Vi har den senere tiden omtalt de såkalte sekundærflyktningene, altså migranter som etter de obligatoriske fem årene i ulike bosettingskommuner rundt om i landet søker seg til sentrale Østlandet. Foreløpig er ikke alle migrantene som kom i rekordåret for masseinnvandring 2015 ferdige med obligatorisk botid, men statistikken over befolkningssammensetning viser med all tydelighet at migrantene søker mot hovedstaden og nærliggende områder, samtidig som etniske nordmenn flytter ut av byen.
Totalt over 20 prosent
At migranter søker seg til områder der det bor mange med samme landbakgrunn som dem selv er verken nytt eller rart. Det finnes bydeler i Oslo og Drammen med langt høyere andel innvandrere fra ikke-vestlige land enn 20 prosent. Det er likevel verdt å merke seg at det totale antallet innbyggere i disse kommunene er så høyt.
I 2019 bestilte Frp en oversikt over andel ikke-vestlige innvandrere i Norge. SSB ga følgende tall, gjengitt i VG:
Merk at de norskfødte også er inkludert i kategorien ikke-vestlige bakgrunn.
Som tabellen viser regnes ikke-vestlige som innvandrere og deres etterkommere fra land i Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, samt land i Europa utenom EU/EØS. Innvandrere fra Polen og Litauen, som ellers topper innvandringsstatistikken, er altså utelatt fra disse tallene.
Ser man nærmere på tallene ser man at ikke-vestlige innvandrere til de nevnte fire kommunene Oslo, Drammen, Skedsmo og Lørenskog utgjør hele 192.271 personer. (Merk: Skedsmo er ikke lenger en egen kommune i Akershus fylke. Den ble slått sammen med Fet og Sørum i 2020 og ble en del av Lillestrøm kommune i Viken fylke.)
Sarpsborg er ikke nevnt i overnevnte utdrag, men i desember 2020 meldte Sarpsborg Arbeiderblad at også Sarpsborg bikket 20 prosent innvandrere. Tallene avisen oppgir tilsier at færre enn 20 prosent av befolkningen har ikke-vestlig bakgrunn, men dette stemmer ikke dersom man tar med etterkommere. Rapporten Levekår i Sarpsborg 2020 viser at Sarpsborg, i likhet med overnevnte fire kommuner, også har over 20 prosent ikke-vestlige:
Innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn utgjorde til sammen 20,4 prosent av totalbefolkningen i Sarpsborg per januar 2020, tilsvarende 11594 personer. 15,4 prosent var innvandrere mens 5,3 prosent var norskfødte med innvandrerforeldre.
Legger man dette antallet til summen ikke-vestlige i Oslo, Drammen, Lørenskog og Skedsmo, blir totalt antall ikke-vestlige i disse fem byene og tettstedene hele 203.865.
Rask vekst
Men det er flere årsaker til den store andelen ikke-vestlige på sentrale Østlandet enn sekundærflyktninger. Mens samfunnet ellers var sterkt preget av korona-nedstenging i 2020, gikk familieinnvandringene sin gang.
På UDIs oversikt over Førstegangs familieinnvandringstillatelser etter søkerens statsborgskap og relasjon til personen i Norge i koronaåret 2020, finner vi at det totalt ble gitt hele 8.962 slike tillatelser, og at innvilgelsesprosenten var skyhøye 83 prosent.
Joda, men det gjelder jo for alle, ikke bare ikke-vestlige, tenker du kanskje. Og det har du rett i, men ser vi nærmere på landbakgrunn, er det en overveldende andel av disse familieinnvandringene som gjelder ikke-vestlige.
Eksempelvis ble det innvilget 428 familieinnvandringer fra USA og bare 111 fra hele EØS-området, mens det ble innvilget 855 familiegjenforeninger fra Eritrea, 112 fra Irak og 275 fra Pakistan.
Disse mange tusen fra ikke-vestlige land kommer i tillegg til ordinære asylsøkere og kvoteflyktninger.
Men veksten stopper ikke der. Den gjelder selvsagt også andelen fødte. I SSBs oversikt over innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre finner vi følgende tabell.
I kategorien norskfødte med en utenlandsfødt forelder finner vi tradisjonelt mange henteekteskaper. Denne, pluss kategorien norskfødte med innvandrerforeldre, får vi totalt 18.232, mot norskfødte foreldre 34.826. Det tilsier at 34 prosent av de fødte i Norge i 2020 hadde innvandrerbakgrunn. Hvor stor andel av disse som hadde ikke-vestlig bakgrunn sier tabellen lite om, men det er rimelig å anta at en stor andel er ikke-vestlig, da ikke-vestlige har vesentlig høyere fruktbarhet enn nordmenn og øvrige vestlige.
Verdt å merke seg at det innvandrertette Østlandsområdet vil få en fortsatt prosentvis vekst i antall ikke-vestlige. Det kan vi vite med sikkerhet ved å se på flyttemønster for sekundærflyktninger, samt den høye andelen familieinnvandringer og fødsler generelt for gruppen. Naturlig nok kommer begge sistnevnte grupper til å være overrepresentert i de geografiske områdene der ikke-vestlige er overrepresentert fra før.
Selv med en hypotetisk full stopp i asylinnvandringen vil dermed andelen innbyggere med ikke-vestlig bakgrunn være tydelig tiltakende i både Oslo, Drammen, Skedsmo og Lørenskog de kommende årene, slik den vil for alle større tettsteder og byer i Østlandsområdet.