Religionenes dag ble altså markert i Furuset moské, rapporterer Groruddalen, og den ferske barne- og familieministeren Kjersti Toppe (Sp) var tilstede på markeringen.
Innledningsvis nevner ikke avisen at Furuset Moské er en Ahmadiyya-moské, kanskje fordi de fleste leserne av den lokale avisen er kjent med dette, men for HRS’ lesere kan det være greit å presisere at moskeen altså ikke anses som muslimsk av øvrige muslimer, da denne trosretningen innen islam mener at Muhammed ikke var den siste profeten, men inderen Mirza Ghulam Ahmad, som grunnla denne trosretningen på 1800-tallet.
Ikke pirke
«I paneldebatten deltok religiøse ledere fra buddhismen, islam, kristendommen, hinduismen og sikhismen», skriver Groruddalen.
Årets markering hadde «I Guds hukommelse finner hjertene fred» som tema, og det ble debattert hvordan religion kan påvirke folks mentale helse. Under debatten ble det vektlagt at man ikke skal pirke på andre religioner, men vise forståelse og respekt.
Å «pirke på» andre religioner høres ut som en eufemisme for kritikk, og det skal man altså ikke drive med. Skal vi likevel pirke bare litt, så er det jo interessant å se bildet av vår ferske minister der hun sitter fremst i lokalet med håret hengende fritt, utelukkende omgitt av menn, mens vi i bakgrunnen kan skimte de tildekkede kvinnene som er henvist til å sitte bakerst i lokalet.
Men slikt skal man sikkert ikke pirke på, det er nok bedre å ha forståelse og respekt slik at «hjertene finner fred».
Psykisk (u)helse
I den pirke-frie settingen i moskeen uttaler Kjersti Toppe at religion kan være med på å forebygge psykiske lidelser.
– Religion og trossamfunn er viktige møteplasser som skaper fellesskap og tilhørighet, og det er igjen viktige ting som bidrar til å styrke den psykiske helsen og forebygge psykisk uhelse, gjengir Groruddalen.
Joda, uttalelsen er svært så generell, og vektlegger man ordet kan, er den ikke usann. Problemet er snarere at påstanden framsettes i moskéen, og på pirke-fri måte omtales alle religioner under ett. Går man påstanden nærmere i sømmene er den langt mer problematisk, og ikke minst er den problematisk å framsette i islamsk kontekst.
Muslimer utgjør en betydelig del av den norske befolkningen, og majoriteten er innvandrere eller norskfødte personer med innvandrerforeldre. På gruppenivå ser vi at personer med innvandrerbakgrunn rapporterer om dårligere psykisk helse. SSBs levekårsundersøkelse fra 2016 viser at personer med innvandrerbakgrunn føler de blir forskjellsbehandlet både innen utdanning og arbeid. De har lavere tillit til andre mennesker i samfunnet enn befolkningen generelt, og rapporterer om mer psykiske plager. Faktisk er andelen innvandrere med psykiske problemer dobbelt så høy som i den øvrige befolkningen.
Tilsvarende finner vi i Folkehelseinstituttets rapport Psykososial tilpasning og psykiske problemer blant barn i innvandrerfamilier at ungdom med innvandrerbakgrunn rapporterte mer psykologisk stress og mindre sosial støtte enn etnisk norsk ungdom.
Metastudien Public Health Challenges of Immigrants in Norway: A Research Review, viste også at innvandrere fra ikke-vestlige land opplevde større grad av psykologisk stress, spesielt de som kom fra lavinntektsland. De rapporterte om mer maktesløshet (powerlessness), flere negative livshendelser, mindre sosial støtte, lavere inntekt og dårligere betalt arbeid.
Vår nye familieministers påstand blir dermed litt pussig, da muslimer har betydelig dårligere psykisk helse enn den øvrige befolkningen. Sett i lys av at påstanden ble framsatt samme dag som Oslo-politiet måtte skyte muslimske Rustam Louis Foss for å redde egne liv – og antakelig andres – er det også verdt å merke seg at muslimer er overrepresenterte blant dem som er dømt til tvungent psykisk helsevern.
Farlig religion
Det familieminister Toppe muligens ikke er klar over, er at det aller meste av den religionspsykologiske forskningen er gjort innenfor kristne samfunn. Påstanden hennes om at religion generelt kan forebygge og styrke psykisk helse, finner ikke støtte i forskning.
I en svært interessant artikkel i Bergens Tidende gjennomgår Atle Roness, overlege og professor i psykiatri ved Haukeland Universitetssykehus, de forskningsfunnene som finnes og hva de reelt sett viser.
Undersøkelser viser da at der hvor det dreier seg om en moden og integrert religion, såkalt inderlig tro, er den psykiske helse gjennomgående bedre enn i befolkningen generelt. Der hvor troen bare er noe mennesker griper til i kriser, såkalt nyttereligion, er den psykiske helse dårligere enn hos andre, skriver Roness.
Roness er også opptatt av at religion er en beskyttelsesfaktor for psykisk helse når troen finner forankring i gode verdier, og han inkluderer ateisme i religionsforståelse, rett og slett fordi ateister har et like sterkt verdisett knyttet til sin ikke-tro. Han forklarer også hvordan religion kan være positiv for psykisk helse.
Den kristne etikk kan nok være streng, men taler om tilgivelsens mulighet. At de kristne verdier er forankret i en gudstro, skaper forpliktelse. Utglidningen på det moralske området i dagens samfunn skaper psykiske problemer. De fleste mennesker har behov for normer som kan gi trygghet og forutsigbarhet. Barn som vokser opp uten regler og struktur, vil i samme grad utvikle psykiske lidelser som de som har fått med seg en for streng og autoritær oppdragelse.
Og nettopp barneoppdragelse er svært ulik i kristen og muslimsk kultur. Det er ikke uten grunn at regjeringen arbeider mot negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Den psykiske og fysiske volden knyttes i stor grad opp mot islam og er et «verdisystem» som har svært negativ effekt på psykisk helse.
La meg understreke at ytterliggående religiøse samfunn med fundamentalistisk tilsnitt og autoritære lederskap kan være uheldig for sinnets helse. Innenfor alle religioner finnes det ekstreme sekter som uten tvil kan skape problemer for menneskers psykiske helse. Men de som er kritisk til religion og spesielt kristen tro, har en tendens til å generalisere og sette alle religiøse samfunn i samme bås, skriver Roness i BT.
Ekstrem-religion i Norge handler i all hovedsak om islam.
Norge
Når familieministeren sitter som eneste kvinne på fremste rekke i Furuset Moské, omgitt av menn som med vennlige ord er fulle av enighet om at man ikke skal pirke på hverandres religioner, er det helt vesentlig å forstå at denne settingen foregår i Norge. En av kvinnene Groruddalen har intervjuet i saken påpeker akkurat det samme:
Nudrat Anwar sier at religion hjelper henne med å finne en balanse i hverdagen.
– Det er greit og enkelt å være muslim i Norge. I Pakistan har vi store begrensninger, så derfor er jeg takknemlig for at jeg kan tro på hva som helst i Norge uten å bli kritisert.
Visst kan det være godt for den psykiske helsen å føle fellesskap og tilhørighet. Men det forutsetter altså at rammene for fellesskapet er trygge. Å leve med trussel om lemlestelse og død dersom du frafaller religionen eller er homofil, har åpenbart ingen positiv psykisk helseeffekt. Religioner er ikke like, og moskéislam gir ikke muslimer vern mot psykisk lidelse.
La oss håpe at familieminister Toppe uttalte seg av ren høflighet. Ut fra kunnskap om religioner og psykisk helse uttalte hun seg beviselig ikke.
Fotomontasje: HRS