Det polske parlamentet har godkjent en lovendring som gjør det mulig å stoppe migranter direkte ved grensen. I tillegg skal polske myndigheter ikke realitetsbehandle asylsøknader som kommer fra migranter som har tatt seg ulovlig inn i landet, melder nyhetsbyrået TT.
Ingen asylsøkere inn i landet
Med andre ord vil ikke Polen lenger forholde seg til den såkalte asylretten slik som EU foreskriver den, der personer på eget initiativ kan ta seg til et land og hevde sin rett til asyl. Etter folkeretten har statene ingen plikt til å gi asyl, men personer har rett til å søke asyl. For Polens vedkommende må dette nå skje utenfor landets grenser.
Ifølge den nye loven må en utlending som blir stoppet etter å ha krysset grensen ulovlig, forlate polsk jord. Personen får også forbud mot å komme inn i landet i en periode på mellom seks måneder og tre år.
Regjeringens plan om å bygge en grensemur for å hindre migranter i å krysse grensen fra Hviterussland til Polen ble også godkjent av parlamentet. Ifølge TT forventes muren å koste 353 millioner euro (drøyt 3,5 milliarder norske kroner).
Grenseproblemet med Hviterussland
Nylig ble det kjent at 12 EU-land, Bulgaria, Danmark, Estland, Hellas, Kypros, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Tsjekkia, Ungarn og Østerrike, i brev til EU-kommisjonen har bedt om at Europas yttergrenser forsterkes med fysiske barrierer. Dette blant annet etter at Hviterussland, som en hevn overfor EU, er begynt å sende migranter hovedsakelig fra Afghanistan og Irak til Polen, Latvia og Litauen.
Samtidig hevder ulike menneskerettighetsgrupper at migranter på grensen behandles dårlig, der også seks mennesker skal være funnet døde av polske myndigheter. I tillegg hevder polske grensevakter at de blir beskutt fra hviterussisk side. Den hviterussiske ambassaden i Warszawa må svare på dette overfor polske myndigheter.
EUs kommisjonær for innenrikssaker, den tidligere svenske politikeren for sosialdemokratene, Ylva Johansson, innkalte nylig Polen, Litauen og Latvia til et møte, der hun uttrykker bekymring for at «folk, inkludert barn (er) fanget i skogen i en kritisk situasjon ved EUs grense mot Hviterussland».
Hva utfallet av dette møtet ble er vi ikke kjent med, men mye tyder på at Polen ikke har noen store planer om å bøte for EUs konflikter med Hviterussland. Men det er å anta at det polske parlamentets beslutninger om asylsøkerne og bygging av mur vil skape behov for ytterligere møter.
EUs konflikt med Polen
Det er heller ingen nyhet at Polen og EU-kommisjonen har hatt et anstrengt forhold de siste årene. Nylig fastslo også Polens forfatningsdomstol, den øverste domstol i landet, at Polen ikke alltid trenger å forholde seg til EU-retten.
For å delta i samarbeidet er det slik at alle medlemsstater er forpliktet til å følge EUs felles lover og avgjørelser. EUs lovgivning har forrang, noe som spesifikt betyr EUs lover alltid trumfer medlemslandenes egen lovgivning i tilfelle konflikter mellom de to. I tillegg må medlemslandene alltid følge EU-domstolens avgjørelser.
Men den polske domstolen finner at deler av EUs lovgivning ikke er forenelig med den polske grunnloven. De viser i denne sammenheng også til rettsstatsprinsippet og landenes suverenitet. Det var den polske statsministeren Mateusz Morawiecki som hadde bedt domstolen om å ta stilling til saken. Det skjedde etter at EU-domstolen tidligere i år fastslo at det systemet den polske regjeringen har innført for å velge nye dommere, kan være i strid med EUs grunnleggende krav om at medlemslandene skal være demokratier med frie og uavhengige domstoler. Polen på sin side hevder at de «rydder opp» etter å ha vært underlagt Østblokken og i praksis styrt av Sovjetunionen frem til de igjen ble en selvstendig stat i 1989.
Nå mener flere EU-tilhengere at Polen er i ferd med å ødelegge EU, og det innenfra.
Ødelegger EU
For én ting er Brexit, der Storbritannia, alltids etter en langsom prosess, gikk ut av EU-samarbeidet. Noe annet er det å ha med en lagspiller som spiller etter det flere mener er egne regler. Det må komme til maktkonfrontasjoner.
Skylden får den konservative, av flere omtalt som høyreekstreme, polske PiS-regjeringen, som også hevdes å undergrave demokratiet i Polen. Men problemene kan like godt ligge i forskjeller mellom Øst-Europa og det øvrige Europa. Som unge demokrati sliter de både med tung bagasje og selvråderetten blir antakelig noe av det helligste som finnes.
Så skal det ikke legges skjul på at Polen opptrer krevende for EU, samtidig som landet gladelig tar imot milliarder av kroner årlig fra EUs felleskasse. EU er da også umåtelig populær i befolkningen, og det siden de ble medlem i 2004. Folk har hatt en eksplosiv velferdsøkning, og det fra brødkøer på 1980-tallet.
Hvordan EU-kommisjonen vil takle utfordringene med Polen er vanskelig å forutsi, men jeg er nokså sikker på at verken Polen eller Ungarn kommer til å innrette seg etter EU-kommisjonens ønsker i innvandringspolitikken, inkludert mottak av asylsøkere. Om de så kommer via Hviterussland eller andre steder.