«En 31 år gammel kvinne sitter fortsatt i fangeleiren al-Roj i Syria med sine to små barn. Hun kan ikke komme hjem fordi hun ikke lenger er dansk statsborger og har dansk pass», forteller DR.dk. De forteller videre at hun også har marokkansk statsborgerskap og det var akkurat hennes doble statsborgerskap som gjorde det mulig å bli fratatt det danske.
I går starter tre dommerne sin vurdering av «om det var greit å frata kvinnen statsborgerskapet gjennom utenriksministerens underskrift og ikke gjennom domstolen», ifølge DR.
Tilbakekall av statsborgerskap
Saken er prinsipielt viktig, og mange husker kanskje at det var nettopp innenfor denne problematikken at daværende justisminister Sylvi Listhaug (FrP) måtte gå av som statsråd i 2018 for å slippe regjeringskrise.
På dette tidspunktet gikk debatten om hva som skulle til for tilbakekall av statsborgerskap, i lys av fremmedkrigere og IS’ groteske herjinger. Regjeringen, ved justis- og beredskapsminister Listhaug, hadde lagt frem et forslag der man kunne miste det norske statsborgerskapet av flere grunner enn det som gjaldt inntil da (uansett gjelder at man har dobbelt statsborgerskap).
Det var snakk om to nye paragrafer, § 26a og § 26b. Mens a) handlet om tilbakekall av statsborgerskap ved straffbare forhold, som alle utenom SV på Stortinget var enige om under komitébehandlingen, ble det straks mer debatt rundt b). § 26b handlet nemlig om tilbakekall av det norske statsborgerskapet med hensyn til «grunnleggende nasjonale interesser», eller det som også omtales som statens «vitale interesser», og hvor det ble foreslått at vedtaket ble gjort av departementet, uten domstolsbehandling, og at det ikke kunne påklages:
- Vedtak om tap av statsborgerskap etter § 26b treffes av departementet.
- Vedtak etter § 26b kan ikke påklages, men hvis det reises søksmål mot departementets vedtak, bærer staten alle kostnader med saken.
Ap, KrF, SV og Sp gikk ikke god for § 26b, da de mente at tap av statsborgerskap er et så inngripende tiltak at det bør avgjøres av domstolene, selv om det handler om terrorister.
Det var da Listhaug kom med følgende post på Facebook : «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet. Lik og del.» Denne FB-posten har noen tatt til ordet for er den største tabben noen politiker har gjort i nyere tid, hvilket må kunne kalles vås gitt den politiske konteksten den falt i. Men det var en annen tilfeldighet som overskygget denne konteksten, for dette budskapet falt nemlig på samme dag som filmen om terroren 22. juli hadde premiere på kino.
Den konteksten tolket Ap budskapet inn i.
Danmark har imidlertid iverksatt denne bestemmelsen om at et slikt vedtak kan fattes av departementet, og hvor det nå skal prøves om det er lovlig – gitt det inngripende tiltaket.
Kvinnen det gjelder
Kvinnen DR viser til er tidligere omtalt i danske medier, og også her på Rights. I vår ble hun omtalt som 32 år (nå heter det 31) under pseudonymet «Nadia». Hun er født i Marokko, men vokst opp i København (Frederiksberg). Nadia har dansk statsborgerskap og to sønner (som i vår var 2 og 3 år). Hun dro til Syria på slutten av 2014 sammen med sin daværende ektemann, kurderen Rawand Taher, også han bosatt i Danmark. Hun skal da ha vært gravid, men dette barnet mistet hun etter ankomst i Syria. I desember 2015 ble ektemannen, sammen med en annen «danske», drept av en amerikansk drone på åpen gate i Raqqa. Taher skal ha vært i den innerste sirkelen i IS ifølge amerikansk etterretningstjeneste CIA.
Nadia giftet seg på nytt med en IS-kriger fra Afghanistan, som er far til barna. Mannen, som heter å være lege, skal være i ett av de kurdiskstyrte fengslene. Nadia og sønnene var i al-Roj leiren, hvor hun ifølge DR fortsatt befinner seg.
Nadia viser ingen ydmykhet i et tidligere møte med Berlingske (mars 2021) og det valget hun tok i slutten av 2014. Tvert om stilte hun følgende spørsmål til danskene via avisen: «OK, takk, Danmark. Så jeg er ikke dansker mer? Hvorfor? Er jeg mindre verdt?»
Ifølge Nadia hadde hun ingen idé om at det var krig «der nede». Det var ektemannen som overtalte henne om at det var bedre i Syria, for der kunne de «være muslimer». Hun tok det som et eventyr, fortalte hun Berlingske.
I 2014 hadde IS allerede utropt sitt selverklærte kalifat og halshugget vestlige gisler foran åpent kamera. Nadia i Danmark fikk åpenbart ikke dette med seg. Hun hadde heller ikke «sett en eneste video før hun kom ned» og hevdet bestemt at hun ikke er noe i nærheten av en ekstremist.
Men den samme Nadia ble intervjuet av danske Weekendavisen i 2019, og da hevdet hun at reisen handlet om å følge «profetens Muhammeds fotspor».
– I Raqqa fant jeg min plass som kone, mor, kvinne og søster. Jeg følte meg virkelig beskyttet … Vi kommer aldri til å føle den samme friheten som i kalifatet, sa hun da.
Men overfor Berlingske kunne Nadia ikke komme på ett eneste godt minne om tiden i kalifatet. Tvert om het det nå at hun hadde prøvd å flykte en rekke ganger.
Danske myndigheter, ved innvandring- og integreringsminister Mattias Tesfaye (S), tilbakekalte Nadias danske statsborgerskap og fratok hennes det danske passet i 2019. Det kunne de gjøre siden hun også er marokkansk statsborger. Hun har kjempet for å komme tilbake til Danmark, der kronargumentet har vært hennes barn – med den afghanske IS-krigeren – er født mens hun hadde dansk statsborgerskap.
Har hun så tillatt at barna fikk komme til Danmark uten henne? Overhodet ikke – for hun vil «det beste for sine barn». Hun har gitt uttrykk for at det er «urettferdig» at noen ser på slike som henne som ekstremister. Samtidig har hun hevdet å være beredt til å ta sin straff hvis hun får komme tilbake til Danmark, for da vil hun jo «også ha mulighet for å få besøk av familien, tross alt».
Juridisk vurdering
Nå har altså «Nadia», ved den danske asyladvokaten Knud Foldschack, anlagt sak ved domstolen med ett klart mål for øye: å få sitt danske statsborgerskap tilbake.
Ifølge Foldschack kommer saken nettopp til å handle om saksprosessen, altså om vedtak om tap av statsborgerskap kan treffes av departementet.
– Det er første gang en domstol skal ta stilling til om man ved et skrivebord kan treffes en så vidtgående avgjørelse med så alvorlige konsekvenser, uten først å sjekke saken og dens fakta, sier Knud Foldschack.
Han ønsker ikke å si noe om hva de vil legge frem av bevisførsel eller om de har innkalt noen vitner. Ifølge Berlingske forsøkte «Nadia» å forklare seg via videolink. «Forsøkte» handler om at linjen var svært dårlig, og da det endelig kom bilde var det ingen lyd. Dermed gikk lyden via en Ipad. «Nadia» fortalte om de elendige forholdene i leiren, hennes stakkars barn, om teltbranner, kloakk som flyter i gatene og om trusler og voldelige overgrep.
Christian Brown Prener, førsteamanuensis ved Juridisk Institutt ved Syddansk Universitet og forsker blant annet på tilbakekall av statsborgerskap, følger saken med interesse.
– Ens statsborgerskap er avgjørende for hvilke rettigheter og muligheter man har i livet. Derfor er det ekstremt inngripende når en myndighet tar det fra en med umiddelbar virkning, sier Brown Prener til DR.
Han har ikke sett «Nadias» søksmål i saken, men anslår at retten i løpet av de neste dagene må ta stilling til flere ting. Blant annet hennes tilknytning til Danmark, hennes tilknytning til IS og om avgjørelsen er i samsvar med de internasjonale konvensjoner Danmark er forpliktet av.
Det handler, utenom kravet om dobbelt statsborgerskap, om hun har opptrådt på en måte som er til skade for statens vitale interesser.
– Dersom en person begår et terrorangrep på Kongens Nytorv, er det mye som tyder på at han eller hun utgjør en alvorlig fare for staten og befolkningens sikkerhet. Men spørsmålet er hvilken rolle kvinnene har spilt i Syria og om de på tidspunktet for tilbakekall av statsborgerskap, utgjorde en alvorlig sikkerhetsrisiko? Her er konkrete vendepunkter i hennes fortelling aktuelle, sier Brown Prener.
Så får vi se hvem som får medhold. Uansett er det interessant hvilke rettigheter vi er villig til å tildele personer som knyttet seg til det groteske regimet IS. Eller skal vi fortsette å behandle disse muslimske kvinnene som dumme nek uten annen selvstendig tankegang enn å føde barn – uansett med hvem – og styre husholdet, som også kunne inkludere slaver?