Danske DR har møtt hjemvendte migranter i Irak, som forteller at de ble lurt og utnyttet i et politisk spill.
Samtidig bekrefter deres historie det mange har så vanskelig for å ta inn over seg: de er økonomiske migranter som ønsker et bedre liv for seg og sine barn.
Økonomisk krig
Amer Adli (35) gjorde det som så mange før han har gjort: satte sitt liv på spill. Ikke bare fordi en legger sitt liv i hendene til menneskesmuglere, men fordi en legger sitt økonomiske liv i potten.
Adli forteller at han solgte familiens hus i den irakiske byen Mosul, for å betale menneskesmuglerne de rundt 180.000 kroner som det kostet å få han, kona og de tre barna til Hviterussland og derfra videre til Europa.
Ifølge DR, forteller familien den samme historiene som andre hjemvendte irakere. Adli og familien kom hjem med et fly med over 400 andre irakere som i forrige uke ble evakuert fra Hviterussland. Alle hadde prøvd å ta seg over til Europa – forgjeves. Og de visste ikke hvor farlig det var.
«De sa at Polen var rett over på den andre siden. Det var bare å gå, sa hviterusserne. Vi dro kun for å gi våre barn en bedre fremtid», forteller Adlis kone, Jailan Jahwar (34).
Historien som går igjen er at en «reiseagent» (menneskesmugler) skaffet visum gjennom Hviterusslands konsulat i Tyrkia. Så tok de fly til Tyrkia og derfra til Hviterussland. Hviterussiske soldater i sivilt tøy kjørte dem i en militærbil til den polske grensen. De hadde piggtrådsaks med, slik at migratene kunne forsere gjerdet.
Familien Adli forteller at de kom seg inn i Polen etter flere dager i den kalde skogen, der de fryktet for at barna skulle fryse ihjel. Men på polsk side ble de fanget opp og kjørt direkte tilbake til det DR kaller «ingenmannsland». Et slikt land finnes ikke, så de mener nok på hviterussisk side av grensen. Ifølge Jahwar, ble mannen hennes slått av de polske grensevaktene, og både hun og barna gråt og hun fortalte at de flyktet.
Men hva de «flyktet» fra fortalte de åpenbart ikke. Det kan fortelle oss at disse migrantene var instruert på forhånd til å hevde at de var flyktninger og bruke barna, fordi det er «kodeordene» for å få søke asyl. Samtidig innrømmer de nå at det de flykter fra er «økonomisk krig», da de bor i fredelig Mosul, men at de internt har flyktet fra IS.
De – og andre – opplever seg misbrukt både av menneskesmuglerne og de hviterussiske myndigheter, forteller DR.
Bedre fremtid
DR møter også Zaid Ali (24) på en restaurant i den nordirakiske byen Dohuk. Sammen med sin gravide kone tok han samme tur som familien Adli. Han forteller at turen for dem kostet over 200.000 kroner (hvorfor den skulle være dyrere for de to enn for familien på fem, sier saken ingenting om), penger som de lånte av familiemedlemmer.
– De (menneskesmuglerne, red.) sa at vi skulle gå noen timer. Det tok 60 timer gjennom en skog i kulden. Jeg trodde min kone skulle dø av kulden om natten, selv om jeg gjorde alt for å varme henne. Jeg føler det som om vi døde og kom tilbake, sier Ali.
De, sammen med 15 andre irakere, skal også ha kommet seg inn i Polen og nådde frem til et møtested som menneskesmuglerne hadde sendt dem GPS-koordinater på. Men der var bare en enkel bil, forteller Ali, og den lot de en jesidifamilie med to barn få – og de nådde Tyskland (hvordan Ali vet det, sier ikke historien noe om). Flere timer etter kom det en minibuss, men den ble fanget opp av polsk politi «fordi de stopper den type busser», forklarer Ali.
Også de ble sendt tilbake til «ingenmannslandet» og etterlatt der «uten deres SIM-kort». Ali og kona lot seg evakuere tilbake til Irak. Men det store spørsmålet er igjen hvorfor Ali og mange av de andre irakerne som kommer fra fredelige deler av landet, trodde de skulle få asyl? Det mangler nemlig ikke om kunnskap om asylsystemet:
– Jeg visste godt at de først og fremst gis asyl til jesidier og syrere. Men jeg har ingen fremtid for min familie her. Jeg har ikke fått lønn på flere år for mitt arbeid. Det er korrupsjon og nepotisme. Så jeg opplevde ikke at jeg hadde noe annet valg enn å forsøke dra, sier Ali, som arbeidet som ambulansesjåfør i den kurdiske delen av Irak før han satte kursen mot Europa.
Han forteller videre at de fikk tilbake 30 prosent av pengene gitt menneskesmuglerne, siden de ikke oppnådde å komme inn i Europa. Men Ali overveier å saksøke menneskesmuglerne for å få alle pengene tilbake. Det er vel bare å ønske lykke til med det.
Samtidig utelukker ikke Ali at de vil prøve å ta seg til Europa på nytt – hvis sikrere veier åpner seg. Men det kan være at EU-kommisjonen og hele Europa begynner å lære nå. Asylsystemet har spilt falitt, det må legges ned før vi i det hele tatt kan begynne å tenke på hvordan den fremtidige flyktningepolitikken skal utformes.