I 2015 kom over 5.000 migranter syklende inn i Norge over Storskoggrensa, vår Schengengrense i nord.
Uroen langs Schengengrensen lenger sørøst, der både Polen, Litauen og Ukraina beskytter grensene mot et stadig tiltakende migranttrykk, viser at tilstrømmingen også vil kunne øke i Norge.
Det nye asylmottaket i Kirkenes skal «kunne ta imot nyankomne asylsøkere over nærliggende grenseoverganger hele døgnet, alle årets dager,» skriver UDI på sine nettsider.
– Etter at vi lyste ut denne anskaffelsen i mars, har det vært en sterk konkurranse mellom to gode aktører for å få tildelingen. Nå ser vi frem mot å få mottaket på plass, med mål om oppstart i november, sier UDIs regiondirektør Veronica Mikkelborg.
Asylgiganten HERO
Den av de «to gode aktørene» som vant konkurransen om drift av verdens nordligste mottakssenter er asylgiganten HERO. På HEROs nettsider opplyses det at mottakets administrasjon vil ha lokaler i det gamle sykehuset på Prestøya, og at beboere vil innkvarteres i hybler og leiligheter på det gamle sykehusområdet.
Vi er en mangfoldsbedrift hvor åpenhet, likeverd og profesjonalitet er kjerneverdier. 40 prosent av våre kolleger har selv innvandrerbakgrunn og tilfører organisasjonen viktig språk- og kulturkompetanse, heter det videre på HEROs nettsider.
Mangfoldsbedriften skal innkvartere inntil 150 beboere, der mottaket skal bestå av to deler; en hoveddel med 135 ordinære plasser og en del med 15 adskilte ankomstplasser, opplyser UDI.
Asylankomster
Hensikten med adskilte plasser er «å sikre rask innkvartering ved asylankomster over de nærliggende grenseovergangene», skriver UDI videre.
For disse asylsøkerne er mottaket første oppholdssted i Norge.
I en situasjon med høye ankomster over de nærliggende grenseovergangene, kan også de ordinære plassene på mottaket bli omdisponert til å kunne innkvartere nyankomne asylsøkere.
I tillegg skal mottakssenteret inngå som en del av UDIs ordinære mottaksplasser. Planlagt åpning av senteret er mandag 1.november.
Folkelig uro
Åpningen av mottakssenteret har ikke skjedd uten lokal debatt i Sør-Varanger. Lokalpolitikeren Staal Nilsen(Frp) tok i fjor til orde for at folket skulle få være med i avgjørelsen om å ha et 150 plasser stort asylmottak.
– Vi vet ikke hva det betyr. Alt vi vet er at UDI sier det skal være bynært. Vi vet ikke inntektene av det og hvordan det skal håndteres. Det er mange ubesvarte spørsmål før vi skal ta stilling til dette. Jeg blir kanskje stemplet som fiendtlig for å si jeg vil ha folkeavstemning, men jeg vil ha alle fakta på bordet.
– Og jeg vil at folket i Sør-Varanger også skal kunne si noe om hva de mener, sa lokalpolitikeren til avisen Kirkenes by.
Det fikk folket i Sør-Varanger ikke mulighet til. Kommunen tapte også konkurransen om å drive mottaket. Dermed gjenstår det å se hvordan lokalbefolkningen på omtrent 3.500 personer vil trives med det vedtatte mangfoldet.