Landene som har signert brevet, er (i alfabetisk rekkefølge) Bulgaria, Danmark, Estland, Hellas, Kypros, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Tsjekkia, Ungarn og Østerrike.
Realiteter
Under overskriften «Tilpasning av EUs juridiske rammeverk til nye realiteter», vises det til de siste hendelser der et stort antall illegale migranter er begynt å ta seg inn i Europa ved å krysse grensen fra Hviterussland til Latvia, Litauen og Polen. De fleste av migrantene ønsker seg videre oppover i Vest-Europa.
De ulovlige grensepasseringene er ansett som en hevn fra Hviterusslands president, eller hersker som mange vil kalle han, Aleksandr Lukasjenko, da EU-kommisjonen har satt inn en rekke merkbare sanksjoner mot landet. Det har generelt sammenheng med Lukasjenkos maktmisbruk overfor egen befolkning, ikke minst i tilknytning til presidentvalget i fjor der han fikk over 80 prosent av stemmene. Det er hans femte periode som president, som han har vært siden 1994. Men det handler også om en reaksjon på at det hviterussiske regimet i mai i år tvang et passasjerfly fra Ryanair ned i hovedstaden Minsk for å arrestere en regimemotstander.
Hevnen fra Lukasjenko er å sørge for at flere fly fra Midtøsten lander i Minsk og derfra sender han migrantene til Europas grenser. Antakelig er dette en copycat fra en annen autoritær leder, Tyrkias presidents Recep Erdogan, som jo nettopp har oppnådd lukrative avtaler – og haugevis med penger – med EU-kommisjonen for ikke å slippe migranter inn i Europa.
EU-kommisjonen er neppe særlig interessert i å bruke nye milliarder av kroner på Hviterussland, men samtidig har ikke kommisjonen vært særlig interessert i fysiske barrierer ved Europas yttergrense heller. Skal man da heller «akseptere» risikoen, også for hybride angrep?
Hybride trusler
I brevet heter det blant annet at for «å sikre Schengen-områdets integritet og normale funksjon, må alle våre våre yttergrenser beskyttes med maksimalt sikkerhetsnivå».
Det er ikke bare den illegale innvandringen forslagstillerne vil ha kontroll på, de viser også til hybride trusler. Slike trusler kan defineres som organiserte, synkroniserte, skjulte angrep på virksomheter og samfunn med et bredt sett av ødeleggende virkemidler. Norske myndigheter omtaler hybride trusler som «statlige eller ikke-statlige aktørers trussel om, eller bruk av, en kombinasjon av politiske, militære og økonomiske maktmidler, samt informasjon og sivile virkemidler for å utnytte sårbarheter, skape uro og oppnå mål».
«Det er ingen klare regler for hvilke handlinger medlemslandene kan ta i tilfelle et hybridangrep preget av en organisert høy strøm av irregulære migranter, tilrettelagt, organisert og/eller presset av et tredjeland for å utøve politisk press, eller i tilfeller av lignende utfordringer», heter det i brevet.
Både den illegale innvandringen og hybride trusler krever felles løsninger på EU-nivå, hevder de 12 landene. De peker videre på at fysiske barrierer ved yttergrensen ikke bare tjener yttergrenselandene, men hele Europa. De krever således at EU-kommisjonen iverksetter og finansierer slike tiltak.
Fravær
Så langt har EU-kommisjonen bare gitt økonomisk støtte til overvåkningssystemer for yttergrenseland, men det hjelper lite å avdekke illegal innvandring hvis en ikke har virkemidler til å forhindre det samme. Men her kommer de innvandringsliberale aktivistene inn med sin påpekning av «retten til å søke asyl».
Som vi har påpekt mange ganger før: asylsinstituttet har spilt fallitt, det må revurderes, helst legges ned.
Ellers kan man bare undre over hvorfor land som mottar svært mange asylsøkere, som Sverige, Tyskland, Frankrike, Spania og Italia, ikke er å finne som undertegnere av brevet. Et slikt fravær hadde vært interessant å få en forklaring på, ikke minst hvilke eventuelle tiltak disse landene mener er bedre?
Det gjenstår å se hva EU-kommisjonen kommer til i sakens anledning, men kjenner vi de rett så må de ha en ny krise i fanget før de begynner å reagere.