Tankene i dag på julaften 2021 går aller først til våre gamle. Alle dem som periodevis har levd helt isolerte på sykehjem rundt om i landet vårt. Mange har følt på en bunnløs ensomhet. Pårørende har fortvilet. Ikke minst dem som har gamle demente, demente som kan ha trodd at de har blitt forlatt av sine kjære, som ikke forstår at en hel verden står i en pandemi.
Og tankene våre går ikke minst også til alle de fantastiske helsearbeiderne våre som står på nær sagt døgnet rundt for å holde hjulene i gang på våre sykehus og sykehjem i pandemiens tid. Som nasjon er vi helt og holdent avhengig av deres iherdige innsats hver eneste dag, der mange nå i julen jobber doble vakter for å redde liv på intensivavdelinger. Det er intet annet enn dypt beundringsverdig.
Kanskje det tyngste denne julen blir erkjennelsen av at det ikke er over. Vi aner ikke hva som venter oss i 2022. Vil vaksinedose nummer tre fungere slik at vi kan komme tilbake til en normalitet litt ut i det neste året? Vil nye mutasjoner etter omikron dukke opp?
Verden har ikke opplevd maken til krise siden 2. verdenskrig. De som har mistet arbeidsplassen sin, kan neste år oppleve å måtte gå fra hus og hjem grunnet manglende betalingsevne. Akkurat det er svært tungt å tenke på.
I Norge er vi (som nesten alltid) i en gullposisjon: Vi har oljefondet å tære på. Ingen andre land i Europa har et slikt fond å lene seg på i en krise. Det gir oss som folk, som nasjon, en viss trygghet, men fondet må aldri bli en sovepute. Vi skal forvente og kreve at liten og stor bidrar hver eneste dag med det de makter og evner.
I vår mer og mer urolige samtid, der også kristendommen og Jesu’ budskap – vår kulturarv – er under stadige angrep fra så mange hold, fremstår det som viktigere enn på svært lenge å være seg bevisst hvem vi er og hvor vi kommer fra. Vi er en særegen nasjon, en nasjon som også favner gode nye borgere som vil Norges beste, nye borgere som mener som oss i HRS at Norge er bevaringsverdig.
En særlig takk til dere
For HRS blir 2022 spesielt fordi vi for første gang siden 2003 er ute av statsbudsjettet. At dette skjedde som del av et politisk spill, der våre politikere hoppet bukk over at man skal varsles i statsbudsjettet ett år i forveien for å kunne planlegge videre drift, skal vi la ligge i dag. Men det åpenbare er: Vi er nå er helt avhengig av giverglede hos våre støttespillere.
Så vil vi takke alle våre støttespillere og alle dere som har skjenket oss pengegaver i løpet av året. Registreringen begynner i år først i januar, så da hører dere mer fra oss om akkurat det. Vi minner om at de som ønsker skattefradrag, må huske at vi da trenger deres fødsel/personnummer (11 siffer).
Flere har etterspurt vårt kontonummer de siste dagene. Det gjør oss takknemlige og ydmyke. Vårt kontonummer er 5079 06 06 261.
Vi ønsker dere alle en fredfull jul. Akkurat det er så fortjent.