Noen tydeligere oppskrift på politikerforakt skal godt gjøres å finne. Og dersom det er «vanlige folks tur», bør det definitivt være på tide å følge «vanlige folks» forståelse av korrupsjon og la den omfattende svindelen med skattebetalernes penger få konsekvenser.
Sent tirsdag framkom det at også Stortingspresidenten har oppgitt feil opplysninger til Stortinget for å få tildelt pendlerbolig – med de økonomiske fordelene det innebærer – til tross for at hun bodde så nær Oslo at hun ikke hadde krav på pendlerbolig. Påstanden hennes om at hun «misforsto reglene» står ikke til troende.
Løgn
Undertegnede har fem barn; tre egne og to bonusbarn i aldersrommet ni til 21 år. De to eldste har flyttet hjemmefra, mens de tre yngste bor hjemme. Min mann og jeg eier et hus i en annen kommune enn vår bostedskommune, der vi ofte tilbringer helgene. Det påfallende er at alle fem barna klarer å oppgi riktig adresse dersom du spør dem hvor de bor. De to som har flyttet oppgir sine egne, nye adresser, og de hjemmeboende ville aldri finne på å si at de bor i sommerhuset.
Hadde det utløst et månedlig firesifret beløp finnes det selvsagt mulighet for at barna ville løyet, men dersom de visste at disse pengene kom urettmessig fra andre, er jeg rimelig sikker på at de ville sovet dårligere om natten. Hadde de blitt konfrontert med løgnen, er jeg enda sikrere på at de ville innrømmet at de hadde løyet, enten på grunn av dårlig samvittighet eller fordi de skammet seg og ville gjøre opp for seg.
Når Stortingspresidenten, med landets høyeste offentlige verv etter Kongen, ikke klarer å besvare spørsmålet om hvor hun bor, men oppgir en adresse så langt unna Stortinget at det «tilfeldigvis» utløser rett til pendlerbolig, er det ikke «en misforståelse». Det er løgn. Det er en renpolert, blank løgn.
Omfattende og feigt
Stortingspresident Eva Kristin Hansen er ikke alene om å lyve. Det har en rekke stortingsrepresentanter gjort før henne. I løpet av høsten har de trillet fram som perler på en snor; politikere som har løyet om at de bor hjemme på gutterommet hos mor og far, som «glemmer» å oppgi at de eier bolig i Oslo, som mottar etterlønn samtidig som de er i jobb. De kommer fra hele det partipolitiske spekteret, fra (tidligere) Krf-leder Kjell Ingolf Ropstad og SVs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes, til Arbeiderpartiets Tellef Inge Mørland.
Problemet med at svindelen – ja, det er svindel – er så omfattende, er at løgnen om «misforståelser» blir enda større. Politikerne skjuler seg bak hverandre. «Det var ikke bare jeg som misforsto» synes å bli gjennomgangstonen.
– Flere representanter har denne høsten blitt klar over at de har misforstått regelverket knyttet til pendlerboliger. Jeg er dessverre blant dem. Jeg kan ikke annet enn å beklage at jeg ikke sørget for å sjekke dette grundig, skrev Eva Kristin Hansen i en e-post til Adresseavisen via sin rådgiver tirsdag ettermiddag.
Det minner om unger som roper «jammen alle andre gjør det» når de vil unndra seg skyld. Men i motsetning til unger, som etter litt snufsing og anger pleier å innrømme hva de har gjort, viderefører både stortingspresidenten og politikerne løgnen – og slipper unna med det.
-Jeg har hele tiden vært sikker på at jeg har fulgt reglene for tildeling av pendlerbolig. Jeg har heller ikke fått noen tilbakemelding fra administrasjonens side når jeg har rapportert underveis. Sett i ettertid, ser jeg at administrasjonen skulle hatt informasjon om boligen i Nordre Follo, skriver Hansen til Adresseavisa.
Så kan det jo legges til at i 2014, da Hansen oppga at hun bodde på hybel hos Giske i Trondheim, var samme året som Giske solgte sin leilighet i Oslo på Grünerløkka og angivelig flyttet tilbake til Trondheim. Da hadde Giske, etter at de tapte valget, måtte forlate statsrådsleiligheten og flyttet deretter inn i en stortingsleilighet, som han hadde krav på grunn av pendleravstanden. Leiligheten han solgte, som var kjøpt i 1994, ble solgt med god gevinst. Kjøpt for 635.000 kroner og solgt for 5,1 millioner kroner, meldte VG. Kjøperen var ingen ringere enn Haddy N’jie, Giskes nåværende kone. Livet er virkelig fullt av tilfeldigheter.
Bukken og havresekken
Store norske leksikons definisjon av korrupsjon er som følgende:
Korrupsjon er det å bestikke eller ta imot bestikkelser og derved få eller gi en utilbørlig fordel i anledning sitt arbeide. Korrupsjon er straffbart.
I Straffeloven skilles det mellom aktiv og passiv korrupsjon:
-
- Passiv korrupsjon er å kreve, motta eller akseptere et tilbud om en utilbørlig fordel (for seg eller andre).
- Aktiv korrupsjon er å gi eller tilby noen en utilbørlig fordel.
Reglene om korrupsjon omfatter alle typer ansettelsesforhold, verv og oppdragsforhold for offentlige og private arbeids- og oppdragsgivere.
Stortingets direktør Marianne Andreassen sier i en kommentar til Adresseavisen at flere representanter har misforstått regelverket, og at administrasjonen derfor ikke vil gjøre noe mer med Hansens sak.
Ja, da så. Skal man benytte «vanlige folks» forståelse av korrupsjonsbegrepet ser det altså ut til å være et salig samrøre av aktiv og passiv korrupsjon. Eller bukken og havresekken om du vil.
Hvordan denne praksisen skal forstås av skattebetalerne, som vet av erfaring at for lite innbetalt skatt kreves tilbake og at innfløkte NAV-regler som faktisk kan misforstås alltid får negative følger for den som misforstår dem, er rimelig enkelt å forutse. Skattebetalere er også stemmegivere. De utvikler politikerforakt. Og det gjør de med god grunn.
Dersom det skal være formildende, eller direkte unnskyldende, at misbruk av skattepenger og tillit er så omfattende at det ikke bare gjelder stortingspresidenten, er Stortinget på ville veier.
Bør fratre
NTB viser stortingspresidentens doble kommunikasjon i sin oppsummeringssak tirsdag kveld:
Ap-politikeren overtok som stortingspresident i en tid preget av omfattende avsløringer i pressen knyttet til representantenes økonomiske goder, spesielt pendlerboliger og etterlønn.
Hansen gjorde det da til en hovedoppgave for det nye presidentskapet å ta tak i disse sakene.
– Jeg tror vi må jobbe hardt for å gjenreise tilliten til Stortinget blant folk. Det har vært så mange saker nå som har bidratt til å svekke tilliten til norske politikere, sa hun den gang til NTB.
Og mens statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) er taus i morgentimene onsdag, går nå flere partiledere ut og krever opprydning.
Frp-leder Sylvi Listhaug sier til NRK at stortingspresident Eva Kristin Hansen bør vurdere sin stilling etter at det ble kjent at hun brøt reglene for pendlerbolig på Stortinget.
– Hun bør også gi en redegjørelse om saken i Stortinget, sier Listhaug til kanalen.
Det finnes en idiotsikker måte å sjekke ærlighet på. Misforståelser har det med å slå begge veier, slik at vanskelige regler får omtrent like store negative konsekvenser som positive. Det bør, dersom pendlerboligreglene er så vanskelige å forstå, være en rekke politikere som har tapt stort økonomisk ved å unnlate å søke om pendlerbolig. Sannsynligheten for at det graves fram politikere som har tapt på pendlerboligordningen er nær null. Dermed gjenstår eneste mulighet; Slapp håndtering av regelverket har gitt omfattende misbruk av ordningen, med svært positive økonomiske konsekvenser for dem som har utnyttet status quo.
Svindel og korrupsjon kalles det. Og det er oppskriften på politikerforakt.