Den eneveldige presidenten i Hviterussland, Alexander Lukasjenko, sier de jobber med å returnere migranter til sine hjemland.
Ifølge Reuters hevder han at «Hviterussland er klar til å sende flyktninger hjem til deres hjemland, hvis de har endret mening om å komme inn i EU».
– Det pågår en aktiv innsats i dette området for å overbevise og be dem om å reise hjem, men ingen ønsker å reise hjem, sier Lukasjenko til hviterussiske statlige nyhetsbyrået Belta.
Dermed kan det se ut som Lukasjenkos plan om å presse EU med migranter som levende skjold ikke fungerte etter intensjonene. Polakkene har nemlig en annen holdning til migrantpresset enn den tyske forbundskansler Angela Merkels dialoglinje. Polen har heller fulgt strategien til Hellas, som etablerte grensegjerde mot Tyrkia, overvåkningskameraer og konstant patruljering. I tillegg installerte grekerne lydkanoner. Disse lydkanonene sender øredøvende støysignaler inn over grensen mot Tyrkia og skaper en lydmur som gjør det særdeles smertefullt for de fleste å fortsette ferden i den retningen lyden kommer fra.
EU-møte
Kunngjøringen fra den hviterussiske presidenten kommer på samme tidspunkt som EUs utenriksministre er på vei til et utenriksministermøte i Brussel for å diskutere flere sanksjoner mot Hviterussland.
I EU er det enighet om at Lukasjenko har iverksatt en hybridkrig mot Europa, spesielt rettet mot EU. Det hviterussiske utenriksdepartement avviser EU-anklagene om at Minsk står bak migrantkrisen. Den kaller de europeiske anklagene «absurde». Det russiske nyhetsbyrået RIA siterer departementet på at Hviterussland har skjerpet grensekontrollen og at landets statseide flyselskap Belavia ikke har fløyet med illegale migranter.
Europeiske ledere anklager Lukasjenkos regime for å lokke migranter til å reise til Hviterussland. Angivelig ved å love dem at de kan komme inn i Europa på den måten.
Det er den femte sanksjonspakken mot Hviterussland som EUs utenriksministre ventes å godkjenne mandag.
Truer videre
Lukasjenko sier videre at Hviterussland raskt kan fly migranter til Tyskland med landets statseide flyselskap Belavia, dersom Polen ikke åpner «en humanitær korridor».
«Vi ville være i stand til å sende dem til München med våre egne fly om nødvendig», sa Lukasjenko og la til at Hviterussland ikke ønsket å se migrantkrisen eskalere til en «konflikt». Men «egne fly» kan også vise seg å bli et problem for Lukasjenko, da flyene til Belavia skal være utleid fra andre, blant annet Storbritannia.
Dermed fremstår Lukasjenko som både blind og døv. Det er en konflikt, og den synes eskalerende. Spørsmålet er vel heller om hybridkrigen utvikler seg til en ordinær krig.
I alle fall melder hviterussiske medier at Minsk «vil svare» dersom det kommer nye sanksjoner fra EU. Og det gjør det etter all sannsynlighet i dag, men hva «svaret blir» er det visstnok ikke sagt noe om.
Samtidig viser ulike nyhetsreportasjer at humanitær hjelp er kommet inn i området, blant annet er Røde Kors tilstede, der de deler ut mat og drikke, telt og varme klær.
Nato
Polens statsminister Mateusz Morawiecki skal ha hatt samtaler med statsministrene i Litauen og Latvia etter at hviterussiske soldater skal ha angrepet grensegjerdet på lørdag, der de også skal ha brukt laser for å blende de polske grensevaktene og politi.
Polen, Litauen og Latvia vurderer å be om møte i Nato, etter artikkel 4 som lyder som følgende:
«Partene vil rådslå med hverandre når som helst en av dem mener at noen parts territoriale ukrenkelighet, politiske uavhengighet eller sikkerhet er truet.»
I en uttalelse fra Det nordatlantiske råd om situasjonen ved grensen mellom Polen og Hviterussland 12. november fordømmes «på det sterkeste» Hviterusslands strategi med å sende illegale migranter til grensen som del av «hybridaksjoner rettet mot Polen, Litauen og Latvia for politiske formål». Det vises til at «livene til sårbare mennesker settes i fare» og at Nato-allierte støtter Polen, Litauen og Latvia. Det fremheves også at Nato vil være på vakt mot risikoen for ytterligere eskalering og provokasjon fra Hviterussland.
Å blande Nato inn mer enn overnevnte uttalelse blir å nærme seg en militær løsning, og vi vet jo at slike løsninger vil koste menneskeliv.
Forsidefoto: YouTube