Ulf Boström har jobbet som integreringspolitibetjent i Gøteborg siste 16 årene. Han gjorde seg virkelig bemerket tidlig i sommer da han brast ut i spontan gråt foran kameraet til SVT. Da handlet det om ofrene for klanenes trusler og utpressing:
– Klanene har øyne og øre overalt, sa Boström. – De som utpresses av klanene 24/7 tvinges også til å se glade ut når klanen banker på døren. Ofrene er sjanseløse, konstaterte han.
Det var gjengenes skjulte offer som fikk Boström til å ta til tårene. – Enten betaler du eller så står du imot og ditt liv ødelegges totalt, fortalte han om klanenes mafiametoder.
Jentene og æreskulturen
I Gøteborg er det nå etablert 184 nasjonaliteter, det vil si nesten fra hvert land i Verden. Det har skapt segregerte, utsatte områder i byen med et komplekst kriminalitetsbilde. Han sier at byen «er revet i stykker».
– Blant alle våre innvandrere kommer det mennesker med sine religiøse overbevisninger. Vi har alle de fem store verdensreligionene og mange til. Mennesker kommer med sine politiske overbevisninger fra hjemlandet sitt. Om det finnes patriarkalsk kultur, så har man den. Om det finnes æreskultur så har man den. Tradisjoner og så videre. Alt dette beriker Sverige, det er fantastisk. Men det finnes visse deler av dette som ikke er kompatible med svensk lov.
– Om man for eksempel tar æreskulturen, så er det jo ikke hele æreskulturen som er feil, men det som bryter med svensk lov. Det er det vi kaller får æresundertrykkelse og æresvold. Det vi kaller for trusler, vold og mishandling. Den delen av æreskulturen er ikke kompatibel med svensk lov. Den kan ikke sameksistere med svensk lov.
Hvordan synes Boström at politikerne takler æreskulturen?
– Man prater mye, men det blir ingenting gjort.
Boström nevner organisasjonen Glöm aldrig Pela och Fadime, begge æresdrept i Sverige i henholdsvis 1999 og 2002. Boström spør hva har skjedd etter at denne og andre organisasjoner satte flombelysning på æreskulturen. Han fortsetter slik:
– Ja, småjenter lures i vei til hjemlandet, tvinges til å gifte seg med personer som de ikke kjenner. Det er et stort problem. Vi har problemer med æreskulturen og æresundertrykkelsen. Det patriarkalske systemet som setter kvinner og barn, jenter, på en plass der de ikke får sine rettigheter. Svensk demokrati er jo at vi alle skal ha de samme rettigheter.
Dessverre følger ikke reporteren til Sverigebilden opp den alvorlige informasjonen om «et stort problem» med tvangsekteskap av barn i foreldrenes hjemland. Når Boström kaller dette «et stort problem», burde det fått alarmen til å gå i det offisielle Sverige. Hvem er disse jentene? Hvor gamle er de yngste jentene? Hvilke land giftes de bort i? Hva er de konkrete tallene for Gøteborg?
Om gjengene
Boström er også nådeløs i klypa overfor gjengkriminaliteten.
– Det verste vi har i dag det er jo skytninger, knivmord, bomber, granater, automatgevær. Det er jo ikke det Sverige jeg kjenner igjen.
Om gjengkriminalitet sier Boström videre at fremveksten av gjengene siste 20-30 årene har kunnet skje fordi «vi har latt det skje», der han mer enn antyder at det er politisk ledelse og også politiets øverste ansvarlige han har i tankene.
– Vi har latt det skje gjennom vår tillit til dem som er satt til å skape akkurat den tryggheten og tilliten i Sverige, som ikke har hatt tilstrekkelig kompetanse til å gjøre det eller ikke har hatt tilstrekkelig kunnskap.
For å få bukt med gjengkriminaliteten mener Boström man må «ta kommando over politimyndighetens virksomhet, og se til at politibetjentene man tidligere har fjernet kommer tilbake i gatene og på torgene».
Boström vil ha politi ut i de utsatte områdene. De skal skape «tillit, trygghet og respekt» hos innbyggerne der, uansett om det er i skolen, butikker eller i gatene. Boström understreker at innbyggerne i de utsatte områdene vil ha trygghet, «men vi har neglisjert det og skapt den lidelsen og avmakten som de kjenner i dag».