EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, skal ifølge danske DR vært klar i kritikken av Polens da hun møtte statsminister, Mateusz Morawiecki, ansikt til ansikt i EU-parlamentet tirsdag.
– En trussel
Von der Leyen hevdet at Polen utgjør en trussel mot hele EU-samarbeidet, når Polens regjering åpenlyst velger «å se stort på de felles regler» innen unionen og sier at de ikke vil følge alle avgjørelser EU-domstolen kommer med.
– Rettsstaten er det lim som binder vår union sammen. Det er grunnlaget for vår enhet, minnet EU-presidenten om, og la til:
– Vi verken kan eller vil tillate at våre felles verdier blir satt over styr.
Hun gjorde det klart at Polen kan forvente seg sanksjoner fra EU-kommisjonen hvis landet ikke endrer kurs, men la til at kommisjonen enda ikke har bestemt seg for hvilke reaksjoner som er aktuelle. Men det kan ikke handle om så mye annet enn tilbakeholdelse av penger, bøter eller redusert makt innen unionen.
Selvråderett
Som omtalt flere ganger har kommisjonen og Polen over tid hatt konflikter, som hver gang kan sammenfattes til én ting: selvråderetten. Polen holder selvråderetten høyt – og det er det samme denne gangen. Der Ursula von der Leyen fremholder EUs fellesskap virker det som Polen hører nasjonal overkjøring.
Konflikten denne gangen handler om flere faktorer, men kanskje mest om at Polens forfatningsdomstol, den øverste domstol i landet, har kommet til at Polen ikke alltid trenger å forholde seg til EU-retten. Men siden EUs «felles verdier» har EU-domstolen som høyeste makt, må også Polens forfatningsdomstol finne seg i å spille andrefiolin, tordner EU-kommisjonen og en rekke andre medlemsland.
EU-kommisjonen er heller ikke fornøyd med at Polens regjering har gjort endringer i landets rettsvesen, et rettsvesen som nå hele Europa synes å være eksperter på. Hva disse endringene konkret går ut på, skal jeg ikke gi meg ut på at jeg har oversikt over, men ifølge en rekke medier handler det om at endringene har innskrenket dommernes uavhengighet og gjort systemet med politisk avhengig. Altså ikke ulikt det rettssystemet som er i USA?
Sto på sitt
Statsminister Morawiecki skal ifølge DR flere ganger ha understreket at Polen fullt og helt støtter opp om rettsstatsprinsippet. Dette i kontrast til hva Aftenposten formidler fra møtet. De har blant annet intervjuet førsteamanuensis Malgorzata Agnieszka Cyndecka, som selv er polsk, og forsker på EU- og EØS-regler ved Universitetet i Bergen.
Hun mener poengene Morawiecki prøvde seg på, var helt håpløse. Han nevnte for eksempel ikke temaer som rettsstatsprinsipper og domstolens uavhengighet, påpeker hun.
– Han prøvde å skylde på EU, si at de driver med utpressing. Det er typisk å fremstille seg som offer i en situasjon som dette, men han sier nok noe annet til sine egne, sier hun.
Men spørsmålet var hvor mye offer Morawiecki prøvde å fremstille seg som. Ifølge DR skal han ha svart kontant på kritikken, og på det sterkeste avvist at det er snakk om noe «Polexit». Han holdt videre fast på at den polske grunnloven er hevet over EU-loven, og at både den polske regjeringen og landets parlament vil fortsette å forsvare dette standpunktet.
– Polen aksepterer EU-lovgivningene, men vil ikke la seg presse. Vi forventer dialog, men det krever at det kommer endringer på bordet, sa statsministeren, og tilføyde at han ikke vil finnes seg i det han betegner som «ensidige og urettferdige» angrep på Polen.
Ingen stat
Det forteller oss at Polen og EU-kommisjonen har et noe ulikt syn på hva som ligger i rettsstatsprinsippet. For Morawiecki understreket at EU ikke er noen stat, men en samling suverene stater som har besluttet seg for å arbeide sammen.
Det kan være akkurat her kjernen av problemet ligger. EU-kommisjonen arbeider som om unionen er en stat, der flere medlemsland blir stående i en slags spagat mellom EUs (og EØS’) ideologi og egen suveren stat. Spørsmålet er om ikke medlemslandene er for ulike til at vi kan snakke «felles verdier», slik som EU-kommisjonen refererer til. EU har ingen «felles» befolkning med samme språk og historiske røtter og tradisjoner, selv om det finnes mange like kulturtrekk.
«Limet» i EU er de fire friheter, den frie bevegelse av varer, tjenester, kapital og det som var arbeidskraft, som nå er blitt personer, som skulle tjene medlemslandene. Hvis det erfares at medlemskapet blir mer en belastning, slik som når EU ikke klarer å takle den illegale innvandringen til Europa, så kan det føre til at flere enn Storbritannia forlater unionen. Samtidig slår EUs visjon som et utjevningsprosjekt mellom landene, eller det de gjerne kaller likebehandling, ofte feil. En velferdsstats goder kan ikke «vernes» i EUs ideologi, slik som for eksempel eksport av barnetrygd, til tross for at barnet ikke er eller har vært i det aktuelle landet som betaler.
Men det virker rett og slett som EU-kommisjonen og EU-parlamentet kjemper med nebb og klør – for å beholde unionens makt. Derfor blir det spennende å se hvordan EU-kommisjonen takler utfordringene fra Polen.
Forside: Fotomontasje HRS