Kristina Sundquist, professor i allmennmedisin ved Lunds universitet har drevet forskning i over 20 år. Da hun og hennes team tidligere i år publiserte forskningsrapporten Sweedish rape offenders – a latent class analysis, fikk rapporten stor oppmerksomhet på grunn av funnene.
Etter å ha studert mer enn 3.000 dommer i voldtektssaker avsagt mellom 2000 og 2015, gjør forskerne en iøynefallende oppdagelse: De fleste domfelte gjerningsmennene er innvandrere, oppsummerer Samnytt.
Ifølge Sundquist var funnet om antallet utenlandsfødte gjerningsmenn blant utvalget tilfeldig, men at det var «bemerkelsesverdig».
– Det var et bifunn. Målet med studien var å ta med alle voldtektsmenn og karakterisere dem ved hjelp av en latent klasseanalyse. Da var ikke innvandrerbakgrunn tatt med som variabel i analysen, men vi ønsket å se om de hadde mye annen kriminalitet, sosial uhelse, sosiale ytelser med mer, sa professor Kristina Sundquist til Samnytt tidligere i år.
Uetisk
Ikke uventet fikk funnene, som viste blant annet at nesten 60 prosent av alle voldtektsdømte i Sverige i løpet av årene 2000 til 2015 hadde utenlandsk bakgrunn, stor medieoppmerksomhet. Men det var ikke den eneste oppmerksomheten studien utløste. I juni i år kom Overklagenemnda for etisk vurdering (ÖNEP) på banen, og hevdet at forskningen manglet etisk tillatelse.
I juni i år anmeldte ÖNEP studien, i og med at mangel på etikktillatelse er i strid med etikkprøveloven. Anmeldelsen ble henlagt, men ÖNEP har nå bedt om en overprøving av påtalemyndighetens beslutning om ikke å iverksette etterforskning.
– Vi mener at de riktignok har hatt en etikkvurderingstillatelse, men den inkluderer ikke de sensitive personopplysningene som de bruker i publikasjonen, som vi har slått hardt ned på, sier Jörgen Svidén, kontorsjef i ÖNEP til svenske til det svenske legemagasinet.
Han er kritisk til aktors beslutning om ikke å iverksette etterforskning, og har derfor bestemt seg for å presse ytterligere på for at forskerne skal etterforskes.
– Aktor sier at det ikke er grunn til å anta at det er begått en forbrytelse som faller inn under offentlig påtale. Det er veldig merkelig. Derfor har vi levert anmeldelse, sier Jörgen Svidén til legemagasinet.
At forskningen skulle bli ansett å være så uetisk at den ble gjenstand for etterforskning, framstår nesten ufattelig for professor Kristina Sundquist. Hun og hennes ansatte ikke hadde noen anelse om at forskningen kunne beskyldes for å mangle tillatelse.
– Forskergruppen vår har i mer enn 20 år jobbet med de unike registerdataene som finnes i Sverige. I alle disse årene har vi vært svært nøye med å søke om etikktillatelse for alle våre studier. Så denne gangen også. Vi vurderte at vi hadde en gyldig etikktillatelse, med de endringene som vi hadde søkt om hos etikkkomiteen og fått godkjent, sier Kristina Sundquist til legemagasinet.
Risikerer tiltale
Sundquist sier at hun først ble sjokkert over anmeldelsen, men at hun ble beroliget da saken ble henlagt.
– Jeg ble selvfølgelig beroliget med at aktor raskt valgte ikke å sette i gang etterforskning, men avsluttet saken. Nå fikk jeg beskjed om at klagenemnda ba om gjenåpning av anmeldelse og det er klart at det nesten er enda mer sjokkerende. Dette er en veldig alvorlig situasjon for meg, sier forskeren til legemagasinet.
Men funnene anses altså så uetiske at Overklagenemnda mener tiltale er eneste måte å få bukt med «ulovlig forskning». ÖNEP, som har hatt tilsyn med etikkvurderingsloven siden januar 2020, håper at påtalemyndigheten vil ta en beslutning om å sette i gang etterforskning av saken.
– Hvis ikke engang forskning uten tillatelse fører til at påtalemyndigheten setter i gang en forundersøkelse – hva skal de gjøre? sier Jörgen Svidén til legemagasinet.
Legemagasinet besvarer ikke spørsmålet, men svaret bør være at tall ikke kan være uetiske. Men det kan de altså være – i alle fall i Sverige.
Skadelig for all forskning
Å sette «etiske» begrensninger på hvilke tall som som er tillatt å publisere innen forskning, også det som er bifunn og så utslagsgivende som i dette tilfellet, er i praksis å endre hele forskningsfeltet fra å handle om målbare variabler til å handle om eventuelle såre følelser. Men langt verre er det at forskningsfunn effektivt kan anmeldes og dermed «avskiltes» som ugyldige, til tross for at de er korrekte.
Samnytt har fått tilgang til Overklagenemndas notater.
I undersøkelsesmaterialet blir forskerne også kritisert for ikke å være tilstrekkelig vurderende ved å forklare hvordan forskningen deres skal «redusere utenforskap og bedre integreringen».
Etikknemnda legger dermed til grunn at det er uetisk å publisere forskning som kan oppleves ubehagelig for innvandrere.
– Det er en studie hvor vi bruker et stort antall variabler, hvor fødeland er ett, for å beskrive voldtektsdømte. Det overordnede formålet med studien var å utvikle ny kunnskap som kan brukes i det forebyggende arbeidet, sier Kristina Sundquist til legemagasinet.
Men overordnet er hun bekymret for hvilke signaler nemnda sender til forskningsmiljøene generelt.
– Det kan hende at klagenemnda ikke er enig i måten registerforskere bruker registrene på i dag. Mange forskere i Sverige er nå usikre på hva som gjelder, sier hun til legemagasinet.
Innebærer dette at forskning i Sverige med funn som peker på innvandrergrupper, uten at forskerne på forhånd har noen hypotese om det, må innhente en ny etikktillatelse? Eventuelt sensurere bort egne funn?