Frankrike tynges mer og mer av islamisering. Den algeriske forfatteren, Boualem Sansal, setter ordene på utviklingen:
– Der islam tar grep, der blir islam for alltid. Islamismen er basert på islam, som ingen har lov til å kritisere. Men i deres land spiller islam også en rolle i demokratiet og i utøvelsen av lovverket. Islamismen utnytter disse verdiene. Ettersom demokratiet respekterer alle meninger, fra ytre høyre til ytre venstre, er demokratiet også forpliktet til å respektere islam. Alle dem som ikke begår angrep eller voldelige handlinger er, i prinsippet, beskyttet av rettsstaten. … Det er nødvendig å bekjempe islamismen fra begynnelsen av. Fordi den er som fukt i huset. I begynnelsen er trusselen usynlig, den trenger seg inn i veggene som litt etter litt smuldrer opp. Når du erkjenner det, er det for sent, du må rive ned alt for å rydde opp. Det blir et umulig oppdrag. Frankrike er på stadiet der hun nettopp har oppdaget at islam eroderer hjemmet hennes.
Kritikk fra både høyre og venstre mot islamiseringen
Éric Zemmour, som kan bli Frankrikes president neste år, har sagt det kanskje i enda sterkere ordelag: «I 2050 vil vi være et halvt islamsk land, i 2100 vil vi være en islamsk republikk», ifølge Zemmour. Endog venstresiden i fransk politikk ved Jean-Luc Mélenchon, spådde samme type scenario, og kalte det «kreolisering innen 2050».
I boken Grand Manipulateur, avslører journalisten Marc Endeweld hva Frankrikes president Emmanuel Macron sier privat om de spørsmålene om innvandring:
«De ansatte i Elysée har betrodd meg at Macron de siste månedene, spesielt i spørsmålet om immigrasjon, ikke har nølt, foran kollegene sine, med å ta opp Éric Zemmours formuleringer om den store utskiftningen. Han er besatt av det».
Først jødene, deretter alle ikke-muslimer. Dette er hva islam gjør med et fritt demokrati som det norske eller franske. I Seine-Saint-Denis ved Paris har 80 prosent av jødene forsvunnet de siste 20 årene. Av sikkerhetsgrunner har en stor andel jødiske barn forsvunnet fra den offentlige skolen. Dette er et fransk nederlag, ikke et jødisk, for det som i dag truer jødene vil true franskmennene i morgen.
Frankrike anslås å ha rundt 500 «sensitive» områder. Den franske historikeren Georges Bensoussan, formulerer dette faktumet slik: «For å si det rett ut, snakker vi om flere millioner mennesker som er underlagt islamistisk lov.» 150 områder sies å være underlagt totalitær islam. Vanlige folk er underlagt islamistene. Det man ser i slike områder er narkotikahandel, aggresjon, vold, og spenninger mellom ulike raser. Dette kalles også lovløse områder.
Den islamske, franske byen
Byen Trappes, som ligger vest for Paris, har 32.000 innbyggere. Hold deg fast; 70 prosent av innbyggerne er muslimer tilhørende 40 – 50 ulike opprinnelsesland. De fleste er født i Trappes, og gatene bærer preg av hijab og klesdrakter fra Midtøsten. Underkastelsen er komplett. Kirken i byen kan ikke konkurrere med byens fem moskeer.
Annenhver uke etableres det en ny moské i Frankrike mens nok en kirke legges ned. På slutten av 90-tallet var det rundt 200 moskeer i Frankrike. I dag er antallet over 2.500 moskeer. Med dagens tempo vil Frankrike huse 10.000 moskeer ved utgangen av dette århundret.
Generaler, offiserer og soldater sendte sjokkbølger inn i den franske befolkningen sent i april i år. I et åpent brev ble det i klare ordelag advart om kommende borgerkrig:
Frankrike er i fare, flere dødelige farer truer landet. Vi, som selv er i alderspensjon, forblir soldater i Frankrike, kan under de nåværende omstendighetene ikke være likegyldige til vårt vakre lands skjebne, åpnet generalene.
På samme tid kom det en klar melding fra folket til president Macron: 73 prosent av Frankrikes befolkning frykter at landet «faller fra hverandre». Hele 45 prosent sier rett ut at de forventer en kommende borgerkrig.
Frankrikes nest største by, Marseilles, har en muslimsk befolkning på minimum 25 prosent. Barn som fødes av ikke europeiske foreldre har eksplodert i urbane strøk i hele Frankrike og forårsaker en historisk demografisk omveltning. I løpet av siste 20 årene har andelen barn som fødes med minst én utenlandsfødt forelder økt med 63,6 prosent. Barn som fødes av to foreldre som er født i utlandet, har økt med 43 prosent. Antallet barn som fødes av to franske foreldre har sunket med 13,7 prosent i samme 20-årsperiode. Studien avslørte også at innvandrerkvinner generelt har en fødselsrate på 2,73 barn, sammenliknet med 1,9 barn for innfødte kvinner. Går man på nasjonalt nivå viser det seg at kvinner fra Tunis, Algerie, Marokko og Tyrkia har høyere fødselsrate i Frankrike enn i opprinnelseslandene, henholdsvis 3,5, 3,6, 3,4 og 3,1.
En tredjedel av Lyons befolkning har bakgrunn fra den islamdominerte verden. 18 prosent av alle nyfødte i Frankrike har nå et muslimsk navn. På 60-tallet var det tilsvarende 1 prosent.
En ustoppelig oppløsning
Kommunen Saint-Denis beskrives som plaget av et prosjekt med mål om å innføre politisk islam. En innbygger der beskriver nå kommunen ideologisk som det samme som han for 25 år siden flyktet fra i Algerie. «For islamistene er det et spørsmål om å islamisere moderniteten, ikke å modernisere islam», sier han. I en lekebutikk i kommunen finner man fullstendig tildekte dukker. På biblioteket i samme gate er hyllene fulle av jihad-litteratur, som eksempelvis om hvordan homofili skal straffes. – Kast dem fra den høyeste bygningen og avslutt med å steine dem.
Islamiseringen har gått så langt at det praktisk talt er umulig å stoppe prosessen med sosial og kulturell oppløsning. Det er på dette punktet den algeriske forfatteren Sansal mener Frankrike nå er ekstremt nær. Utmattet og motløs nærmer Frankrike seg en form for underkastelse. Man prøver å tilfredsstille fienden, gi fienden mer og mer territorium, ettergi fiendes befalinger og til slutt ende opp med å bli fiendens advokat. Mens forfatteren, Alain Finkielkraut, mener hele den franske prosessen minner om et teselskap ombord på Titanic.
«Isfjellet ligger foran Frankrike», kommenterer den italienske journalisten og forfatteren, Giulio Meotti. – Neste år vil Frankrike bestemme seg for å prøve å redde seg selv eller fortsette å synke. Uansett vil landet utløse en tsunami som ikke vil stoppe ved landets yttergrenser, men som vil overstrømme hele Vest-Europa.
Tar Norge denne advarselen så alvorlig som den er? Neppe, for fremdeles er ikke islams uforsonlige og udemokratiske kjerne et tema for politisk ledelse. Det blir sannsynligvis fire nye år med tornerosesøvn, mens islams makt fritt og uforstyrret får fortsette å spise av Norges kultur.