Nytt av året er at ett statstilskudd erstatter den tidligere ordningen med ett statlig og ett kommunalt tilskudd. Mer om endringene står å lese på Statsforvalterens nettsider.
Satsen som brukes for å beregne statstilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke i 2021, er 1 310 kroner per medlem.
Tidligere behandlet alle embetene saker om registrering og tilskudd til tros- og livssynssamfunn. Fra og med januar 2021 behandler kun to instanser disse sakene. Statsforvalteren i Oslo og Viken behandler i hovedsak alle saker som gjelder samfunn i Oslo og Viken. Samfunnene med adresse utenfor Oslo og Viken hører inn under Statsforvalteren i Agder.
SSB opplyser hvilke trossamfunn som mottar støtte, og i hvilken størrelsesorden støtten fordeles. Mens muslimene er nær 170 000 tilskuddstellende medlemmer, er eksempelvis jødene bare 761, som tilsier at de jødiske trossamfunnene kun støttes med i underkant av en million kroner.
Kvart milliard til islam
Nær en kvart milliard kroner betales til muslimske trossamfunn – uavhengig av hvilken retning av islam som følges. Det betyr i praksis at dine og mine skattekroner eksempelvis finansierer Tawfiiq, en somalisk-dominert moskémenighet med salafistisk orientering, med 1.310 kroner for hver eneste av de 6.642 medlemmene.
Salafistene sverger som kjent til bokstavtro islam med alt det innebærer, og Tawfiiq Islamsk Senter skal således motta 8,7 millioner kroner i år. Selv med dagens strømpriser bør summen bidra til mer enn å dekke strømregningen, kan vi vel tørt bemerke.
Regjeringens oversikt over de ulike livssyns- og trossamfunnene og deres tilskuddstellende medlemmer finner du her.
Vi benyttet den samme oversikten ved utarbeiding av statlig støtte til islams framvekst i Sarpsborg. Byen brukes som eksempel, tilsvarende vil man finne i mange norske byer.
Et besøk på regjeringens oversiktssider over tilskuddstellende medlemmer i ulike trossamfunn viser at det er en økning på over 22 prosent siden vi sjekket islams status i Sarpsborg i 2018.
(…)Det totale antallet moskémuslimer i Sarpsborg er da oppe i omtrent 4.200 personer og tilskuddet fra staten har økt med en million til moskémiljøene i byen på bare tre år, fra 4,5 til 5,5 millioner kroner.
Det tilsier også at andelen moskémuslimer i Sarpsborg utgjør hele 7,5 prosent av kommunens innbyggere.
Galopperende økning
Økningen i antall millioner til muslimske trossamfunn er ikke bare økende, den må nærmest betegnes som galopperende. Da vi avslørte den dramatiske veksten i moske-islam i 2018, var beløpet som ble overført fra stat og kommune 35 millioner lavere. På bare tre år har antallet millioner vokst fra 187 til 222. Det gir en økning på over 18 prosent. For tre år siden skrev vi følgende:
I 2018 har Norge fått 219 moskeer som har krav på offentlig støtte (543 kr per medlem fra staten, i Oslo 587,73 kroner fra kommunen). I 2010 hadde 133 islamske trossamfunn krav på offentlig støtte.
Økningen i antall islamske trossamfunn er på hele 65 prosent.
I 2016 var 141 000 personer registrert som medlem av en moské/islamsk trossamfunn. Dette var en økning 44 prosent på fem år.
Den observante leser vil se at støtten per medlem har økt i samme periode. Mens både stat og kommune til sammen betalte 1130,7 kroner per medlem i 2018, er støtten som nevnt blitt utelukkende statlig, og utgjør i dag 1310 kroner per medlem. Dette er en vekst som er langt høyere enn konsumprisindeksen i samme periode. Et raskt søk på SSB viser at 1130,7 kroner i 2018 tilsvarer 1222,49 kroner i 2021, altså under dagens sats skulle man fulgt prisstigningen ellers i samfunnet.
Finansiert utenforskap
Til tross for en nedgang i antall tilskuddstellende medlemmer i muslimske trossamfunn i koronaåret 2020, er trenden oppadgående. Siden 2017 har medlemsmassen steget med nesten 11 prosent. Ser man utviklingen over et lengre tidsrom blir økningen enda tydeligere. De siste 15 årene har medlemsmassen steget med over 135 prosent, fra ca 72 000 medlemmer i 2006 til ca 169 660 medlemmer i dag.
At finansieringen av de muslimske trossamfunnene bidrar til økt utenforskap, er det liten tvil om når man ser på samfunnsutviklingen i samme periode. Vi har tidligere belyst hvordan integreringstilskudd brukes på feil måte i Norge, blant annet her.
Vel vitende om at vi har importert store mengder mennesker fra kulturer som ikke har gjennomlevd verken renessanse eller opplysningstid, må vi erkjenne at både ytringsfriheten, trykkefriheten, religionsfriheten, likheten for loven og demokratiske prosesser er ukjente størrelser som vi både må være stolte av og forfekte.
Finansiering av trossamfunn har en sementerende negativ effekt på muslimske innvandrere; de belønnes for å holde seg på avstand og forfekte et ideologisk verdigrunnlag som står i sterk kontrast til demokratiske verdier. Samtidig er det viktig å huske at den nær en kvart milliard kroner som går direkte til trossamfunnene kommer i tillegg til samfunnets øvrige kostnader til innvandring og integrering. Bærekraftig kan det ikke sies å være.