Vi har i flere saker satt søkelyset på voldshendelser i skolen. Vurderer vi ut fra tilbakemeldingene, er problemet langt mer omfattende enn vi skulle tro ut fra mediebildet. Og problematikken er spredt godt utover i landet.
I går tikket det inn en e-post som startet som følgende:
Det er det samme kjøret på <navngitt> skole.
Sønnen min har blitt plaget, spyttet på og angrepet.
Vi velger igjen å anonymisere slike saker, både fordi det handler om unge elever og for å beskytte familien, men i tillegg står mange skoler til halsen i problemer som er lempet over på dem.
Spyttet i ansiktet
Denne skolen ligger i Lørenskog, omtalt av faren som «den forlengede arm» av Groruddalen i Oslo. Så også gjenger derfra er hyppige gjester. Det er ikke så underlig at han omtaler Lørenskog som en forlenget arm av Groruddalen, for i Lørenskog kommuneplan 2015-2026 kan vi blant annet lese følgende:
Netto innflytting til kommunen var størst i aldersgruppene 25-40 år, og det var i stor grad innflyttere bosatt i Groruddalen som søkte seg til Lørenskog. Ønske om en større leilighet eller å bytte leilighet med småhus eller enebolig som er rimeligere enn i Oslo, er en trolig årsak til at Lørenskog kommune har etablerte innvandrermiljøer. Dette er i hovedsak personer som har bodd lenge i Norge, eller andregenerasjonsinnvandrere. Man ser også en trend hvor innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn flytter østover fra Oslo, mens innvandrere med vestlig bakgrunn flytter til Asker og Bærum. Andelen med ikke-vestlig bakgrunn er generelt høy i innvandrerbefolkningen, selv om svensker og dansker også er godt representert.
Det kommer videre frem at de største innvandrergruppene i Lørenskog har bakgrunn fra Pakistan, Polen, Sri Lanka, Vietnam, Iran og Tyrkia. Vi vet også at nettopp alderen 25-40 år er tiden da de fleste får barn, ergo har skolene hendene fulle.
Far forteller til HRS at plagingen av sønnen, la oss kalle han «Jens», begynte allerede i barneskolen og har bare tiltatt. I dag går Jens i 9.klasse. Det er spesielt en gutt på skolen, la oss kalle han «Ahmed», som er ute etter sønnen.
– Jens ble nylig angrepet igjen. Foranledningen denne gangen var at Jens tok en annen elev – som ble sparket – i forsvar. Da fikk han beskjed fra Ahmed om at det ventet juling etter skoleslutt, forteller faren til HRS.
– Jens begynner jo å bli vant til dette, så han mumlet vel noe «ja, ja» og ville gå inn til time.
Men så lett hadde ikke Ahmed tenkt å la han slippe unna nå heller.
– Han spyttet Jens i ansiktet ute i gangen, og fulgte så etter inn i klasserommet hvor han spyttet Jens i ansiktet én gang til.
Hva sa læreren til dette?
– Læreren var ikke kommet enda. Jens fortalte at han bare vasket seg i ansiktet og satte seg ved pulten. Det var siste time denne dagen, forteller far.
Lovnader som ikke holder
Etter timen viste det seg at Ahmed hadde tenkt å gjøre alvor av truslene.
– Ahmed er egentlig en mygg med gjengen sin, forteller far, og fortsetter:
– Gjengen består av litt eldre gutter, og de er nokså mange.
Var det ingen som kunne hjelpe Jens?
– Jens flyktet hjem. Han prøver å unngå bråk. Han vet at det bare kommer til å bli mer, fastslår far.
Men dagen etter orket ikke Jens å gå på skolen. Han ble hjemme, med foreldrenes velsignelse. Foreldrene føler seg hjelpeløse, medgir far. De kontaktet skolen og avtalte et møte dagen etter, der mor, far og sønn møtte.
– På møtet fikk vi høre at skolen var overveldet med utfordrende elever, sier far.
– Men de lovet at vår sønn skulle kunne føle seg trygg på skolen.
Slike lovnader kunne skolen komme med fordi de hadde satt inn betydelige ressurser.
– Skolen hadde «alle instanser» på Ahmed og skulle passe på ekstra godt på vår sønn, sa de. Jens valgte da å bli på skolen denne dagen, forteller far.
Tom verktøykasse
Men det gikk ikke så bra, til tross for «alle instanser» og ekstra oppfølging.
– Det gikk tre timer, så ble han angrepet i kantina av gjengen til Ahmed. Det skjedde helt uprovosert. Jens forsvarte seg, og han og en annen havnet på gulvet. Da ble Jens sparket i hodet av en tredjeperson, forteller far, og fortsetter:
– Skolen er igjen i sjokk og vantro, men de klarer altså ikke å forhindre at det skjer. Skolen er maktesløse og sier utfordringene er så store at verktøykassa er tom. Skolen legger heller ikke skjul på at det hovedsakelig er innvandrerungdom som er den utøvende part, men det er jo forståelig at de ikke kan de si så mye om det.
Har dere anmeldt forholdet til politiet?
– Jeg tok kontakt med forebyggende avdeling i politiet. De sa de skulle ta tak i det og lovet å ringe meg tilbake forrige torsdag. Men så langt har jeg ikke hørt noe fra dem, sier far.
Med andre ord er politiet åtte dager på etterskudd. Kan det være at verktøykassen er tom der også, siden politiet helst vil løse slike problemer med dialog? Imens må altså Jens og alle andre utsatte elever, og fortvilte foreldre, leve i utrygghet. Og dette skjer på våre skoler, skjønner vi hva vi er i ferd med å stelle i stand?
Generelt problem
Jens far fortviler og sier at problemene ikke begrenser seg til skolene. Han forteller at flere barn og unge han kjenner har blitt ranet, truet eller hetset.
– Det er klassisk dominansvold, fastslår far.
– En gutt her var på Triaden (kjøpesenter i Lørenskog, red.) en lørdag formiddag og handlet. På vei hjem traff han på en gjeng med innvandrerungdom. Ble ranet for mobil og lommebok og fikk i tillegg juling, sier far, og fortsetter:
– Mange foreldre er forbannet og frustrert, men vi kan jo ikke ta problematikken åpent opp. Da er det jo vi som er problemet. Kommunen vil jo være så god og flink, de mottok «Mangfoldsprisen» i 2008. Og Romerikes Blad (lokalavisen, red.) tar sjelden opp problemene, og om de gjør det så unngår de konsekvent å snakke om eventuell innvandrerbakgrunn.
– Mange har sikkert også fått med seg at det var skyting på en bil med en person i på Skårersletta her i fjor sommer. Det var visstnok et oppgjør mellom to familier. Men langt færre har nok fått med seg en hendelse ved en skole her samme sommer. Det var fem politibiler tilstede. Politifolka hadde maskinpistoler og fullt utstyr. De satte en gjeng med innvandrere fra midten av 20-åra og oppover på linje. Mediene rapporterte ingenting. En 14-åring ble for øvrig knivstukket på Fjellhamar i fjor sommer, det var et gjengoppgjør. Jeg har barn i barn i ulik alder, da får man høre ting, forteller faren.
– På valgdagen traff jeg et «voksent» ektepar som – slik som meg – har bodd hele livet i Lørenskog, bare enda lengre. Da ble «raseringen» av Lørenskog et tema. De er veldig fortvilet over situasjonen, slik som meg. Fra å være en «enebolig-bygd» til det som oppleves som en gettofisering, og det har skjedd fort. Det bygges enormt med høye blokker og det ender opp med at det nesten bare bor innvandrere der. Vi fikk Lørenskog stasjonsby. Skulle bli så fint og koselig, men de etnisk norske flytter vekk. Nå er det Skårersletta som er bygd ut, og det samme skjer der.
Med andre ord er det lite som tilsier at utfordringene blir mindre fremover. Hvor lenge skal våre nasjonale politikere få lov til å tre over oss en ikke-bærekraftig innvandringspolitikk som skaper så mange problemer? Hvor mye kan vi forvente av våre lærere? Løfter vi blikket vet vi hva som har skjedd i land med høy innvandring, vi trenger ikke se lengre enn til Sverige. Vil den nye rødgrønne regjeringen klare å ta tak i problemene? Hvordan skal de så gjøre det?
Disse problemene klarte gammelmediene å holde unna i valgkampen, men det vi i realiteten gjør er å svikte de unge.