EUs forslag om å begrense asylretten gjelder for migranter som vil søke asyl i Polen, Latvia og Litauen.
Wiborg sier til NTB at Fremskrittspartiet støtter forslaget og forventer at regjeringen umiddelbart vil gi sin tilslutning til dette.
Ifølge forslaget skal de tre landene få anledning til å se bort fra visse regler på asylområdet i seks måneder.
Asylretten gir flyktninger adgang og rett til å søke asyl mot forfølgelse og alvorlige overgrep begått i hjemlandet, og den er nedfelt i Flyktningkonvensjonen og Verdenserklæringen om menneskerettigheter, skriver NTB fredag.
Wiborg uttaler seg videre til NTB om hvorfor Norge bør støtte forslaget:
– Det gir de tre landene, som opplever et stort trykk av migranter på grensene sine, et pusterom for å få innført forenklede og raskere nasjonale prosedyrer for å returnere mennesker, sa han.
Stort migrantpress
Presset på EUs yttergrense har vært tiltakende siden våren 2021, med alvorlige konsekvenser for landene som blir sittende med ansvaret for å beskytte grensene. Derav kommer også EU-forslaget om å innskrenke asylretten i de landene som opplever det store presset.
I oktober meldte vi om at Polen økte antall soldater ved grensen mot Hviterussland til 10.000, samtidig som det ble fastslått at de midlertidige piggtrådgjerdene som holder illegale migranter tilbake, på sikt skal erstattes av murer.
Tidligere i dag ble det klart at Polen skal få hjelp av britiske og estiske spesialsoldater for å klare å sikre grensene.
At migrantpresset er aller størst langs EUs yttergrenser gir likevel ingen garanti for at Norge ikke vil kunne oppleve press på egne grenser.
Relevant for Norge
I en artikkel i Aftenposten 23. november bekreftet UDI-direktør Frode Forfang at det forventes at noe også kan skje ved Norges grense mot Russland, Storskog. Han skrev i en e-post til avisen at det som har skjedd mot grensene mot Litauen, Latvia og Polen «illustrerer en sårbarhet som også er relevant for Storskog».
«Forfang påpeker også det vesentlige, nemlig at norskegrensen ved Storskog også er en yttergrense for Schengen. Men han glemmer noe like vesentlig; nemlig at EU-kommisjonen har understreket at yttergrenseland i Europa har plikt å forsvare grensen. Men «forsvar» har åpenbart en annen klang i Norge, eventuelt i UDI-direktørens hode, enn i Polen,» kommenterte vi, for Forfangs tanker om «forsvar» er åpenbart annerledes enn Frp-Wiborgs også.
– Er det grunn til å frykte at noe lignende kan skje på Storskog?, spør Aftenpostens journalist.
– Når mange andre veier inn i Europa blir vanskeligere å bruke, vet vi at migranter og smuglere vil lete etter nye muligheter. Vi har ingen indikasjoner nå på at noe skal skje på denne grensen. Samtidig er vi helt prisgitt grensekontrollen på russisk side. Forhold kan endre seg. Derfor er det klokt å ha en beredskap, sier Forfang.
Denne «beredskapen» består blant annet av følgende:
– En del av beredskapen er å kunne håndtere innkvartering i den første ankomstfasen på en bedre måte. Det er grunnen til at UDI etablerer et eget ordinært asylmottak i Sør-Varanger kommune, sier Forfang.
Wiborg mener derimot at Støre-regjeringen bør vurdere en løsning tilsvarende den begrensede asylretten som er foreslått innført for Polen, Latvia og Litauen. Ikke bare bør Norge støtte EU-forslaget, men snarere enn å tenke beredskap i form av «bedre innkvarteringsmuligheter» for migranter, bør Norges grense mot Russland beskyttes med begrenset asylrett, mener Frp.
– Dersom det blir kjent at EU/Schengen-grensen er «mykere» ett sted enn et annet, kan det lede det til en uønsket migrantstrøm mot Kirkenes, sier Wiborg til NTB.