Det vekker ingen forundring når politiet opplyser at de to «Bærumsmennene», som nå er siktet for drapet eller medvirkning til drap på norsk-somaliske 20 år gamle Hamse Hasi Adan 7. oktober, har innvandrerbakgrunn. Det som derimot bør vekke forundring er politiets raske påpekning av at drapet ikke har noe å gjøre med brødrenes tid som IS-krigere, sågar terrordømte sådanne.
Brødrene Avdyli ble i 2016 de første i Norge som ble dømt etter den nye terrorparagrafen. Ifølge VG ble Valon Avdyli (35) dømt for deltagelse i terrororganisasjonen IS, mens Visar Avdyli (32) ble dømt for å ha forsøkt å ha gitt materiell støtte til IS gjennom en tredje bror, Egzon Avdyli.
Politiet har ikke hatt direkte kontakt med de etterlyste brødrene, som forlot Norge 9. oktober med fly til hovedstaden Pristina i Kosovo, men påpeker likevel at de ikke ser noen sammenheng mellom tidligere domfellelser av IS-brødrene og drapet på Mortensrud.
Med andre ord: å være IS-sympatisør og drepe eller være delaktig i et drap på en ung mann på 20 år på Mortensrud i Oslo, er ikke noe som kan vurderes i sammenheng?
Det er fremdeles så tidlig i etterforskningen at informasjonen politiet gir om antatte motiver neppe ville vært gyldige i retten. Men likevel gir de denne informasjonen.
Rask avskrevet konvertering
Konstateringen av at IS-fortiden til brødrene ikke har noen sammenheng med drapet, er ikke ulikt Kongsbergpolitiets raske avskrivning av siktedes konvertittbakgrunn. Og det bare kort tid etter at fem tilfeldige mennesker ble stukket til døde i byen, på kort tid, og med så ufattelige skader at helsepersonell ikke hadde sett verre. Fokus på pil og bue er erstattet med stikkvåpen. Ikke mange steder svirrer ryktene mer enn på Kongsberg. Mange har sett eller erfart noe, mange har behov for å snakke om det, men likevel holder politiet kortene tett til brystet. Dette for ikke å påvirke vitner, sies det. Det kan være at den offentlige tausheten påvirker enda mer, for det gir fri flyt av informasjon i de lukkede fora og private hjem.
Men akkurat det med islam, det er politiet nå blitt eksperter på.
Slik omtalte politiinspektør Per Thomas konverteringshypotesen etter pressekonferansen på spørsmål fra mediene, om hva konkret som gjør at politiet kan slå fast at hypotesen om konverteringen er svekket.
– Vi har ikke slått fast noe. Vi har sagt at en av våre hypoteser er på én måte svekket. Det er en vesensforskjell. Så vi holder hypotesen åpen, men vi mener den er svekket. Og det bygger for så vidt på det jeg sa («siktede har gjort undersøkelser rundt konverteringen, men vi kan ikke se at han har gjennomført», red.) at han nok har gjort noen undersøkelser rundt dette med islam, men ikke har på en måte gjennomført eller praktisert.
– Hva mener du med «gjort undersøkelser rundt islam»?
– I det begrepet legger jeg at han har gjort undersøkelser.
Men hva består egentlig en konvertering i? Er det ikke nettopp den «atmosfæriske jihadismen» som anses å være den største trusselen i dag?
Gilles Kepels advarsel
Den franske terroreksperten, Gilles Kepel, advarer mot en ny fase av jihad; en «atmosfærisk jihadisme», der isolerte, psykologisk svake individer utfører terrorangrep på bakgrunn av islamistisk propaganda på internett.
Islamismeeksperten oppsummerer de tidligere tre fasene av moderne jihad: i årene 80-90-tallet var det jihad i blant annet Afghanistan og Algerie, mens det ved årtusenskiftet var al-Qaida som var førende. På 2010-tallet vokste IS, Den islamske staten, fram.
– Vi er vitne til fremveksten av en fjerde fase: atmosfærisk jihadisme, der isolerte, psykologisk svake individer tar grep fordi de suger til seg propagandaen som formidles på internett av «sinte entreprenører» som utpeker mål, sier Kepel.
– Den atmosfæriske jihadismen unnslipper etterretningstjenestene, fordi det ikke er noen materiell kobling mellom de som presser på for handling og de som handler, påpeker Kepel.
Det har ingenting med islam å gjøre, synes å være politiets mest gjennomgående mantra i tidlig etterforskningsprosess etter handlinger andre mennesker har måttet bøte med livet for. Men hvordan kan de vite det så tidlig? Har de virkelig rukket å sikre alle former for bevis?
Tankegods
Denne tilnærmingen til alvorlig kriminalitet kan ikke sies å være ny, den har snarere vist seg å bli normativ etter krigen i Syria. Mens nordmenn har blitt oppfordret utallige ganger til å ta et oppgjør med tankegodset til Anders Behring Breivik etter hans groteske massedrap på Utøya og bomben i regjeringskvartalet, finnes ingen vilje til å adressere det tankegodset som ligger bak andre terrorhandlinger eller terrorliknende handlinger.
Hva berøringsangsten grovt sett bunner i er ganske sikkert ønsket om ikke å stigmatisere muslimer, mens å stigmatisere innvandringspolitiske kritikere er fullt lovlig. Ikke bare er det lovlig, det ser ut til å være en villet form for pålagt allmenndannelse av folket.
Ganske nøyaktig 100 personer dro fra Norge for å tilslutte seg IS. Majoriteten av dem hadde utenlandsk opprinnelse, mens konvertitter til islam med norsk opprinnelse også var blant dem som dro. Konvertittene var faktisk overrepresentert, dersom vi ser på PSTs opplysninger. Når selv etniske nordmenn vil bruke terror for å oppnå det «ideelle samfunn», et shariastyrt kalifat, skulle man tro at den kollektive viljen til et oppgjør med tankegodset var mulig å etablere i det offentlige ordskiftet, men den gang ei.
Hvordan kunne terrordømte brødre gå fritt i gatene og drepe eller bidra til drap på en ung mann? Dommene brødrene fikk var på henholdsvis 4,5 år og 8 måneder. Med mulighet for løslatelse etter 2/3 av sonet straff, jamfør straffegjennomføringsloven § 42, har disse to allerede vært løslatt en stund.
Nære krets
På Kongsberg blir den drapssiktede Bråthens familiebakgrunn, handlinger, helse og tanker tillagt stor etterforskningsvekt. Det samme synes ikke å være gjeldende for brødrene Avdyli, som beviselig har ekstrem voldskapasitet ved å tilslutte seg den mest groteske terrorgruppen verden har sett i moderne tid. Ser man nærmere på brødrenes nære krets, kan det utvilsomt finnes informasjon av interesse.
Journalist Øyvind Thuestad skriver følgende:
De to brødrenes onkel ble i juni dømt til fem års fengsel for terrorfinansiering. Document fulgte rettssaken, som gikk for i Oslo tingrett i vår.
44-åringen fra Montenegro var tiltalt sammen med en 32-åring fra Syria. I chattemeldinger skrev 44-åringen at han så IS-videoer sammen med sin 14-årige sønn, som skal ha kommentert at «man [skal] kappe hodet med kniv av de vantro».
Retten «kan ikke se noen formildende omstendigheter», het det i dommen, hvor man viste til chattemeldingene. Den 44-årige norske statsborgeren ble dømt for å ha sendt 465.000 kroner til den kosovanske IS-krigeren Arben Hasani i Syria.
Vitner ikke dette om eksponering for ekstremt tankegods over en årrekke? Finnes det virkelig ingen kopling mellom oppvekst i slik hatideologi og et utført drap? Er det «helt tilfeldig» at disse to brødrene også er brødre av Egzon Avdyli, tidligere talsperson for Profetens Ummah, som ble drept i kamper i Syria? Har ikke disse forbindelsene noe som helst å si? Finnes det virkelig ikke et bindeledd til å drepe nok et menneske for brødrene Avdyli?
Høyst sannsynlig finnes det gode grunner til både å se på Bråthens eventuelle konverteringsmotiver og påfølgende eventuelle inspirasjon, og brødrene Avdylis ideologi, før politiet avviser islam som inspirasjonskilde. Ofte er motiver sammensatt av inntrykk formet til en drapsvillig logikk når det er snakk om vilje til terror og drap.
For det kan ha noe med islam å gjøre, tankegodset ligger der, selv om det også kan tilskrives psykiatri. Det er bare ikke tatt noe «offentlig oppgjør» med det.
Forsidefoto: HRS på Kongsberg i Hyttegata, der fem personer ble drept.