Den kulturelle revolusjonen

Gratulerer, Støre, med en energiminister som ikke forstår tall

Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen forklarer at når strømprisen er ekstra høy, så er det ikke bare negativt, du får nemlig mer penger tilbake. Det blir som å argumentere for at du ikke må slutte å drikke øl, fordi at for hver ølboks du kjøper, tjener du penger på panten. Nå skal vi lures i energipolitikken, slik vi er blitt lurt i innvandringspolitikken.

Det er litt av en gjeng Støre-regjeringen har fått rasket i hop og gitt nøkler til regjeringskontorene. Det «ærverdige statsbærende partiet» har så langt imponert med en stortingspresident uten selvinnsikt, men selv Eva Kristin Hansens kognitive evner blinker som selve julestjernen i det fjerne, sammenliknet med regjeringens olje- og energiminister.

I gårdagens Dagsnytt 21 har NRK intervjuet ministeren, som skal forklare «vanlige folk» hva som skjer når kilowattime-prisen bikker åtte kroner i dag tirsdag. Forklaringen er verdt en nærmere studie.

Goddag mann økseskaft

Statskanalens alvorlig inntonede reporter melder følgende:

– Strømprisen var i ettermiddag på det høyeste nivået noen gang i Sør-Norge, og i morgen blir den enda høyere. Da vil snittprisen ligge på 5,51 kroner per kWt, når nettleie og avgifter er inkludert. Dyrest blir strømmen i tidsrommet mellom klokken 17 og 18. Hele 8,22 kroner blir prisen i denne perioden.

Og det er her NRK har klippet inn en kommentar fra Arbeiderpartiets øverst ansvarlige for landets olje- og energipolitikk, den sprell ferske energiministeren, Marte Mjøs Persen. Kommentaren hennes er så hinsides idiotisk at den nesten er fascinerende, hadde det ikke vært for at det er «vanlige folk» som skal betale for galskapen:

– Når strømprisen stiger får man også mer, sier ministeren i fullt alvor.

Forklaringen har hun åpenbart tenkt ut selv:

– Man får nemlig dekket 55 prosent av kraftprisen over 70 øre. Så det betyr at når prisen blir høyere, så får du dekket mer, sier ministeren videre.

God dag mann, økseskaft, hva med de 45 prosentene over 70 øre som folk må dekke selv? 

Utsagnet til ministeren minner kanskje mest av alt om et annet politikkområde som våre politikere har bevist sine manglende evner til å forstå tall og konsekvenser, nemlig innvandringspolitikken. For også den har Arbeiderpartiet over flere tiår hevdet at innvandringen er en økonomisk suksess – men hvem sitter igjen med den regningen? Og nå er det åpenbart på’n igjen.

– Mer tilbake

En gjennomsnittshusholdning i Norge bruker 16.000 kWt i året, ifølge SSB. Bor du i enebolig bruker du sannsynligvis langt mer, bor du i blokk bruker du sannsynligvis langt mindre.

16.000 kWt til en snittpris på 5,51 kroner tilsier en årlig regning på 88.160 kroner, alternativt drøye 7.300 kroner i måneden i snitt. Vinteren i Norge er kald. Derfor bruker vi aller mest strøm vinterstid, gjerne drøyt 2.000 kWt per måned. Vintermånedene er derfor ekstra dyre for «folk flest», og til tross for at regjeringen har valgt å «subsidiere» skattebetalerne og ikke-skattebetalere med 55 prosent av det som overskyter 70 øre kilowattimen, blir det ekstremt dyrt.

Et hopp fra 70 øre kilowattimen til et snitt på 551 øre, tilsier at folk – etter «regjeringshjelpen» – må betale 216 øre mer per kilowattime enn de normalt har vært vant til. Det blir store summer av sånt.

Men vi har altså en energiminister som skal ha folk til å tro at de faktisk tjener på de høye prisene, fordi da får man mer tilbake. 

– Men nå er det helt ekstraordinært høye priser, og dette illustrerer at vi må evaluere vinteren, både med tanke på prisene og på tiltakene vi har gjort og hva vi skal gjøre i fortsettelsen. Jeg vil sette ned en energikommisjon når vi kommer over nyttår, sier energiministeren, med blikket stivt festet på reporteren.

Det er verdt å håpe at noen i den fremtidige kommisjonen kan lære den ferske ministeren et og annet om pluss og minus og gange og sånt. Et enkelt regnestykke viser hvor mye man «sparer» med ministerens fantastiske regneegenskaper.

Mindre eller mer?

Jeg tar egen husholdning som utgangspunkt, vi har valgt fastpris på strømmen og betaler 75 øre per kWt (om du vil gjøre det samme får du ikke lenger samme avtale, nå er minsteprisen for tre års binding 100 øre per kWt hos samme leverandør, min anmerkning). Ifølge ministeren er dette fryktelig teit, vi får jo ikke stort tilbake, for se bare på hva folk med spotpris får igjen:

Hvis prisen er 8,22 kroner per kWt, slik den er i dag, så er det 7,52 kroner mer enn 0,7 kroner per kWt, som er innslagsnivået for støtte. I henhold ministerens logikk er jo dette flott, for du får tilbake 55 prosent, altså 3 kroner og 61 øre per kWt.

I ministerens hode er antakelig min familie utrolig teit som har bundet strømprisen til 75 øre per kWt, for stakkars oss, vi får bare tilbake 2,75 øre for hver kWt vi bruker nå som strømprisen er så høy.

Her er regnestykket for en dag med forbruk 50 kWt, hhv avtalepris og spotpris:

Grunnlaget er det samme for fastpris og spotpris, de første 70 ørene betaler du selv, uten «støtte»:

70 øre x 50 kWt = 3500 øre, altså 35 kroner.

Men deretter skiller fastprisen og spotprisen lag.

Fastpriskundene skal ha igjen 55 prosent av 5 øre ganger 50 kWt, altså 250 øre x 0,55, som blir 137 øre, eller 1,37 kroner. For strømmen denne dagen betaler fastpriskundene først 35 kroner, så 45 prosent av 5 øre ganger 50 timer, som er 1,12 kroner, og ender på en dagspris på 36,1 kroner før nettleie. Lite ut og lite inn, kan man nok kalle det på energiministerspråk. Nettleia, som er innregnet i NRKs regnestykke for spotpris, utgjør på min husholdnings faktura 1.100,-/mnd, altså 36,7 kroner dagen, slik at totalprisen for denne dagen er 72,80 kroner.

Spotpriskunden skal derimot ha igjen 55 prosent av 752 øre ganger 50 kWt, altså 37.600 x 0,55, som blir 206,8 kroner. For strømmen denne dagen betaler spotpriskunden først 35 kroner, deretter 45 prosent av 752 øre ganger 50 kilowattimer, som er 169,20 kroner, og ender dermed med en dagspris på 204,20 kroner.

God jul

I energiminister Marte Mjøs Persens hode har stakkaren som sitter med dagsregningen på over to hundre kroner vunnet over min regning som nesten er en tredel, for han har fått mest tilbake.

Logikken er så absurd at det er grunn til å stille spørsmål ved hvorvidt energiministeren har hatt en eneste mattetime noensinne, men det overordnede spørsmålet er likevel hvor regjeringen Støre klarer å finne sine ledestjerner og hvorfor i all verden de vil gi dem makt.

Nå gjenstår det bare for den rødgrønne regjeringen å ønske folket en heidundranes jul og oppfordre til å investere i flest kasser øl for å få mest mulig tilbake på panten. Den som får aller mest tilbake på pantelappen vinner jula. Gratulerer, Støre, dette går så det suser.

*

Etter publisering av denne artikkelen ble jeg gjort oppmerksom på at det er enda verre i praksis, for det er nemlig gjennomsnittsprisen i området du bor i som avgjør hva du får tilbake, ikke din egen strømregning. NVEs kommunikasjonsdirektør Kristian Løksa ble intervjuet av Dagens Næringsliv for en drøy uke siden.

– Kunder vil få tilbakebetalt basert på gjennomsnittlig pris i området, uavhengig av hvilken avtale man har med strømleverandøren. Det gjelder også for kunder som har fastprisavtale. Hvis strømprisen blir høy nok, kan det bety at noen får gratis strøm, sa Løksa til DN.

Ikke bare kan strømmen bli gratis for folk som har inngått fastpris. Reglene vil bety at dersom prisen er høy nok, vil ikke fastpriskunder bare få gratis strøm, de vil kunne få penger utbetalt fra strømleverandøren, mens «vanlige spotpris-folk» sitter igjen med skyhøye regninger.

Illustrasjon: HRS