Det er valgkamp før det forestående presidentvalget i Frankrike, og mens sittende president Macron er en av favorittene, skal han parallelt lede EU-Rådet. Den svært profilerte oppgaven er et seks måneders rullerende ansvar for medlemsstatene, og gir muligheter til å sette agendaen for europeisk politikk.
Dobbel rolle
Når alle øyne rettes mot Macron, er det ikke uten grunn. Pressekonferansen han skal holde torsdag 9. desember er av det sjeldne slaget.
Pressekonferanse om det franske formannskapet i EUs råd er den første på over to år. Siste gang det ble avholdt en tilsvarende offisiell konferanse ved Elysee-palasset var den 25. april 2019, på slutten av «gule vester»-krisen, melder franske L’Obs/AFP.
Statsoverhodet, som vil forklare seg klokken 16.00 i Elysee-palasset, «vil presentere de viktigste europeiske prioriteringene som Frankrike vil ha under presidentskapet», forklarte presidentskapet, i en kontekst med debatt om mottak av migranter enten i EU, eller i EUs regi andre steder i verden.
Emmanuel Macron, som presenterer seg selv som en overbevist europeer, har allerede ved flere anledninger uttrykt betydningen han tillegger dette halvårlige presidentskapet, som vil sammenfalle med kampanjen for presidentvalget 10. og 24. april og deretter for det planlagte parlamentsvalget i Frankrike, skriver avisen.
Det antas at den sittende presidenten anser lederrollen i EU-Rådet som en fordel for egen valgkamp, da han vil profileres i enda sterkere grad som en handlende lederskikkelse.
Franske prioriteringer
Det er ikke få saker som står på prioriteringslisten, men de sakene som utmerker seg er to politiske varme poteter; klima og innvandring. For til tross for at Macron har mottatt mye støtte for sin tydelige kamp mot politisk islam i eget land, er han fremdeles utsatt for mye kritikk for sin innvandringspolitikk. Macron står i spagaten mellom frykt for irregulær masseinnvandring og solidaritet, og har en langt mer liberal tanke om migrasjon enn hva mange av hans motkandidater til presidentvervet har.
Dette roterende formannskapet i EUs Råd, som samler de 27 medlemslandene, men som ikke styrer kommisjonen, vil tillate Frankrike å moderere debattene ved å sette agendaen for møtene, og dermed legge frem sine prioriteringer. Prioriteringene som ventes å løftes i EU når Macron overtar stafettpinnen som leder av Rådet beskrives på denne måten i den franske avisen:
Målet er særlig å «styrke europeisk suverenitet», spesielt gjennom militær autonomi, å reformere Schengen-avtalen, å fremme «klimapakken» med karbonbeskatning og å gjenoppbygge «en traktat om fred og vennskap med Afrika» som et samlet EU stiller seg bak.
Et forsvarstoppmøte er planlagt i løpet av de tre første månedene av presidentskapet, der de viktigste videre prioriteringene vil bli organisert før presidentvalget, opplyses det videre.
EUs fremtid
Det er utvilsomt slik at de europeiske statene enes om at de ikke shaffen das en reprise av migrantkrisen i 2015, men samtidig er det stor intern uenighet om hvorvidt MENA-migranter spesielt i det hele tatt skal kunne søke ordinært asyl eller ikke, noe de siste måneders krise med EUs yttergrense mot Hviterussland er et sterkt bevis på.
Hvordan man skal forstå traktaten om «fred og vennskap med Afrika» vites foreløpig ikke, men det er ikke usannsynlig at de innledende arbeidene om asylmottak på det afrikanske kontinent, slik Danmark har vært i dialog om, vil få økt oppmerksomhet den kommende tiden.
At det ikke er gjort i en håndvending å innlede verken fred eller vennskap med hele det afrikanske kontinentet er så selvsagt at det knapt trenger nevnes. Kontinentet strever allerede med enorm folkevekst, parallelt med omfattende ressursmangel og framvekst av islamistiske grupperinger, samtidig som Europa mottar en stadig strøm av ukvalifiserte, illegale migranter. Macrons utfordring blir en vanskelig balansegang mellom solidaritet, europeisk misnøye med negative følger av innvandring og klima – midt oppi en strømkrise som gjør at vanlige folk strever med å få endene til å møtes. Det er på ingen måte gitt at han lykkes.