Å være president i Tyskland innebærer ikke den samme makten en amerikansk eller fransk president har. Men som president er man uansett en frontfigur i offentligheten.
Nettopp derfor vekker det – mildt sagt – oppsikt og debatt i Tyskland at Aydan Özoguz er en kandidat for sosialdemokratene til å bli forbundsrepublikkens president.
Støtte til terrorgruppe og Iran
Det vekker ikke oppsikt fordi Özoguz har tyrkiske røtter. Det som sjokkerer den tyske befolkningen er de rabiate holdningene hun har tilkjennegitt: islamistiske sympatier og hat til Israel. I tillegg har hun bånd til terrorgruppen Hizbollah og har støttet Irans mullahdiktatur.
I 2009 deltok hun i en demonstrasjon sterkt preget av ekstreme krefter. Demonstranter viftet med Hizbollahs fane og det ble ropt antisemittiske slagord. Enkelte deltakere gjorde endog nazihilsen.
Nå har Özuguz funnet følgende forklaring på deltakelsen sin i demonstrasjonen: hun hadde inngått en arbeidsdeling med ektemannen. Han gikk på en manifestasjon for jødene, mens hun altså deltok i den islamistiske demonstrasjonen for «å holde et øye med den», heter det.
Som Ralf Pittelkow skriver det i Den korte avis: «Det lyder unektelig som en røverhistorie fra en person som er kommet under press fordi hun har vært involvert i islamistiske aktiviteter.»
Det er mer å ta av. I 2016 gjennomførte tysk politi razziaer mot en salafistisk organisasjon. Da anklaget Özoguz myndighetene for «vilkårlig å trenge inn i moskeene». Det hun hoppet bukk over i sitt utspill var at et stort antall personer fra dette salafistiske miljøet hadde havnet som IS-krigere i Syria og Irak.
Özoguz vakte også oppsikt da hun advarte mot at men la ned et generelt forbud i Tyskland mot barnebruder!
Dette er altså den mulige neste tyske presidenten.
Det hører med til historien at Olaf Scholz, den sosialdemokratiske lederen som kan bli Tysklands neste kansler, støtter og beskytter Özoguz.
Flere islamister inne i varmen
Det har også vakt oppsikt i Tyskland at andre med, pent sagt, islamistiske tilbøyeligheter, har karret til seg sentrale posisjoner i landet. Nemi El-Hassan ble utpekt som programleder og studievert i den store offentlige tyske TV-stasjonen, WDR. Så ble det avslørt at også hun hadde deltatt i en demonstrasjon som støttet Hizbollah. Da dette ble kjent og bråket var i gang, gikk hun ut i mediene og sa at hun erkjente at hennes deltakelse var feil.
Men det var først da avisen BILD avslørte El-Hassans rabiate synspunkt at hun plutselig kom på bedre tanker. Da understreket hun at hun aldri hadde angrepet jøder fysisk. Det i seg selv er jo meget avslørende. El-Hassan ble deretter omplassert internt i fjernsynsstasjonen.
En tredje kjent islamist, Fayza-Yasmin Ayhan, er ansatt av et annen stort fjernsynsnettverk, ZDF. Hun er kjent for sitt Israel-hat og vil ha Israel radert ut av kartet. I sosiale medier har hun gjort seg bemerket med karikaturer av jøder med krum nese.
Hvorvidt det er Tysklands nazi-fortid og derav redsel for ikke å være politisk korrekte som gjør at de slipper islamister inn i varmen, er jo et sentralt spørsmål. Men tatt jødeutryddelsen i betraktning, så burde det jo vært motsatt: at man avskyr alt og alle som kan knyttes til antisemittisme og utslettelse av Israel.
Den korte avis, som blant annet støtter seg på Die Welt.
Forside: Fotomontasje HRS