Selv ikke storpolitikk er noe pent syn i disse dager, og igjen er stridens kjerne å finne i innvandringspolitikken. Men denne gangen har «kampen» et innslag av ett annet element, nemlig på hvilke premisser de ulike aktørene skal forholde seg, eller kortversjonen: hvem som bestemmer hva – i eller utenfor EU.
Frankrikes president Emmanuel Macron vil således sette Storbritannias statsminister Boris Johnson under «politisk kontroll» – for det er tross alt Storbritannia som har forlatt EU-samarbeidet, tordner Frankrike.
Så hvem kan løse opp i floken med migrantene som tar seg via Frankrike til Storbritannia?
Gammel konflikt i ny kontekst
Siden 2013 har tusenvis av migranter oppholdt seg i det franske havneområdet i Calais, mens de venter på en mulighet til å ta seg over Den engelske kanal til Storbritannia. Det har de gjort ved å storme ferger, snike seg ombord i lastebiler og tog via Eurotunnelen eller, som har vært mest «populært» i det siste takket være menneskesmuglere, å ta seg over kanalen i gummibåter. Havneområdet har fått kallenavnet «jungelen» på grunn av det store antallet migranter som samler seg der, og høsten 2016 ble det besluttet å rive leiren – ikke minst fordi Storbritannia da sa seg villig til å ta imot en rekke enslige mindreårige asylsøkere (EMA) i leiren. Men det viste seg i ettertid at EMA var godt voksne og til tross for at leiren ble revet, strømmet nye migranter til «jungelen». Det kunne de fortsette å gjøre, for ulike hjelpeorganisasjoner opererte i området.
I 2018 var Macron på vei til Storbritannia for samtaler med daværende statsminister Theresa May. På ferden var han innom Calais, der han ønsket å snakke med lokale politikere og representanter for hjelpeorganisasjonene. Da hadde Macron annonsert en innstramning i politikken: Frankrike skulle både sørge for «en verdig mottakelse» av flyktninger og migranter, men samtidig være «effektiv» når det kommer til retur av asylsøkere uten beskyttelsesbehov. Men for å få det til, måtte han sørge for at Storbritannia var villig til å dele på utgiftene med å holde kontroll i Calais.
Dette var samme året som «gummibåt-ruten» ble svært populær. Antakelig fanget menneskesmuglerne opp at politikerne var tafatte, så her var det bare å dundre på med business as usual.
I 2020 forlot Storbritannia EU, brexit var en realitet fra 31. januar dette året, som ikke minst skyldes landets innvandringsproblematikk og ønsket om å få kontroll med landets grenser. Men det har ikke gjort Storbritannia mindre populær som migrantmål. Bare så langt i år skal flere enn 33.000 migranter ha forsøkt å krysse kanalen, der rundt 26.000 har lyktes. I fjor var det færre enn 10.000 som prøvde seg. Men antallet småbåter har ikke steget i samme tempo, ergo tar båtene flere migranter per tur, sier fransk politi til Politico.eu.
27 migranter druknet i Den engelske kanal 24. november, da båten de skulle fraktes over i sank. Ombord var det flest unge menn, men også noen kvinner og barn. Fransk påtalemyndighet åpnet etterforskning av uaktsomt drap, mens Johnson kalte inn til krisemøte. På møtet ble det bestemt å arbeide tettere med Frankrike for å stanse trafikken og forhindre flere dødsulykker. Som sagt så gjort, og Macron og Johnson snakket sammen på telefon samme kveld. De ble enige om å ha et felles krisemøte søndag i Calais, der også Nederland, Belgia og Tysklands innenriksministere skulle inviteres, i tillegg til representanter fra EU-kommisjonen.
Men så ble Macron sur.
Sannheten om brevet?
For torsdag formiddag sendte Boris Johnson et brev til Macron – som han la åpent ut på Twitter. Så kan det være at Macron ble sur fordi brevet ble kjent for alle før han selv fikk det i hende, men sannheten kan like godt ligge et helt annet sted.
På en pressekonferanse lørdag lød det fra Macron at han var «overrasket over disse useriøse metoder», for man kommuniserer ikke med hverandre om denne slags spørsmål på Twitter eller i åpne brev, refererer Berlingske. Først avlyste Macron det bebudede krisemøte, før han endret strategi; møtet ble avholdt, men Storbritannias innenriksminister Priti Patels invitasjon ble trukket tilbake. Barnehagementaliteten lever med andre ord i beste velgående.
Migrantkrisen ved Den engelske kanal er kritisk både for Macron og Johnson. I brevet gjentar Johnson forslaget om at Storbritannia sender grensevakter for å hjelpe til med å patruljere franskekysten, noe Macron tidligere har takket nei til med henvisning til Frankrikes nasjonale suverenitet. I tillegg hjelper det ikke på at Macron skal til valg neste år, der han ikke minst blir presset av innvandringsrestriktive partiet. Da kan han ikke utvise «noen svakhet» nå. Noen suksessfaktorer er det heller ikke at landene ligger i en konflikt om fiskekvoter etter Brexit.
Men kanskje det mest betente i brevet er noe helt annet: stikkordet er Hviterussland (Belarus).
Ved Polens grenser til Hviterusseland kjemper polakkene for å holde migranten ute av Europa, men Storbritannia kjemper for å holde migranten inne i Europa – og i alle fall ikke inn i Storbritannia. Men Polen og Storbritannia mangler det samme: en (fungerende) tilbakesendelselsesavtale. Hviterusslands diktator Lukasjenko bryr seg ikke om slike avtaler, til tross for at de har en slik avtale med EU, mens Storbritannia aldri har fått en slik avtale på plass på grunn av «Johnsons raske brexit», ifølge BBC. Hvor rask den var kan nok diskuteres, men om en slik avtale noen gang vil komme på plass er kanskje et mer sentralt spørsmål.
For nettopp det tar Johnson opp: «Jeg håper det vil lykkes raskt å få på plass en tilbakesendelselsesavtale med Storbritannia, akkurat som EU har gjort med for eksempel Hviterussland og Russland.» Dette kan tolkes til at Macron blir satt i samme bås som Lukasjenko og Putin. For migrantene kommer fra Frankrike til Storbritannia.
Politiske uvenner
Frankrike er ikke på samme spor som Johnson. De vil ha en EU-løsning, for ifølge dem kommer migrantene som befinner som på franskekysten også fra hele Europa.
Frankrike er overbevist om at Boris prøver å skyfle egne problemer over på Frankrike:
«Det får deg til å tenke på om Boris Johnson kanskje har angret på å ha forlatt Europa. For så snart han har et problem, mener han det er opp til Europa å løse det. Men det er ikke slik det fungerer. Det fungerer i samarbeid», sier den franske talspersonen Gabriel Attal ifølge Le Monde.
Ifølge The Times twitret den franske innenriksminister Gerald Darmanin i dag ny kritikk av Johnson:
«Når Hr. Johnson sier at Frankrike må ‘ta tilbake sine migranter’, er det han egentlig ber om at Frankrike fritar ham fra ethvert ansvar for å motta dem. Den britiske regjeringen må ta ansvar.»
Darmanin har også påpekt at Storbritannia må rydde opp i eget reir, fordi landet er økonomisk attraktive ved at det er lett å få svart arbeid. I tillegg mener han at reelle asylsøkere må få krysse kanalen på lovlig vis fra Frankrike.
Etter søndagens møte ble det også klart at EUs grensebyrå Frontex skal bistå i å overvåke kystlinjen med ett fly langs kanalen. Det heter at de skal forsøke å stanse migranter i å ta seg over til Storbritannia. Men om dette blir annet enn en overvåking er vanskelig å si. Så langt har vi bare erfart at Polen gjør det som de andre tilsynelatende skal gjøre; nemlig stanse migrantene.
Man kan bare lure på hvor lenge man skal vente på at det iverksettes en helt ny asyl- og flyktningpolitikk i EU, eller om dagens ordning bare skal skape flere politiske uvenner?