Bekymringen for den tiltakende migrasjonen er åpenbart størst blant landene langs EUs yttergrense. Det er da heller ikke underlig, all den tid disse landene er første skanse for migranter som oftest søker seg videre i Europa mot land med bedre velferdsordninger.
Kroatias statsminister tok til orde for å bygge murer og andre former for fysiske sperringer, og også Østerrikes nye kansler, Alexander Schallenberg, støttet Litauens krav om EU-finansiering av infrastruktur ved EUs yttergrenser i form av blant annet gjerder eller droner.
Ber om fysiske grenser
At det ble stort fokus på det som omtales som en hybridkrig fra Hviterussland, må sies å være forventet. Den siste måneden har Polen rullet ut piggtråd langs grensen, og som en del av støtten Ukraina sender til Litauen, skal totalt 100 kilometer piggtråd sendes for installasjon av en fysisk barriere på den litauisk-hviterussiske grensen.
Reuters skriver at bekymringen for migrasjonstrykket fra Hviterussland var stor i fredagens EU-toppmøte.
-De siste månedene har vist at migrasjonspresset ikke gir seg. Det stiger faktisk igjen, sa Østerrikes nye kansler, Alexander Schallenberg.
Litauens president Gitanas Nauseda sa at en fysisk barriere var nødvendig for å forsvare EU på kort sikt mot mulig ytterligere «våpenbasert» migrasjonstrykk fra Hviterussland.
-Ingen vet hva som vil skje i morgen. Kanskje vil det være tre, fire, fem tusen migranter som kommer til grensen samtidig eller prøver å krysse grensen på forskjellige steder … Vi må være handlekraftige, sa han.
Danmark ser også på fysiske barrierer som en løsning, blant annet ved grensen til Hviterussland. Flere land tror at Hviterussland bevisst sender migranter til grensene til EU for å destabilisere unionen.
– Det er helt avgjørende at det er kontroll over den ytre grensen. Hviterussland bruker mennesker på en måte som er umenneskelig og usympatisk på alle måter, sa Andrej Plenkovic ifølge Berlingske.
Behovet for kontroll er åpenbart etterhvert som migrantstrømmen blir stadig større, og frykten for en reprise av 2015 bæres av flere enn de østeuropeiske medlemsstatene.
Tiltakende strøm
EU har skjerpet både asylreglene og yttergrensene siden mer enn en million flyktninger og migranter nådde Europa via Middelhavet for seks år siden. Avtaler med land som Tyrkia og Libya skal holde migranttallene nede, men likevel ser det ut til at stadig flere ønsker seg til attraktive velferdsstater. Reuters har følgende tall over 2021-migrasjonen til Europa.
Bare 5100 migranter ankom Middelhavet så langt i år, viser FN-data, og flere tusen har også kommet til de tre EU-landene som grenser mot Hviterussland – via to av flere ruter inn i blokken.
Men EUs grensebyrå Frontex sa denne måneden at nesten 134 000 hadde forsøkt å krysse blokken fra alle retninger så langt i år, nesten 50% over tallene som ble rapportert for de første ni månedene av 2019, før COVID-19-pandemien.
Luxembourg, Tyskland, Frankrike, Nederland og Belgia tok imot mange flyktninger og migranter som kom inn i blokken siden en økning i uregelmessige ankomster over Middelhavet overveldet unionen i 2015-16.
Belgias statsminister Alexander De Croo sa, ifølge Reuters på fredagens toppmøte, at dette ikke var rettferdig, og ba om både tiltak for å beskytte yttergrensen mot illegal migrasjon og hjelp til flyktninger som søker asyl.
-Alle 27 av oss kan gjøre det sammen, sa han.
Men alle 27 medlemsstater kan umulig bli enige om hva som er solidaritet og hvem man skal ha solidaritet med, og kommentaren går slik sett rett i kjernen på de interne feidene i EU.
Interne feider
Tidligere denne uken utfordret Polen EU-kommisjonen ved å påpeke at EU ikke er en stat, og EU-kommisjonens president, Ursula Von der Leyen, hevdet at Polen utgjør en trussel mot hele EU-samarbeidet, når Polens regjering åpenlyst velger «å se stort på de felles regler» innen unionen og sier at de ikke vil følge alle avgjørelser EU-domstolen kommer med.
De interne feidene i EU, der Polen og Ungarn nekter å være vertskap for menneskene som kommer fra Midtøsten og Nord-Afrika for å hjelpe EU-landene i sør og de rike destinasjonene, ser ut til å ha preget også fredagens toppmøte i noen grad, der statsministeren i Luxembourg ifølge Reuters oppfordret til å ivareta menneskerettighetene.
-Disse menneskene blir ikke behandlet verdig, heller ikke av forskjellige europeiske land, sa Xavier Bettel.
-En ryddig migrasjon må forbli mulig. Vi må finne den rette balansen, skal han ha sagt videre, gjengir Reuters.
Å finne en fellesnevner for den balansen kan derimot bli vanskelig, men den mest åpenbare fellesnevneren er en større europeisk vilje til grensevern enn hva som var realiteten i 2015. Og mens migrasjon vil fortsette å være en het potet på EUs toppmøter også i tiden som kommer, er det verdt å grunne over at våre egne ankomsttall i hovedsak er basert på hvor mange migranter som stoppes av andre staters grenser. Også vi er avhengige av at EUs yttergrense voktes.