Jo visst har bydel Søndre Nordstrand skyhøye utgifter til barnevernet, men det har sin grunn: bydelen har en skyhøy andel innvandrere, med overvekt av ikke-vestlige. Men Aftenposten finner ikke å nevne innvandring med ett ord i sin sak, derimot løfter de frem at Søndre Nordstrand har brukt 10 millioner kroner på møbler og kontorutstyr til det nye bydelshuset på Holmlia. Disse millionene er som lommerusk å regne, og det selv om det ble 5 millioner dyrere enn budsjettert.
Aftenposten skal ha oss til å tro at bydelen «vil» kutte i tilbudet til barn og unge, og viser til at «nå griper bystyret inn for å redde bydelens skakkjørte økonomi».
Bydelen vil neppe kutte i noe som helst, og i alle fall ikke i tilbudet til barn og unge, og økonomien er ikke mer «skakkjørt» enn hva de innvandringsliberale politikerne selv har lagt opp til. Men anslaget til Aftenposten er som følgende:
Søndre Nordstrand er en bydel med store problemer. Høy barnefattigdom og høy arbeidsledighet preger deler av området helt sør i Oslo.
Tidligere i høst fikk bydelen mye oppmerksomhet etter drapet på 20-åringen Hamse Hashi Adan. Drapet kastet nok en gang lys over problemene på Søndre Nordstrand, og bystyret lovet mer penger til forebygging av ungdomskriminalitet.
Nå skal i stedet bydelen kutte i budsjettene.
Er det ikke merkelige, dere? Noen må faktisk ta ansvaret for vår felles økonomi, det slipper jo journalistene og mange av dem synes også å tro at penger vokser på trær. Siden de nevner drapet på Hamse Hashi Adan kunne det jo også vært en fordel om Aftenposten nevnte at det er de to terrordømte brødrene Valon (35) og Visar (32) Avdyli som er internasjonalt etterlyst for drapet. De ble sist sett 9. november da de reiste fra Gardermoen til Priština i Kosovo.
Før vi ser på «redningsaksjonen» til bystyret til den skakkjørte økonomien, kan vi jo gjøre det Aftenposten åpenbart ikke ønsker: se på noen av «bakgrunnstallene».
Tall som faktisk betyr noe
Bydel Søndre Nordstrand hadde ved inngangen til 2021 en befolkning på i overkant av 39.000 (det er litt forskjellige tall både internt på Oslo kommunes statistikk og SSBs statistikk, men det er bare variasjoner på noen titalls personer).
Av disse hadde ca. 16.760 norsk bakgrunn og i underkant av 22.400 innvandrerbakgrunn, herav i underkant av 4.000 vestlige og i underkant av 18.400 ikke-vestlig bakgrunn. Med andre ord har bydelen en majoritet av ikke-vestlige, som nå også er større enn den norske befolkningen.
Bydelen har absolutt flest med bakgrunn fra Pakistan, med 5.309 personer. På de fem etterfølgende plassene finner vi de med bakgrunn fra Somalia (1.679), Polen (1.378), Irak (998), Marokko (918) og Tyrkia (889). Men det er også noe annet interessant med tallene, fordi det for noen grupper begynner å bli mange i andregenerasjon i forhold til førstegenerasjon. For eksempel for Pakistan er det nå bare 281 flere i 1.gen enn i 2.gen (2.795 mot 2.514). For Somalia er forholdet 183 (931 i 1.gen og 748 i 2.gen), men Polen skiller seg ut med 996 (1.187 i 1.gen og 191 i 2.gen).
Med andre ord er det stadig flere i ulike innvandrergrupper som er født og (kanskje) oppvokst i Norge – men problemene består.
Siden Aftenposten ser på tiltak for barn og unge ser vi på antallet personer under 19 år i bydelen. Totalt i aldersgruppen 0-19 år er det nesten 11.000, av disse er i underkant av 4.900 norske og i overkant av 6.000 har innvandringsbakgrunn. Av de med innvandringsbakgrunn har over 5.200 ikke-vestlig bakgrunn.
Så var det utgiftene bydel Søndre Nordstrand skal få til å gå opp. I årsberetningen for 2020 er bydelen klar på at 2021-budsjettet er stramt og at det er knyttet ekstra stor usikkerhet nettopp til barnevernet. Samlet brutto driftsutgifter i 2020 var på 2,08 milliarder kroner, som i forhold til budsjettet var et totalt merforbruk på 40,8 millioner kroner.
Barnevernets regnskap er et trist skue, da det var budsjettert med rundt 224 millioner kroner og endte opp med et merforbruk på nesten 41 millioner. Merforbruket uten øremerkede midler er nesten 40 mill. kr. Det største sluket i barnevernstjenesten er barnevernstiltak når barnet er plassert av barnevernet, der merforbruket er på nesten 32 millioner kroner mer enn budsjettert.
Samtidig har bydelen fått kompensasjon for ekstra kostbare plasser og ble tildelt 4,9 mill. mer enn budsjettert, samt at bydelen også har fått 1,1 mill. mer i tilskudd for enslige mindreårige enn budsjettert. Dette forteller at barnevernstiltak når barnet er plassert av barnevernet i realiteten har et brutto merforbruk på 37,9 mill. i 2020. Og hvorfor er noen plasser ekstra kostbare? Jo, fordi ungene er ekstra skadet av oppveksten i hjemmet og enten fungerer så dårlig (les: utagerende og voldelig) at de må plasseres i institusjon, eller de må i forsterket fosterhjem, det vil si at minst en av fosterforeldrene må frikjøpes fra annet arbeid for å være hjemme med det (utagerende) barnet.
Barneverntjenesten mottok 1.277 bekymringsmeldinger i 2020, der 689 er nye saker, mens de resterende 588 er bekymringsmeldinger for aktive saker. Så kan det legges til at barnevernstjenester er et tilbud til innbyggerne i alderen 0 til 22 år.
Skal vi aldri lære?
Ifølge årsmeldingen var en stor del av de som meldte bekymret for om barna var vitne til vold og/eller direkte utsatt for vold. Mange uttrykte også sin bekymring for høy grad av konflikt i hjemmet, og bekymring for foreldrenes manglende omsorgskompetanse, samt deres psykiske fungering, rusmisbruk eller deres kriminelle handlinger. I tillegg var det bekymringsmeldinger for barnas psykiske helse og deres befatning med rus og kriminalitet.
Nå nevner selvsagt ikke bydelen at mange av deres problemer er innvandringsrelatert, men demografien forteller jo sitt. I tillegg fremkommer det av tall fra Bufdir at ved utgangen av 2020 var barnevernstiltak (på nasjonalt plan for 0-17 år) per 1.000 fordelt slik: 24,5 prosent uten innvandringsbakgrunn, 49,7 prosent innvandrere, mens 30,5 prosent var norskfødte med innvandrerforeldre. I tillegg var det 33,8 prosent som hadde en utenlandsfødt forelder.
Men har dette egentlig noen betydning? Barn skal vel ha hjelp uansett opphav? Selvsagt skal de det, men slik systemet er lagt opp er det neppe det som skjer – og det blir kanskje enda mer kostbart.
Som Julie Dahle skrev i en artikkel på Document 1. januar 2020 under tittelen «Dette er barnevernkrisen» så vet barnevernet «utmerket vel hvilke grupper som utøver vold og andre former for omsorgssvikt. Likevel foretas ingen undersøkelser uten at det foreligger en bekymringsmelding. Hvilke familier som kommer i kontakt med barnevernet, er derfor i stor grad overlatt til tilfeldigheter.»
Så tilbake til Aftenpostens artikkel og byrådets «hjelp». Byrådet med Rødt ble i forrige uke enige om Oslo-budsjettet, der blant annet bydelene fikk 50 mill. mer i frie midler. For Søndre Nordstrands betyr det omtrent 3,3 mill, melder Aftenposten. I tillegg har byrådspartiene og Rødt tillatt at bydelen betaler de 5 mill. i overskridelse til kontorutstyr over fem år. «Redningen» er altså 8,3 mill. til neste år – hvis de utsetter kontorutstyrbetalingen. Skal man le eller gråte? Hvordan er det mulig at våre politikere ikke tar inn over seg hva de «store pengene» går til – og gjør noe med det?
Det fremkommer videre i Aftenposten at Søndre Nordstrand er den bydelen i Oslo som bruker aller mest på barnevern per barn. Av bydelene ligger innvandrertette, spesielt med ikke-vestlige, høyt og motsatt. Indirekte forteller også Aftenposten hvorfor: «Søndre Nordstrand skiller seg også ut ved at uvanlig mange barn blir tatt ut av familiene sine.»
Dette forklarer bydelsdirektør i Søndre Nordstrand, Monica Nordmoen, med følgende:
– Vi setter inn for tunge tiltak. Det skyldes delvis at vi ikke kommer tidlig nok inn. Jeg kan ikke svare på de faglige vurderingene, men vi tenker at vi kan utvikle tjenesten vår, komme tidligere inn, for å hindre at så mange barn kommer på institusjon, sier Nordmoen.
Kort fortalt – og konkret forklart i lenken til Dahle over – berøringsangsten overfor dem med innvandrerbakgrunn er en skandale både for barna det gjelder, samfunnet og budsjettene. Men all den tid innvandringsrelaterte problemer skal holdes mest mulig unna den offentlige debatten, som vi også ser er en linje vår nye justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) legger seg på når det gjelder kriminalitet, vil vi aldri få satt inn treffsikre tiltak. Men millioner på millioner av kroner vil vi klare å bruke.
Som man reder, ligger man.