Ukvemsord mot et vitne i et rettsmøte nylig, fra en 17-åring som er tiltalt for drap på en politimann i Gøteborg, har vekket ubehagelige minner hos den svenske aktor Paulina Brandberg.
– Uverdig
«Vi ble kalt mammaknullere, søsterknullere, hore-unger, og jeg fikk til og med høre at min datter skulle ri kuken til en av de tiltalte», skriver Paulina Brandberg på Twitter i tilknytning til den pågående politidrapssaken i Gøteborg. Hun er blitt intervjuet av Sveriges Radio og Aftonbladet har også skrevet om rettssaken (kalt «Kaosmålet»), en rettssak Brandberg beskriver som en «uhørt belastning».
«Det var veldig uverdig å være i rettssal som var omgjort til en lekeplass for de tiltalte. Og når det i dette tilfelle er snakk om rettssak der det var pårørende i dyp sorg over det som hadde skjedd, blir den ubehagelige følelsen enda større. At denne oppførselen ikke får konsekvenser, er en stor hån mot disse menneskene. Dommerne må få de nødvendige verktøyene for å avskrekke folk fra å opptre på denne måten i rettssalen. Hver gang et slikt tilfelle får passere uten konsekvenser, flyttes grensen for hva som kan godtas. Det er på høy tid å sette på nødbremsen», fortsetter Brandberg på Twitter.
Innvandring og feminisering
Sjefsrådmann i Stockholm tingrett, Niklas Wågnert, sier, etter litt nøling, til Sveriges Radio at ifølge hans erfaring er slik språkbruk sjelden, men den forekommer, særlig i større rettssaker.
Brandberg skriver at så vidt hun vet, finner man ikke maken til slik oppførsel hos tiltalte ved domstoler i andre land. «Når jeg i rettssalen møter mennesker som er bosatt i andre land, opplever jeg at disse generelt viser større aktelse for rettens aktører enn det mange som bor i Sverige gjør», skriver hun.
Hvilken etnisitet de tiltalte i «Kaosmålet» og i den aktuelle politidrapssaken i Gøteborg har, sier verken Brandberg eller Sveriges Radio noe om.
En svensk domstolsjurist, og bekjent av den svenske etnologiprofessoren Karl-Olov Arnstberg, mener at forklaringen på den ubehøvlete og respektløse atferden til tiltalte i svenske rettssaler er å finne i den omfattende innvandringen og den feminiseringen som det svenske samfunnet har gjennomgått de siste decenniene.
De siste 20 årene har det vært en enorm tilstrømming av asylsøkere til landet. Ifølge statistisk sentralbyrå i Sverige hadde en tredel av den svenske befolkningen i april 2021 foreldre som er født i utlandet.
I mange av de største svenske byene dominerer utlendingene i den delen av befolkningen som er mellom 20 og 40 år. Den storstilte asylinnvandringen har ført til en framvekst av kriminalitet i Sverige som er organisert gjennom klaner og familier. Drap, som følge av konkurransen mellom forskjellige kriminelle gjenger, har økt nærmest eksplosivt, og Sverige er nå i «verdensklasse» både når det gjelder drap og voldtekter.
«Barneselskap»
Domstolsjuristen sier til etnologiprofessor Karl-Olov Arnstberg at dagens svenske dommere blir kurset av domstolsverket for å opptre imøtekommende overfor aktørene i rettssalen. Målet er at alle skal føle seg velkomne i domstolene, også de tiltalte.
En rettssak i Sverige begynner med at dommeren presentere seg selv og så de tre meddommerne i saken. De frammøtte får en orientering om hvordan rettssaken forløper og avsluttes med et spørsmål om den tiltalte har forstått orienteringen og om vedkommende har noen spørsmål.
– Det hele blir nærmest som et uformelt møte der alle skal føle seg bekvemme. Naturligvis vil det hele bli oppfattet som et barneselskap for tiltalte som kommer fra Midtøsten eller Nord-Afrika, sier domstol-juristen.
Han sier også at dommere i dagens Sverige ikke oppfatter seg som representanter for staten, men mer som snille og greie privatpersoner. Og det å være snill og grei er noe som dagens svensker får inn gjennom barnehagen og skolen, der man så friksjonsfritt som mulig styres gjennom livet og holdes unna ubehageligheter som man kan møte som barn og ungdom.
Machokultur
«Dagens svenske jurister kan ikke håndtere personer som kommer fra en machokultur der det gjelder å vise makt og styrke gjennom handling. Muslimer og mange andre utvikler naturligvis forakt overfor slike jurister og mennesker. Særlig øker forakten når de behandles av kvinner, som nå er i flertall i det svenske rettsvesenet», skriver domstolsjuristen.
Den svenske politiske korrektheten og redselen for å kritisere andre kulturer, ikke-svenske væremåter og livsstil, når stadig nye høyder etter omleggingen av det svenske samfunnet som de svenske politikerne har vedtatt og nå gjennomfører. I det nye, multikulturelle Sverige kan de, som kommer utenfra, tillate seg å si hva som helst, mens svenskene må holde kjeft for ikke å risikere og bli kastet i fengsel for brudd på svenske ytringsbestemmelser.
Det ble altså for mye for unge Paulina Brandberg, men det gikk ett år før hun reagerte på den behandlingen hun fikk som aktor i det tre måneder lange «Kaosmålet».
Mens rettssaken gikk sin gang i fjor, var det ingen reaksjoner i svenske medier. Kan det skyldes at den ubeherskede og truende språkbruken i svenske rettssaler er blitt så normalisert at den er blitt dagligdags?
– Neppe, slik ordbruk forekommer sjelden, sa en nølende Niklas Wågnert. Men i hvor stor grad kan man stole på det som konforme og normstyrte svensker forteller om virkeligheten i et samfunn der det altså måtte gå ett år før Paulina Brandberg torde å gå ut med sin historie, og som mediene den gangen var tause om?
Fotomontasje: HRS