Politikk

Sveriges nye statsminister får det tøft – men det kan bli kortvarig

Hvem som er mest sur på hvem i svensk politikk er ikke godt å si, men kanskje Riksdagen klarer å ordne en historisk bragd: verdens korteste karriere som statsminister. 

 

Sveriges nye statsminister, Magdalena Andersson (S), var rørt til tårer da hun – og det i den selverklærte «feministiske regjeringen» – i dag ble Sveriges første kvinnelige statsminister. Fokuset på kjønn vil ingen ende ta i det tidligere frigjorte landet, der de er blitt så forståelsesfulle at de også var en av de første til å innføre «hen». For alle skal med, men ingen vet hvor de skal.

Og da må vi legge til at «alle» innebærer eksklusjon av Sverigedemokraterna (SD), og «ingen» inkluderer ikke SD. Men til gjengjeld skal SD visst «feil sted» – til det Sverige som var.

Statsminister Andersson har imidlertid lite å glede seg over i denne avstemningen, utover at hun i historiebøkene vil bli minnet som den første kvinnelige statsminister. Hun ble kun valgt av sine egne, det vil si sosialdemokratene og regjeringskollega Miljöpartiet (MP), totalt 117 ja. Men siden det heller ikke var flertall mot (174 sa nei) kan hun med minst mulig margin (flertall på 175) smykke seg med den historiske tittelen.

Så kan det være at dagen startet bra for statsminister Andersson, men den kan ende langt verre for eks-finansminister Andersson.

Tom

For Andersson kjenner godt til Sverige økonomiske situasjon, og den er ikke god, det har hun over tid vært krystallklar på. Allerede i 2015 var hennes utmelding at den «svenske statskassen er tom». Nå er jo «tom» i politisk kontekst et relativt fenomen, men uansett hvordan Sverige økonomiske situasjon har vært, så har landet fortsatt med en svært høy ikke-bærekraftig innvandring.

Innvandringsrelatert problematikk står i kø i Sverige, selv om han som stakk av – under dekke av å takke av – fra statsministerposten, Stefan Löfven (S), helt opp til månedene før sin avgang har avvist problemene. Forfallet blir bare mer og mer synlig, om vi snakker skole, boområder, kriminalitet eller annet. Ikke minst har det «oppstått» et fenomen som Sverige har lite å være stolt av – for landet var nemlig ett av de beste, om ikke det beste, på statistiske data. Dataene har de kanskje enda, men de er svært lite villig til å dele «sensitiv» informasjon. Det erfarte HRS allerede i 2002 da vi bestilte ekteskapsstatistikk fra SCB, vi ønsket å kartlegge hvem 1. og 2.generasjonsinnvandrere inngikk ekteskap med. Men de tallene fikk vi aldri, for etter ett års «kamp» ga vi opp; da forlangte SCB 350.000 SEK for tallene.

Men om SCB priset oss ut, er det en taktikk som ikke fungerer for et statsbudsjett. For at Andersson skulle bli statsminister måtte hun love Vänsterpartiet (vårt SV) mer penger i bostøtte til minstepensjonister, minst 1.000 kroner måneden. Hva den totale kostnaden for dette er vet jeg ikke, men det vi vet er at det er mange minstepensjonister i Sverige. Over tid har Sverige nedjustert alderspensjonene, så det er vel liten tvil om at de som bygde landet har betalt en høy pris for at Sverige skulle fremstå som en humanitær stormakt.

Og i ettermiddag skal Riksdagen stemme over statsbudsjettet. Her nytter det ikke å ha et mindretall mot seg, her må det være et flertall for budsjettet.

Alternativ

Om Andersson klarte å gjøre sosialistene fornøyd, så har hun samtidig klart å gjøre Centerpartiet (enda mer) misfornøyd. For Centern aksepterer ikke regjeringens budsjett, og da kan det være at det er et borgerlig budsjett som får flertall. Moderaterna (vårt Høyre), SD og Kristdemokraterna har i fellesskap utarbeidet et alternativt budsjett, og da kan Andersson ende med å måtte regjere etter dette.

Regjeringens og det borgerlige budsjettet er ikke veldig forskjellig i kroner og øre, men det er en del omfordelinger i størrelsesorden 10-20 milliarder. Men nettopp omfordelinger til for eksempel lavere skatter og billigere drivstoff er å kaste glør i øynene på blant annet Miljöpartiet. I tillegg kommer nedverdigelsen med å måtte styre etter et budsjett som Satans Demoner, altså SD, har hatt fingrene sine på. For lengre er man ikke kommet i Folkhemmet, der tårene triller for en kvinnelig statsminister som det optimale forbildet for Sveriges unge jenter, mens dem som forfekter fakta i innvandringsdebatten – som spesielt vil trygge de samme jentene – skal forbli i kulden. Og det uansett hvor mange velgerstemmer som neglisjeres.

MP truer derfor med å forlate regjeringen. Og som om ikke denne lekekassen av en Riksdag har problemer nok fra før, så krever de også ny statsministeravstemning om de går.

Så får vi se hvor lenge Andersson forblir statsminister, overlever hun tittelen i løpet av de nærmeste dagene, så er mitt stalltips at løpet i alle fall er kjørt andre søndag i september til neste år. Da er det nytt riksdagsvalg i Sverige.