I NRKs Debatten tirsdag var temaet IS-kvinner som ønsker seg tilbake til Norge, og debatten omhandlet hjemhenting eller ei. Temaet har vært debattert til det kjedsommelige, og Solberg-regjeringens hjemhenting av en IS-kvinne og hennes påståtte syke barn i januar 2020 førte til at Frp gikk ut av regjering.
Men målet var aldri å etterlate barna i interneringsleir i Syria, men å unngå å bruke ressurser på tilbakehenting av en kvinne som med viten og vilje tilsluttet seg et kalifat som brutalt halshugget, torturerte og voldtok i islams navn.
– Hent barna, men la kvinnene bli igjen der nede, sa Frp-leder Sylvi Listhaug i Debatten tirsdag.
Hun poengterte at det burde være IS-mødrenes ansvar å frasi seg omsorgen for barna og la dem bli hentet av norske myndigheter. Og Frp-lederen har rett i at det er eneste mulighet per i dag for å hente barna til Norge uten å få med terrormødrene på kjøpet.
Men det er ingen grunn til at barnevernloven ikke debatteres i samme åndedrag som debatten om IS-kvinnenes krav på henting eller ei går sin gang i norske medier. Tvert imot er det denne loven som bør drøftes og som norske myndigheter bør endre den som en konsekvens av lærdommen om norske statsborgeres intense hat mot vestlige verdier.
Barnevernloven
Formålsparagrafen i loven er uomtvistelig slik at barnets ve og vel er i sentrum for vurderinger.
§ 1-1.Lovens formål.
Loven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse og at alle barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår.
Juridisk sett er alle IS-barna norske, i og med at de har norske statsborgerskap fra fødselen når mor har norsk statsborgerskap, og de har således krav på å være i landet – også når de er født i utlandet og aldri har satt sine ben på norsk jord.
I etterpåklokskapens navn bør norske myndigheter ha lært at statsborgerskap bør utdeles med særdeles varsomhet, for når det først er utdelt, gir det også terrorister rettigheter som norske borgere. Mens det er en annen del av debatten og ikke skal belyses her. Derimot er barnevernloven verdt å belyse, for den gir norske myndigheter anledning til å frata foreldre omsorgen for egne barn dersom de utøver omsorgssvikt.
Selv etter ni år som kliniker i Bufetat med mandat om utredning av omsorgskompetanse hos foreldre med store utfordringer i foreldrerollen, har jeg aldri møtt foreldre som har latt sine barn være vitne til drap, voldtekter og mishandling. Noen større omsorgssvikt enn å velge terrororganisasjoner som oppvekstramme for egne barn er nesten utenkelig. Likevel løfter ingen norske politikere det åpenbare behovet for endring i barnevernloven når det kommer til denne typen foreldreskap.
Endringen det er behov for er akuttvedtak om omsorgsovertakelse av barn dersom bostedsforeldre tilslutter seg terrororganisasjoner. Barnevernloven har allerede en liknende paragraf for barn som står i fare for utnyttelse til menneskehandel.
§ 4-29.Midlertidig plassering i institusjon uten samtykke ved fare for utnyttelse til menneskehandel.
Ved fare for utnyttelse av et barn til menneskehandel, jf. straffeloven § 257, kan barnet uten samtykke plasseres i institusjon, jf. §§ 5-1 og 5-8. Formålet med plasseringen er å ivareta barnets umiddelbare behov for beskyttelse og omsorg.
Fylkesnemnda kan treffe vedtak om plassering etter første ledd dersom
a) politiet finner at det er en nærliggende og alvorlig fare for at barnet utnyttes eller kan bli utnyttet til menneskehandel, og at plassering er nødvendig for å beskytte barnet, og
b) fylkesnemnda, basert på politiets vurdering og øvrige opplysninger i saken, finner det sannsynlig at det foreligger en slik nærliggende og alvorlig fare at plassering er nødvendig for å beskytte barnet, og at barnet ikke kan oppnå tilstrekkelig beskyttelse gjennom andre tiltak etter loven her eller på annen måte. Fylkesnemnda kan bare fatte slikt vedtak dersom den etter en helhetsvurdering finner at plasseringen er den beste løsningen for barnet.
En mulig løsning
«Jeg gjør dette her for min sønns skyld og så får jeg bare ta konsekvensene når jeg kommer tilbake til Norge», sa Aisha S. Kausar til NRKs utsendte Sidsel Wold i søndagsrevyen 17. oktober, og NRK-journalisten holdt mikrofonen støtt mens IS-kvinnen i al-Roj-leiren fikk fortelle om anger for sine handlinger. Men omsorgssvikten ved å holde barna der problematiserer ikke Wold.
En endring i barnevernloven ville gitt mulighet for tilbakehenting av barn uten å måtte belage seg på IS-mødrenes samtykke. Det kan for øvrig tillegges at det er svært dårlig foreldreskap å skyve barna foran seg for selv å få skattebetalt returbillett til Norge, og Listhaug har rett når hun sier at man burde forvente at påstått gode mødre ville satt barnas behov først. Det har så langt ingen IS-kvinner gjort. De tviholder på barna, til tross for at de samtidig påstår at barnas liv og helse står på spill.
Dersom Norge hadde en lov som utløste omsorgsovertakelse ved bostedsforelders tilslutning til terrororganisasjoner, ville henting av barna stilt seg helt annerledes. Barna ville da anses som bortført.
Regjeringen har på sine nettsider en artikkel som belyser barnebortføringssaker.
Når det er barneverntjenesten som har rett til å bestemme hvor barnet skal bo er det også straffbart å holde barnet unndratt fra barnevernet, jf. straffeloven § 261. Bortføringen bør snarets mulig anmeldes til politiet, og barnet og bortfører bør etterlyses internasjonalt. En anmeldelse kan være avgjørende for å stanse bortfører og barnet på vei ut av landet, på en flyplass, eller for å få bortfører anholdt i utlandet og barnet tilbakeført til Norge. Dersom barnet er bortført til et land som ikke har ratifisert konvensjon om barnebortføring, kan en anmeldelse av bortfører være eneste mulighet for å få barnet tilbakeført til Norge. Også i saker der barnet er bortført til et land som har ratifisert Haagkonvensjonen kan en anmeldelse være nødvendig for å få myndighetene i dette landet til å yte nødvendig bistand.
Vel vitende om at kurdiske selvstyremyndigheter ønsker å kvitte seg med vestlige lands statsborgere som sitter internert, ville kontakten med barna enkelt kunne opprettes og om nødvendig ville barna kunne hentes med makt dersom IS-mødrene motsatte seg å gi dem fra seg. Dagens lov åpner ikke for noen slik løsning, og derfor er mor og barn å anse som en enhet etter dagens lovverk. Det er grovt – sett med barnefaglige øyne.
Hadde lovendringen vært på plass ved starten av 2020 ville det med all sannsynlighet ikke utløst verken debatt eller at Frp trakk seg ut av regjering. Det dagens lovverk åpner for er en misforstått tro på at barn alltid har det best med sin mor. Det har barn beviselig ikke. Årlig mister en rekke norske foreldre omsorgen for sine barn nettopp fordi barnevernloven setter barnets behov i sentrum.
Om IS-kvinnene selv tar seg til Norge kan de definitivt stilles for norsk rett, men det bør ikke ligge føringer om at det er barnas behov for mor som utløser skattefinansiert terroristtransport tilbake til Norge.