– Etter valget var jeg kjempeskuffet. Og jeg følte meg skikkelig dum og naiv. Jeg skjønte jo da at jeg aldri egentlig hadde hatt en sjanse, selv om jeg hadde stått på som bare det, skrevet leserinnlegg, drevet aktiv valgkamp og vært synlig innenfor de plattformene og kanalene jeg hadde tilgang på, sier Melita Ringvold til Aftenposten.
Ringvold har god grunn til å føle seg naiv, for lokalvalg i Oslo Ap er i realiteten et islam-valg. Aps liste til bystyret før valget ser helt annerledes ut enn Aps liste til bystyret etter valget. Ingen etnisk norske kandidater klarer å matche de muslimske representantenes massive nettverk, der muslimske velgere setter et kryss ved kandidatene de ønsker å gi en ekstra stemme. Dermed blir Oslo Ap mer muslimsk for hvert eneste lokalvalg.
Ikke kvinner
– Hvis du ikke står på topp ti, kan du ikke som kvinne regne med å komme inn i bystyret for Oslo Ap i dag, sier Thuva Livsdatter Øverås til Aftenposten. Øverås ledet AUF i Oslo da hun stilte til valg.
I likhet med Ringvold framholder hun påstanden om at Oslo Ap har et kvinneproblem, der kvinnelige kandidater skyves nedover og ut av valglistene. De har begge rett, men problemet er ikke kvinnerelatert, til tross for at Ap er det partiet i bystyret som mister flest kvinner i toppen etter velgernes kumuleringer. Problemet handler om islam.
Mens Øverås sto på 16. plass før valget i 2019, endte hun langt ned på listen, på samme måte som Ringvold. Plassene deres ble overtatt av menn som hadde fått mange personstemmer.
Ringvold falt ned til 22. plass. Isteden rykket Awais Aslam opp fra 33. plass etter å ha mottatt 2144 personstemmer. Det samme skjedde med Thuva Livsdatter Øverås (25), skriver Aftenposten.
Totalt sank kvinneandelen på Aps liste med 30 prosent på de øverste 20 plassene etter kumuleringer, mens minoritetsandelen på topp 20-listen økte fra 15 til 45 prosent, oppsummerer avisen.
– Jeg har tenkt at velgernes innflytelse kan være en god ting. Men sånn som det fungerer nå, blir totalen en veldig skjev representasjon, sier Øverås til Aftenposten.
Islam representert
Det er liten grunn til å være sjokkert over den store andelen muslimske menn i Oslo Ap. Velgere stemmer naturlig nok på sine «egne», og muslimske velgere vil ha muslimsk representasjon.
– Dagens lov har dessverre tilrettelagt for at det er en strukturell skjevfordeling av kjønn i folkevalgt representasjon, sier leder av Kvinnenettverket i Oslo Ap, Katinka Riksfjord Sporsem, til Aftenposten.
Men realiteten er at muslimske velgere ikke er interesserte i å stemme på kvinner, verken etnisk norske eller muslimske kvinner. De ønsker seg ganske enkelt islam og stemmer dermed fram mannlige muslimer.
– Hvis du har veldig mange i nettverket ditt, storfamilien eller i menigheten din som setter kryss, så gir det veldig stort utslag i lokalvalg. Minoriteter er nok også flinkere til å være lojale og støtte «sine» og er mer bevisst på å bruke denne påvirkningsmuligheten, sier Ringvold til Aftenposten.
Hun får støtte av partikollegaen.
– Det hjelper å være kjendis, det hjelper å være mann, og det hjelper å ha store nettverk, for eksempel fra et minoritetsmiljø, sier Øverås til Aftenposten.
Aps kvinnenettverk krever endring i valgloven, i og med at Ap har vedtatt lik kjønnsfordeling, men ender opp som et mannsparti der åtte av ti blant dem som kom inn etter de ti som hadde fått stemmetillegg er menn.
Er dette en problemstilling som er interessant for statsminister Jonas Gahr Støre, som stod øverst på Oslo Aps liste ved valget i år?
Europeisk problem
Partisystemet i de europeiske landene er i hurtig endring, og statsviterne er tydelige på at islam er årsaken. De poengterer at innvandring fra den muslimske verden har endret befolkningssammensetningen i vesteuropeiske land.
Rafaela Dancygier, professor ved Princeton University og forfatter av boken Dilemmas of Inclusion: Muslims in European Politics fra 2017, har analysert tusenvis av valgkamper i hundrevis av europeiske byer for å forstå hvordan de politiske partiene innlemmer muslimske kandidater og tiltrekker seg muslimske velgere. Danske Weekendavisen intervjuet nylig professoren.
– Symbolsk inkludering er første skritt for partiene – ikke minst de på venstresiden. De stiller med progressive og feministiske muslimer som signaliserer assimilering og avstand fra innvandrernes patriarkalske normer. På denne måten appellerer de til sine politisk korrekte kjernevelgere, samtidig som de signaliserer interesse for den muslimske velgermassen blant deres muslimske kandidater, sa Dancygier til Weekendavisen.
Dancygier sier rett ut at valg i europeiske storbyer i dag vinnes ved å tiltrekke seg muslimske velgere, ikke minst ved å tekkes klanledere og imamer. Det er nettopp disse muslimske lederne som er viktige for politikerne å glede, fordi de har makt til å bestemme hvem hele klanen skal stemme på ved valg, forklarer hun.
Strategien gir haugevis av trygge stemmer, men skaper også problemer for partiene. Dancygier nevner en episode fra Birmingham i 2015, der det britiske arbeiderpartiet, av hensyn til muslimske ledere, tillot kjønnssegregering ved et stort velgerarrangement. Det skapte i ettertid furore i pressen, men partiet har fortsatt ikke gitt opp strategien. «Because it works», som Dancygier slår fast i en deprimert tone. Hun er trist over at partiene dermed gir etter for sine grunnleggende prinsipper.
Det er ikke til å undres over at Ap-kvinnene Aftenposten har snakket med er demotiverte og vurderer ikke å stille til neste valg. De vet at de ikke har en sjanse mot de muslimske mennene som overtar partiet. Når man slipper islam inn i et representativt demokrati, er det islam som blir representert.