For ti år siden var Laila Makboul hospitant ved den norske ambassaden i Saudi-Arabia, en rolle hun hadde frem til 2014. Ambassadøren da var Carl Schiøtz Wibye, nå kjent for sine bøker, Terrorens rike. Hvordan en voldelig sekt fra den arabiske ørkenen radikaliserte islam, og Et vaklende Europa. Vår skjøre sivilisasjon sett fra øst. Bare uker før Wibye gikk av med pensjon i 2014, sendte hun et et varsel til Utenriksdepartementet (UD) der hun hevdet at Schiøtz Wibye hadde trakasserte og diskriminerte henne på etnisk og religiøst grunnlag. Kort fortalt er bakteppet at Makboul er muslim og bruker hijab, noe hun mener ambassadør Schiøtz Wibye ikke respekterte.
Klassekampen har forbarmet seg over trakasseringen og diskrimineringen Makboul hevder å ha vært utsatt for. For selv om Carl Schiøtz Wibye har avvist at noe slikt har funnet sted, så veier ikke hans ord like mye som Makbouls. Schiøtz Wibye har hevdet at påstandene fra Makboul handler om at hun ønsker å stoppe all kritikk av islam.
I dagens avis blir vi minnet om at Makbouls varsel «ikke ble fulgt opp før Klassekampen skrev om saken i fjor». Da skal UD ha engasjert advokatfirmaet Wiborg Rein for å granske dette varslet.
Konklusjon: Det er ikke funnet grunnlag få å konkludere med verken diskriminering, systematisk mobbing, forskjellsbehandling eller trakassering av varsler over tid.
UD har dermed satt sluttstrek for saken. Det har derimot ikke Klassekampen. Hva er det som driver avisen?
Leit – for hvem?
Laila Makboul er i dag ansatt som postdoktor ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo i samarbeid med American University i Kairo. Det fremkommer at hennes akademiske interesser handler om kvinner og islamsk diskurs og praksis, islamsk intellektuelle historie, dekolonial tankegang i Midtøsten, Saudi-Arabia, islamisme og salafisme, feminisme og antifeminisme.
Carl Schiøtz Wibye er pensjonist og altså forfatter, blant annet med kritikk av radikal islam i saudisk drakt som saudierne har eksportert verden over, inkludert Norge.
Faksimile fra KKs førsteside på nett
Vi kan trygt slå fast at Makboul og Schiøtz Wibye står langt fra hverandre når det kommer til islam. For der Makboul prøver å snakke opp Saudi-Arabia og deres islam, trekker altså Schiøtz Wibye det ned.
Men Klassekampen synes å ha valgt side. Den hijabkledde Laila Makboul fremstilles som et offer, Schiøtz Wiby kan derimot slenges under bussen.
Under overskriften, «Saken er beklagelig», i selve saken, og på forsiden, «Leit for UD», fokuserer Klassekampens Åse Brandvold på at «UD i dag mener at det var uheldig at saken ikke i større grad ble fulgt opp i 2014». Ja, det er uheldig – uheldig fordi Klassekampen og Makboul fortsetter å prøve å sette Schiøtz Wiby i et dårlig lys. Men én ting er nå at Makboul åpenbart ikke liker kritikk av islam, men hvorfor er Klassekampens Brandvold på samme linje?
Nå er rapporten feil
Klassekampens sak gjengir påstandene som Makboul har rettet mot Schiøtz Wiby.
Vi får høre at «allerede på Makbouls første dag ved ambassaden i Saudi-Arabia ble hun møtt med en ambassadør som ga tydelig utrykk for at han mislikte at hun brukte det muslimske hodeplagget hijab». Fra første dag altså, men den sylskarpe, dyktige feministen brukte likevel tre år før hun varslet?
I tillegg forteller Makboul at hun opplevde at Schiøtz Wiby «nedvurderte henne og trakk hennes vurderingsevne som student i tvil fordi hun var muslim». Han skal også ha advart henne mot å misjonere – det skal ha skjedd under deres første møte.
Til tross for at UD har satt sluttstrek så fortsetter Brandvold å koke suppe på spiker. For nå mener Makboul at granskningen advokatfirmaet Wiborg Rein har gjennomført ikke er bra nok. Hun sier til Klassekampen at «hun i flere steder i rapporten ikke kjenner seg igjen i måten advokatfirmaet har gjengitt henne på, noe hun finner ubehagelig». Det er vel å tro at dette er mest ubehagelig for den tidligere ambassadøren, men islamkritikere får bare tåle å bli fremstilt i et grelt lys?
Hun mener rapporten fragmenterer hendelser, som må leses i kontekst, til det ugjenkjennelige, for deretter å trekke konklusjoner om at de ikke finner grunnlag for diskriminering.
– Det vitner om manglende forståelse for problematikk knyttet til islamofobi og rasisme, sier hun.
Personlig mener jeg dette vitner om noe helt annet, men som kjent er muslimer «offer», uansett tydeligvis.
Fortaler for Saudi-Arabia
At Makboul liker «å pynte på diktaturer» har hun vært kritisert for tidligere, endog av en SV-er, Andreas C. Halse. I 2015 tok Hasle til motmæle mot et innlegg Makboul hadde på NRK Ytring der hun skjønnmalte Saudi-Arabias generøsitet overfor flyktninger. Hun mente det er et for ensidig negativt bilde av det islamistiske regimet i Saudi-Arabia. Halse tillot seg «å holde tilbake min entusiasme» og viste til gjestearbeidernes situasjon i landet, at landets lovverk klassifiserer ateisme som terrorisme og straffer frafall fra islam med døden, praktisering av streng kjønnsapartheid som fratar kvinner menneskerettigheter, om strengt regulerte kleskoder, og om landets straffemetoder som inkluderer korsfestelser, halshugging, amputasjon og steining.
Men ingenting av dette syntes å gå nevneverdig inn på Makboul. I 2017 bemerket Makboul seg ved å hevde at «populære saudiske kvinner vil ha tradisjonelle kjønnsroller». På universitets nettside kunne vi lese:
– Mange høyt utdannede kvinner ønsker å ivareta tradisjonelle kjønnsroller, samtidig som de har en veldig aktiv livsstil utenfor hjemmet. De opplever den sekulær-liberale feminismen i vestlige land som en trussel mot livsstilen deres, fordi de mener den undergraver kjernefamiliens verdi i samfunnet, sier hun.
Hun hevdet også følgende:
– Mange konservative saudiere er skeptiske både til Vesten og til mer liberale saudiere. Man ser sterke personangrep i den saudiske samfunnsdebatten og en økende polarisering. Dette er ødeleggende og bidrar til enda større motsetninger, sier Makboul.
I samme intervju viste Laila Makboul til overnevnte innlegg signert Hasle, da i et avsnitt hvor hun sier at hun har «opplevd fordommer i Norge».
Ved et par anledninger har hun skrevet debattinnlegg der hun, etter egen mening, har forsøkt å nyansere bildet av Saudi-Arabia i norske media. Hun har blitt møtt med anklager om å være muslimsk ekstremist, og hun har også fått høre at hun «pynter på diktaturet».
– I stedet for å lytte til hva folk har å si, er vi svært raske til å sette merkelapper på hverandre. Merkelappene avgjør om vi vil kritisere eller støtte personens meninger, sier Makboul.
Hva tenker Makboul om merkelappene islamofobi og rasisme som hun forsøker klistre på Schiøtz Wiby?
Forside: Fotomontasje HRS