I 2004 avslørte HRS at mange barn med innvandrerbakgrunn ble holdt i foreldrenes opprinnelsesland mot sin egen vilje. Den gang ble problemet ikke bare avvist av mediene, men vi ble beskyldt for å overdrive – for hvis, bare hvis, dette var et problem så gjaldt det forsvinnende få, ble det hevdet. Dessuten satte vi innvandrere i et dårlig lys. Medienes avvisning passet perfekt for politikerne – de slapp å ta ansvar.
Nå, 17 år etterpå, er problemet akseptert. Det har fått navnet negativ sosial kontroll. Det skyldes ikke minst at de samme mediene har «avslørt» det samme, uten å gi HRS noen anerkjennelse for vårt arbeid. Men det enda mer interessante: Har politikerne klart å finne en løsning på problemet?
Svaret er nei.
Ny studie
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har fått utarbeidet en studie om omfanget av negativ sosial kontroll. Rapporten er utarbeidet av Proba samfunnsanalyse. Her har 3.361 elever i videregående skoler, trinn 1 og 2, svart, hvorav 650 har innvandrerbakgrunn.
Noen av funnene er gjengitt i Aftenposten:
- Mer enn én av ti elever med innvandrerbakgrunn er redde for å bli etterlatt i utlandet mot sin vilje.
- Én av ti unge opplever at foreldrene deres ikke ville akseptert at de hadde sex utenfor ekteskapet.
- To av ti unge tror ikke at foreldrene hadde akseptert at de hadde sex med samme kjønn.
- Mer enn én av ti tror ikke at de hadde fått foreldrenes aksept for å velge en annen religion enn foreldrenes.
Det er flest unge med innvandrerbakgrunn, ikke minst muslimer, som opplever negativ sosial kontroll:
- Muslimske foreldre som er opptatt av religion, utøver særlig sterk kontroll overfor sine unge når det gjelder parforhold, seksualitet og vennskap.
- Særlig unge med muslimsk trosretning opplever restriksjoner knyttet til for eksempel skoleturer, skoleball og sex- og samlivsundervisning.
Alvorlig
Arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap) sier at den nye regjeringen vil fremme forslag til endringer i straffeloven som skal tydeliggjøre den omfattende kontrollen disse barna kan bli utsatt for.
– Dette er en alvorlig utvikling. Barn som vokser opp i Norge, skal ikke være redde for å bli etterlatt i utlandet mot sin vilje, sier Tajik.
Ja, det er en «alvorlig utvikling». Det mest alvorlige er at våre politikere i alle år har sluppet unna med ikke å gjøre noe for disse unge. Det er en tragedie for de det gjelder og en tragedie for den såkalte integreringen.
Da den første integreringsministeren tok plass i den første Solberg-regjeringen, Torbjørn Røe Isaksen (H), kontaktet vi han øyeblikkelig nettopp for å ta opp problematikken med barn og unge som ufrivillig etterlates i utlandet. Isaksen avviste å møte oss, da «de hadde nok kunnskap» om problematikken. Vi vet jo alle hvordan det gikk, selv etter åtte år i regjering.
Men nå skal altså Ap/Sp-regjeringen finne svaret, ved å endre straffeloven. Man kan endre straffeloven så mye en vil, men hvis det ikke følges opp i praksis så kommer foreldrene til å fortsette sin utøvende kontroll med barna.
Så er det trist at Aftenpostens journalist ikke stiller Tajik et eneste spørsmål. Hvordan konkret mener Tajik dette skal løses? Hvordan har en tenkt å følge opp eventuelle lovendringer? Hvilke sanksjoner har man eventuelt i tankene? Hvilke tidsperspektiv operer en med?
Gud og kunnskap
IMDi-direktør Libe Riber-Mohn mener det fortsatt er det behov for å styrke kompetansen, da både i politi, Nav, skole og barnevern.
– Det er viktig å ha et best mulig kunnskapsgrunnlag for å kunne målrette innsatsen og sikre at flest mulig barn og unge har få mulighet til å leve et fritt liv, sier Riber-Mohn.
Men når kan en forvente at en har nok kunnskap til å «målrette innsatsen»? Problematikken har vært kjent i flere tiår, vi har erfart en rekke konsekvenser, men «kunnskapen» strekker ikke til?
– Hva sier du til at en av ti unge forteller at de frykter å bli sendt til utlandet mot sin vilje?
– Det er altfor mange, det er alarmerende. Det er behov for systematisk arbeid på bred front. Både rettet mot innvandrerbefolkningen, men ikke minst også mot nyankomne innvandrere og flyktninger.
Kanskje det er på tide at en begynner å bli litt mer ærlig: «mer kunnskap» er ikke problemet, problemet er at en ikke målretter kunnskapen. Så hva er det politi, Nav, skole og barnevern ikke vet nok om? La oss starte der – selv om Tajik er innom problemet:
– Å bruke Gud for å styre andres adferd er en svært effektiv form for sosial kontroll, sier Hadia Tajik.
– For den som blir utsatt for det, er det en enorm belastning. Jeg er opptatt av at unge som vokser opp i Norge, skal kunne leve et fritt liv. Hvis de fra ung alder fratas muligheten til å sette sine egne grenser, risikerer de også ikke å bygge kompetansen og forutsetningene for å gjøre det som voksne. Disse resultatene er derfor opprørende å lese om, sier hun.
Den guden heter først og fremst Allah. Men det er bare når vi snakker Gud at det er lov å kritisere.
Forside: Fotomontasje HRS