Dagsavisen belyser den eksplosive økningen i rapporterte voldshendelser i Osloskolen siden 2016. Kunnskapen om voldsøkningen er på ingen måte ny, da rapporten som omtales har vært tilgjengelig i lang tid, men det nye er at skolene nå selv skal ha en «digital kompetansepakke for forebygging av vold og trusler» og «gjøre sine egne risikovurderinger» gjennom gruppeoppgaver.
Tiltakene mot vold i Osloskolen bærer preg av havarert styring gjennom mange år. Det interessante er hvorvidt politikerne klarer å ta inn over seg at skolevold ikke egentlig er et skoleproblem. Det er et voldsproblem som tilfeldigvis utspiller seg på en skole, og det er direkte knyttet til innvandring og elendig integrering.
Det har i en årrekke vært Osloskolens største problem at de samme som applauderer mer innvandring, skal finne løsninger på volden det medfører.
Vold ute av kontroll
At volden er ute av kontroll i hovedstadens skoler, levner tallene liten tvil om.
Størst økning har det vært i de alvorlige og svært alvorlige hendelsene. Samtidig viser det seg at over 90 prosent av den groveste volden skjer i helt vanlig skole, og ikke i spesialskolene der elever med de tyngste diagnosene går, oppsummerer Dagsavisen.
Oppsummeringen er korrekt. Dersom man tar en kikk på rapporten Vold og trusselhendelser mot ansatte – Årsrapport 2019 byr den på skremmende statistikk for Oslo.
Tall for 2019 – volden i Osloskolen – (8 skoler har ikke besvart):
- Antall rammede ansatte i 2019: 1.629 personer – som er 246 flere enn i 2018, en økning på 18 prosent.
- Antall hendelser i 2019: 4.840 – det er 768 flere hendelser enn i 2018, en økning på 19 prosent.
- Antall svært alvorlige hendelser: 592 – som tilsier 147 flere alvorlige hendelser enn året før, en økning på hele 33 prosent.
Selv om det ikke framkommer direkte i rapporten at det er innvandrertette bydeler som er overrepresenterte i voldsstatistikken, er det ikke vanskelig å avkode skolegruppene. I Oslo kommune er det langt over hundre grunnskoler. Kommunen har valgt å dele skolene inn i seks grupper, ut fra en geografisk tilhørighet.
Skolegruppe A favner om skoler i området Nordstrand – Søndre Nordstrand. Skolegruppe B strekker seg fra Gamle Oslo til Østensjø. Skolegruppe C har skoler i området Alna til Stovner, mens skolegruppe D strekker seg fra Grünerløkka, Bjerke og Grorud. Skolegruppe E favner om Nordre Aker, Sagene og St. Hanshaugen, mens skolegruppe F har skoler i området Vestre Aker, Ulleren og Frogner.
At nylig avgått byråd i Oslo for oppvekst og kunnskap, Inga Marte Thorkildsen (SV), har vist seg bedre egnet til å heve direktørlønninger enn til å iverksette effektive tiltak mot vold, er det liten tvil om. Mens det verken er nedsatt en egen kommisjon eller en egen offentlig høring, har heller ikke milliondryss og skjerpede løfter fra 2017 resultert i noen reell endring, og resultatet er at både ansatte og elever i skolen har en tiltakende utrygg hverdag.
Handlingslammelse
Dagsavisen har intervjuet Lars Roar Frøyland, forsker ved OsloMet.
– Hvis du ser på tallene Dagsavisen nå presenterer, kriminalstatistikken og selvrapporterte tall i ulike ungdomsundersøkelser, er det mye som tyder på en utvikling med økt voldsbruk blant unge. Alle kildene peker i samme retning, noe som tyder på at det er snakk om en reell forverring av situasjonen siden 2015. Spørsmålet er hvor stor og hvor dramatisk den er, sier Frøyland til Dagsavisen.
Men Frøyland evner samtidig ikke å si noe annet om årsaken til voldsøkningen enn at «bildet er sammensatt», samtidig som han viser til «hjem med enslige foreldre», elever som har «opplevd hyppig flytting» og elever «med lite stabile relasjoner både til andre unge og voksne».
Han føyer seg således i rekken av fagfolk som ikke nevner med ett ord hva voldseskaleringen reelt sett skyldes. Og på samme tid er Utdanningsforbundet en bremsekloss som gjør at lærere ikke aner hva de skal gjøre når de utsettes for vold.
– Når lærere i grunnskolen forteller om uholdbare forhold for seg selv og elevene, skal det komme hjelp veldig, veldig raskt. Der er vi ikke nå. I dag er det ingen automatikk i at verken læreren eller skolen får hjelp. Mange tiltak skal være prøvd først, sier Jorunn Folkvord, kontaktperson for grunnskole i Utdanningsforbundet Oslo til Dagsavisen.
Handlingslammelsen synes total, både hva gjelder problemforståelse og løsningsforslag. Med kunnskap om økende vold i en årrekke, er det påfallende at det ennå ikke finnes noen prosedyre når vold og trusler oppstår i skolehverdagen.
Gruppearbeid
Marte Gerhardsen har vært direktør for Utdanningsetaten i Oslo kommune siden høsten 2019, og er ansvarlig for Osloskolen og dens utvikling. Men heller ikke Gerhardsen har annet å melde til Dagsavisen enn at «vi tar problemet veldig på alvor».
I likhet med forsker Lars Roald Frøyland mener hun det er grunn til å tro at forekomsten av vold og trusler i hovedstadsskolen har økt, og at stigningen i tallene ikke bare skyldes at flere hendelser blir rapportert inn:
– Ja, vi tror nok det. Vi jobber tett med barnehagene som også ser mer utagering og barn som trenger tettere oppfølging. Når små barn utøver vold eller truer noen er det et uttrykk for at de ikke har det bra, sier Gerhardsen til Dagsavisen.
Løsningen er ingen kommisjon, ingen offentlig høring, men et gruppearbeid for lærere. Slag, bitt, trusler og spark skal løses med gruppearbeid av lærerne som utsettes for vold.
Skolene skal også gjøre sine egne risikovurderinger og kartlegge hva slags kompetanse og trening ansatte trenger. Gjennom gruppeoppgaver skal lærere og andre ansatte engasjeres og sammen finne ut hvordan man kan være bedre rustet.
– En pilot prøves nå ut på seks skoler. Planen er at opplegget skal rulles ut på alle Oslos 180 grunn- og videregående skoler etter jul. Selv om vi ikke tror dette løser alle problemer, håper vi at vi kommer et godt stykke på vei, sier skoledirektør Marte Gerhardsen til Dagsavisen.
Det er så man nesten ikke kan begripe nivået. Mens lærere frykter for egen sikkerhet, andre slutter i jobben eller sykmeldes grunnet angrep, er det ingen vilje til å påpeke at problemet handler om elever som kommer fra voldskultur. Det handler om ødelagte liv for både lærere og elever som følge av politikere og skoleansattes unnfallenhet og redsel for å stemples som rasister.
For alle vet hvorfor volden tiltar: Det er en stadig større andel av elevmassen i Oslo som har ikke-vestlig bakgrunn, som har voldsberedskapen med seg hjemmefra. Det er et problem som ikke kan løses med gruppearbeid.