I referatet fra møtet i Stovner bydelsutvalg finner vi innspillet fra de blå partiene:
13: (H og Frp) Trygghet for alle innbyggere i Stovner bydel (alle i gruppeledermøtet)
Trygghet og tillit er en grunnleggende forutsetning for et velfungerende lokalsamfunn. Kunnskap om hvilke situasjoner befolkningen føler utrygghet i er et viktig grunnlag for politikkutforming. Bydelsadministrasjonen bes fremme en sak om eksisterende kunnskap knyttet til trygghet og tillit og hvordan bydelen kan arbeide for å skape større tillit og trygghet på Stovner. Dette inkluderer alle aldersgrupper, kjønn, bakgrunner og legning.
Forslaget kommer ikke ut av det blå. Stovner bydel har i en årrekke vært hovedstadens mest innvandrertette, og SSB har utarbeidet rapporten Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Stovner. Rapporten er noen år gammel, men demografien består. Det er innvandrere og deres etterkommere fra muslimske land som utgjør en stor andel av beboerne i bydelen.
- Nær halvparten av innbyggerne i Stovner bydel hadde innvandrerbakgrunn ved inngangen til 2013. For hele Norge er tilsvarende tall 14 prosent. Pakistanere er den største gruppen i Stovner. Innvandrere fra Pakistan og Sri Lanka er gruppene som er mest overrepresentert i bydelen.
- Majoriteten (65 prosent) av de med innvandrerbakgrunn er innvandrere, 35 prosent er norskfødte barn med innvandrerforeldre. I landet er 16 prosent av gruppen født i Norge.
- Det er stor overvekt av gruppen som har innvandrerbakgrunn fra Afrika, Asia etc. De utgjør 89 prosent av dem med innvandrerbakgrunn og 44 prosent av alle innbyggerne i Stovner. Innvandrere fra EU, Nord-Amerika etc. utgjør bare 5 prosent av folketallet i bydelen.
Med innvandringen kommer de forutsigbare utfordringene for bydelen. Det er lav gjennomføring av skolegang, lav arbeidsdeltakelse, stor barnefattigdom og så videre. Den som tar en titt inn på referatet fra gårdagens bydelsutvalgsmøte kan selv se hvor skoen trykker.
Ap en del av problemet
Forslaget fra Høyre og Frp i bydelen er definitivt på sin plass. Med en så stor andel muslimer, følger også forutsigbar opplevd utrygghet og sosial kontroll. Men i stedet for å erkjenne disse problemene, gjør bydelens Ap-representant det motsatte. Ved å avvise at det er utrygt for i alle fall enkelte deler av bydelens befolkning, gjør hun seg selv til en del av problemet.
Den som vil se innlegget kan finne det på Facebook-sidene til bydelen (starter på 52:47). Det Ap-politiker Naima Hibout uttalte er følgende:
– Jeg vil gjerne kommentere det forslaget som kommer fra Høyre og Frp, forslag nummer tretten, som handler om trygghet for alle innbyggere i Stovner bydel.
– Jeg føler atte… Det står i forslaget: Trygghet og tillit er en grunnleggende forutsetning for et velfungerende lokalsamfunn.
– Det eneste jeg nå kan stå her og si er at jeg kjenner meg absolutt ikke igjen. Jeg har bodd i bydel Stovner hele mitt liv, og jeg vil ikke si året nå, eller hvor gammel jeg er, men jeg har bodd her i hele mitt liv, aldri følt meg utrygg, aldri vært redd for noen ting.
– Jeg har nevøer, jeg har nå en egen datter som jeg ikke er bekymret for, som jeg ikke er redd for, jeg har en mor som er snart 70 år. Jeg er ikke bekymret for henne, hun trives veldig godt i Stovner, og selv om vi var veldig uheldige med en episode for noen uker siden, så er det ikke det som kjennetegner bydel Stovner. Så, jeg måtte bare si ifra om at dette er ikke noe jeg kjenner meg igjen i. Takk for meg.
Men det er vel ikke rart om Hibout ikke selv føler på utrygghet, iført «anstendige» vide klær og hijab. Hun følger selv den sosiale justisen i det muslimske miljøet. Faller det ikke Ap-politikeren inn at det kan være andre grupper i bydelen – de som ikke følger islamske normer for påkledning for eksempel – som føler seg utrygge? Faller det ikke Ap-politikeren inn at det er en bydel der homofile kvier seg for å gå hånd i hånd? Faller det ikke Ap-politikeren inn at hennes egne religiøst praktiserende familie er bærere av normer som gir ikke-muslimer følelsen av utrygghet?
Bagatellisering
Det er absolutt verdt å merke seg Ap-politikerens bagatellisering av et drapsforsøk i bydelen 25. oktober i år. Snarere enn å si noen fornuftige ord om lokalbefolkningens legitime frykt etter en alvorlig skyteepisode på åpen gate, påstår Hibout at dette var «episode» bydelen var «uheldige med». Samtidig «kjennetegner den ikke bydel Stovner», påstår hun.
At de fleste etterhvert gjenkjenner setningen «men det har ikke noe med islam å gjøre» er et faktum. Hibout lager bare sin egen versjon av denne setningen. Ingenting har noe med noen ting å gjøre. Alt er helt tilfeldig, skal vi forstå.
Som tidligere terapeut klarer jeg ikke høre disse uttalelsene uten å tenke på et stort antall samtaler med voldsutøvere og ofre. Det ser helt likt ut. Det er vanlig at voldsutøver bagatelliserer volden eller forklarer den med faktorer utenfor seg selv. Den viktigste drivkraften for den som utøver vold er å opprettholde makt og kontroll. Det er dessverre vanlig at også voldsofre bagatelliserer det de utsettes for. De ønsker ro og frykter å provosere fram nye voldshendelser ved å snakke åpent om det de utsettes for. Ikke sjeldent legger de skylden på seg selv og sier at de kunne gjort mer, vært snillere og så videre.
Dette er ikke unikt for min klinikererfaring. Det er et gjennomgående fenomen i arbeid med vold i nære relasjoner og beskrives både i faglitteraturen og diverse handlingsplaner, eksempelvis i denne veilederen fra NAV og i denne fra Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress.
Hva er veien videre for Stovner bydel dersom beboernes utrygghet skal bagatelliseres bort? Skal de tørre å fortelle eller skal de i frykt for represalier bagatellisere den selv også?
Jeg ser med uro for meg den dagen det blir alminnelig at norske mødre sier til sine døtre: «Jenta mi, ta på deg et sjal da vel, du blir jo så søt, også får du gå i fred. Sånn ja, nå ble du fin.»
Er det dette som er fremtidens trygghet?