Jeg var nylig på landeveien i et ærend for HRS og holdt på å ende i grøfta. Mer intens propaganda for islam og den visstnok fortreffelige Muhammed, har jeg nemlig knapt hørt før i statskanalen, P2. NRK går salafistene i Islam Net en høy gang.
I programmet Kompass var det legen og samfunnsdebattanten, Mohammad Usman Rana, som fikk hele showet i en halv time. Planen var, sa programleder Marta Våge innledningsvis, å snakke om Muhammeds bursdag, men grunnet drapene på Kongsberg skulle først Rana få kommentere dette.
Hvordan har det vært å være norsk muslim den siste uken? spør Våge
– For muslimer er det alltid litt vanskelig når det skjer et angrep av den type, fordi muslimer er alltid redde for at det skal være en muslim som kanskje står bak, og slik var det også veldig mange muslimer som fryktet i 2011 da 22. juli skjedde. Så muslimer har definitivt holdt pusten, sier Rana.
Er han muslim?
For ikke å gå fullstendig i offerrollen legger han til dette: – Så må jeg være veldig tydelig på at dem det er tristest for, er de som er ofre, og lokalsamfunnet på Kongsberg, så dette er en ekstra sidedimensjon av hele saken. Så for meg er det viktig at det uansett ikke blir et fokus på muslimer. Fordi det det er viktig å holde fokus på, det er selvsagt ofrene og deres pårørende.
Rana er misfornøyd med at det tidlig kom frem at drapsmannen er en konvertitt. Ja, han stiller også et spørsmål ved hvorvidt det er mulig at Espen Andersen Bråthen faktisk var muslim:
– Det er litt uheldig at dette med konvertitt fikk et sterkt fokus tidlig. Man fokuserte kanskje mindre på gjerningspersonens psykiske lidelser og helsebakgrunn. Fokuserte mer på at han i en video hadde sagt at han hadde konvertert til islam. Og selve videoen, jeg har sett den, den var jo ganske merkelig, usammenhengende. Og han kalte seg selv budbringer. Og det å kalle seg selv budbringer er jo ikke typisk islamsk, typisk for muslim å si. For en budbringer er et begrep som vanligvis er forbeholdt profeter i den islamske tradisjonen. Så kommer det frem at han i den lokale moskeen i 2017 hadde sagt at han hadde fått en åpenbaring fra oven. Det er jo ikke akkurat veldig islamsk å si, at en som ikke er profet har fått en åpenbaring fra oven. Det bryter med alt som har med islam å gjøre.
– Jeg er veldig glad for at det nå kommer frem at det kanskje handler mer om psykiatri enn religion. Men det er klart at man skal ta muslimsk ekstremisme på alvor, men man skal ikke ha et automatisk fokus på religion hvis en eller annen gal person sier at han har konvertert og ikke har praktisert islam. Så bør det være mer fokus på andre forhold ved det mennesket enn at han angivelig har konvertert til islam.
Har Rana noensinne – eller NRK – vurdert hvorfor det er umulig for en person, syk eller ikke syk, å konvertere til kristendommen og deretter begå terror i passifisten Jesus sitt navn? Mens det motsatte er forholdet med islam grunnet den voldelige profeten og alt hatet i islams «hellige» tekster, glitrende belyst nylig av Julie Dahle.
Nå skal vi bli kjent med profeten!
Våge introduserer også Rana som styreleder i tenketanken Wazila som arbeider med «norsk islam». (Islam er vel alt Norge ikke er, vil jeg tro mange vil mene, men la den ligge nå.)
Våge: – Du skal hjelpe oss å bli litt bedre kjent med profeten. Som jeg sa innledningsvis så inviterte vi deg egentlig for å bli litt bedre kjent med bursdagen til Muhammed. Den feiret dere i går, gjorde dere ikke det?
Deretter kommer en lengre redegjørelse for hvorfor det er uklart når bursdagen til Muhammed er, og når folk feirer bursdagen hans. Vi blir fortalt at dagen Muhammed ble født var en «spesiell dag», blant annet med «mye lys».
Vi får høre om oppveksthistorien til Muhammed, «med avstamming helt tilbake til Abraham», som oss kristne og jøder. Vår felles avstamming, altså.
Gud forberedte han på å bli profet, forteller Rana. – Muhammed var kjent som en veldig ærlig og god mann i Mekka, en veldig godt likt mann, som mediterte mye.
Etter åpenbaringene da han var 40 år i en hule ved Mekka, var det, i henhold til Rana, en kristen prest som bekreftet for Muhammed at det han hadde opplevd var starten på profetskapet til Muhammed, fortsetter Rana.
– Dette er 1.500 år siden. Hva vil du si er det viktigste budskapet til han i dag?
Det er nå det hele virkelig tar av:
– For muslimer er jo han den beste skapningen som har levd. Det viktigste budskapet muslimer bør være opptatt av, var at han var opptatt av forsoning, han var opptatt av å skape fred, han var opptatt av å skape et godt samfunn. Og, ikke minst, han balanserte veldig mange ulike roller i livet sitt. Han var en ektemann, han var en far, han var, ikke minst, en profet. Han veiledet folk, han var en venn. Han var også en statsleder. Så han var veldig mange ting. Og måten han eksellerte på, som muslimer vil si, er imponerende, og måten han skapte så mye forsoning mellom ulike typer mennesker. Det er på en måte det viktigste budskapet, vil jeg si, i hans eksempel hvordan har var mot andre mennesker. Og det er mange historier som fortelles til barn, som at profeten Muhammed smilte til mennesker, han tok vare på de fattige, han ga alltid almisse, han var opptatt av at man skulle være god mot sine kvinner, god mot barn, spesielt foreldreløse barn. Han lot aldri noen gå sultne fra sitt hjem. Selv blant ikke-muslimer var han kjent som den sannferdige og den pålitelige. Han var kjent i sin samtid for alltid å snakke sant, en som alltid var pålitelig. Og det tror jeg er en del av hans vesen som mange muslimer er opptatt av å få frem og som blir fortalt til barn.
– Han er et veldig godt forbilde, sier Våge spørrende.
– Et veldig godt forbilde. For muslimer er han et veldig viktig forbilde. Så er det viktig at hans liv må settes i sammenheng, hans liv skal kontekstualiseres i en ny tid og i et nytt sted, sier Rana.
– Det er jo lett å finne både vers og regler både i koranen og i bibelen som vi kanskje ikke synes passer så godt til den tiden vi lever i nå. Hvordan forholder du deg til det? fortsetter Våge.
– Innenfor islam og mainstream islam er det et viktig poeng at de hellige tekstene skal settes i sammenheng når det gjelder tid og sted. Man skal ikke være bokstavtro.
Det liberale demokratiet
Rana nevner «påbud som ikke kan rokkes ved». – Alkoholforbud i islam, det er jo alle enige om, sier han. (Nei, det er overhodet ikke alle enige i, som flere muslimske venner av meg som gjerne drikker både øl og vin.) – Viktigheten av ekteskapet. Bønn, det å gi almisse, det å være god mot andre mennesker, det å ikke være egoistisk.
Går det an å si hva som er en norsk islam? fortsetter Våge.
– Jeg vil si at rent idémessig så handler det om å være en praktiserende muslim og kanskje samtidig støtte oppunder det liberale norske demokratiet. At det går an å være praktiserende og kanskje personlig konservativ, og samtidig ikke ønske at alle nødvendigvis følger det man selv følger. Og prøve å adoptere mange norske trekk og blande det inn i en islamsk livsstil. Og historisk har jo muslimer klart det både når det gjelder arkitektur og språk.
Rana nevner arabisk som islams hellige språk, mens mange muslimer snakker andre språk. Han refererer til nåtidens skriftlærde som, ifølge han, sier at «islam skal ikke utvanne den lokale kulturen, men heller gjødsle den». Man kan også «adoptere norske kjønnsroller», og «så er det viktig å skape en norsk islamsk kultur som selvsagt har troverdighet».
– Jeg er også veldig opptatt av å si at man skal ikke forvente at muslimer plutselig adopterer en ultraliberal livstil.
– Muhammed døde på fredelig vis
Som kjent, innvilget Muhammed seg en spesialavtale med Allah: Muslimske menn kan ha inntil fire koner, men det er ikke noe øvre tak for Muhammed. For ytterligere å rosemale Muhammed, trekker Rana frem at Muhammed døde i fanget til en av konene sine.
– Når vi snakker om IS og såkalt jihadistkultur, der man prøver å fremheve at det å dø i kamp er det ypperste, man har en voldsforherligelse, voldsromantikk, blant en del ekstreme muslimer. Men så kan man jo se til profetens liv, hvordan han forlot denne verden. Han gikk bort i sin kones fang, ikke i kamp, og hvor opptatt han var av familien, hvor opptatt han var av vennskap, hvor opptatt han var av å oppfylle sine plikter overfor andre mennesker.
– Hm, og denne uken har dere nettopp feiret bursdagen til profeten. Hvordan feiret du, da, Usman? spør en lystig programleder.
Rana forteller at de feirer bursdagen sammen med barna i juleferien fordi at da har alle god tid. I fjor feiret de med å lage en pepperkake-moské, forteller han, og da avbrytes han av programleder Våge slik: «Oj, det var imponerende.» Og: «Det høres ut som en flott norsk islam med en sånn moské-pepperkake.»
Vi får vite at det synges «salmer»om Muhammed sammen med barna, og at det fortelles fra profetens liv. «Det kan minne om tradisjonell kristen julefeiring i Norge, der man leser evangeliet osv.»
Det hele avsluttes med at Rana plukker ut en låt som skal spille, Peace hymn, en «lovprising av profeten Muhammed, vakkert», kommenterer Rana.
«Det passer helt perfekt», repliserer Våge.
Fullstendig og katastrofalt uinformert
Våge kan tydeligvis ingenting om islam – som antakelig de fleste på Marienlyst.
Glemt var den sjokkerende boken til Halvor Tjønn, MUHAMMED – slik samtiden så ham, der Tjønn går til de tidlige muslimske historikernes beskrivelser av den brutale krigsherren, som inngikk ekteskap med en niåring, forlovet da hun var seks år, tok kvinner til ektesengen etter at han hadde sørget for at deres menn ble drept, der han hadde sexslavinner – som siden ble legalisert i koranen – der han nådeløst drepte poeter som hadde kritisert ham på sine verselinjer. Hvordan han brukte løgn for å fremme islams makt, og hvordan ikke-muslimer (i all vennskapelighet, ironivarsel) fikk annenrangs behandling i samfunnet hans og ble underlagt en særskatt, en skatt som fikk mang en person på Balkan under Det osmanske riket til å krype til korset, unnskyld, krype til halvmånen, og konvertere til islam for å klare å livnære seg og sin familie.
Omar-pakten under maurernes styre i Spania er i så måte talende. Den underordnede statusen ikke-muslimer fikk under muslimsk «vennlig» herredømme i Spania, har nemlig sine konkrete spor tilbake til 700-tallet og kalifen Omar b. Abd al-Aziz, som regjerte i 717-720 i Syria. Kalifens lov, Omar-pakten, bygget på Muhammeds traktat fra Medina med jødene, regulerte rettigheter til kristne, jøder, zoroastere og hedninger under muslimsk herredømme. Pakten fikk kanonisk status innen islamsk juss helt inn i vår tid. Pakten stiller klare betingelser til ikke-muslimer hvis de skal få såkalt beskyttelse. Punkter i pakten lyder slik:
• Forbud mot å bygge nye kirker, klostre, synagoger etc., i eller nær
muslimske byer.
• Forbud mot å gjenoppbygge ødelagte gudshus i egne bydeler
eller i muslimske bydeler.
• Forbud mot kors på kirker.
• Påbud om at muslimer kan benytte seg av andres gudshus i form
av praktiske formål (som å benytte dem som stall for hester og
lagerplass).
• Forbud mot å misjonere overfor muslimer og avholde offentlige
seremonier.
• Påbud om å gi reisende og forbipasserende muslimer husly og mat
i tre døgn.
• Avgi sitteplass når muslimer ønsker det.
• Forbud mot å forsøke å likne muslimer på noe vis.
• Avstå fra å besitte våpen.
• Ikke ri med sadel eller dyr som muslimer rir på.
• Klippe panneluggen.
• Forbud mot å kritisere islam, Muhammed eller engelen.
• Forbud mot å konvertere til en annen religion enn islam.
• Ikke heve røsten i kirker eller når muslimer er i nærheten.
• Forbud mot å lære ikke-muslimske barn Koranen.
• Forbud mot påskeparader.
• Begravelser må avholdes i stillhet.
• Forbud mot å begrave ikke-muslimer i nærheten av muslimer.
• Forbud mot å avle frem griser i nærheten av muslimer.
• Forbud mot å lyge overfor en muslim (altså, ikke motsatt).
• Påbud om at ikke-muslimske gudshus må være lavere enn
muslimers gudshus.
• Påbud om å bygge så lave hus at hver gang man entrer eller forlater
huset, må man bøye seg. Dette for å minnes den lavere statusen.
• Forbud mot å selge vin.
• Forbud for ikke-muslimer å ansette eller lede muslimer.
Ja, dette er virkelig vennligheten, og den beste skapningen som har levd, med det viktigste budskapet at han var opptatt av forsoning, han var opptatt av å skape fred, han var opptatt av å skape et godt samfunn.
Islams grenser har vært blodige siden Muhammed og helt inn i vår tid. Nå har vi jihaden og terroren på innsiden av Vesten. Hvor lenge tror NRK og Rana at de kan fortsette å bedra folk? Hva vil NRK med denne intellektuelle og historiske svindelen? Tror Rana at nordmenn flest ikke ser alle konfliktene islam bringer med seg inn i det frie Norge og den frie verden?
Ja, vi vet mer enn nok om islams gjødsling av lokalsamfunn i Norge. Vi vet mer enn nok om hva som har skjedd med de tapte områdene i og ved fransk storbyer. Det blir først påtrengende mye hijab og side kåper på kvinnene, og gangsterislam i gatene iscenesatt av unge muslimske gjenger, antakelig sist observert på Stovner da ambulanse ble angrepet.
NRKs program var faktisk langt på vei grensen til misjonering.
NRK, P2, Kompass, siste halvdel av sendingen 20. oktober 2021.
Fotomontasje: HRS