Jens Mjaugedal er ikke nådig i karakteristikkene sine når han snakker om norsk bistandsarbeid. For mens Norge bruker milliarder på å «utvikle demokrati og menneskerettigheter» er bistandsmottakerne uinteresserte i begge deler. De er uinteresserte fordi verken demokrati eller menneskerettigheter fungerer i det gjennomkorrupte landet, og dermed velger de heller å støtte terrororganisasjonen Al Shabaab, som i mange tilfeller mer åpne og forutsigbare enn de myndighetene som er støttet av norske skattepenger.
– Det er et akseptert narrespill. Jeg har ikke møtt noen – verken lokale, sentrale eller internasjonale bistandsarbeidere – som har tro på dette.
– Hva har vi fått tilbake? Vi har mange godt betalte jobber i bistandsbransjen. Men det har ikke gitt utvikling, vi har ikke stoppet flyktningstrømmen og vi har ikke fått slutt på terror. Det har ikke bedret vilkårene for det somaliske folket. Hele prosjektet er vanskelig å forsvare, sier Mjaugedal til NRK.
Ingen resultatkrav
Det underlige er at bistandsprosjekter i hundremillionersklassen, totalt 4,4 milliarder til Somalia i løpet av de siste ti årene, verken har gitt resultater eller endret den norske folkeviljen. For nordmenn flest vil ha bistand.
I Norge er vi blant de rikeste i verden. Vi er også helt på toppen når det gjelder å bruke penger på bistand. Og ni av ti nordmenn er positive til norsk bistand til Asia, Afrika og Latin-Amerika, viser en undersøkelse fra tidligere i år, skriver NRK.
Viljen handler om å ville vise solidaritet og omtanke, men det er åpenbart at positive nordmenn setter seg lite inn i hva skattekronene egentlig brukes til. Verre er det at det heller ikke fra politisk hold finnes noe flertall for å få oversikt over hvorvidt milliardene resulterer i bedre levekår i mottakerlandet Somalia. For bistanden opprettholdes, til tross for at ingen bistandsorganisasjoner kan vise til resultater i det hele tatt.
NRK har også snakket med Stig Jarle Hansen, som er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og ekspert på Somalia. Han fastslår at terrororganisasjonen Al Shabaab har en uforandret militære posisjon i Somalia etter tiår med bistandsarbeid, mens organisasjonen har styrket sin økonomiske posisjon i det samme tidsrommet.
Hansen mener at norske bistandsmidler blant annet er kastet bort på å etablere et dysfunksjonelt politi.
– Det er et tullepoliti. De beskytter ikke borgerne, men er mer opptatt av å forhandle med hjelpeorganisasjoner for å sikre mer økonomisk støtte. Dette fører til at Al Shabaab fyller et tomrom. For Al Shabaab leverer lov og orden. Dermed velger folk å gå til organisasjonen som myndighetene bekjemper når de trenger hjelp. På den måten er det sharia (islamsk lov) som fungerer best i landet pr. i dag, sier Stig Jarle Hansen.
Oppblåste selvbilder
I det Mjaugedal omtaler som «bistandssirkuset» er det mange oppblåste selvbilder. Ikke minst er bistandsaktørene selv både fysisk plassert langt unna somalisk hverdagsliv, der de jobber enten fra Oslo eller Mogadishu, men ifølge Mjaugedal er de også preget av «intellektuell dovenskap og mangel på kunnskap i politisk ledelse», noe som «fører til at pengene blir brukt i hytt og vær, uten at det gir langsiktig effekt.»
Det er åpenbart at de manglende resultatkravene har negativ effekt på arbeidet som gjøres og at fokuset er på å «gjøre noe» og samtidig ha det «gøy».
Samtidig beskrives det at Somalia, et av verdens aller mest korrupte samfunn, har innbyggere som også har oppblåste selvbilder.
– Somaliere har en overlevelsesmekanisme som vi ikke kan forestille oss. De lever på eksistensminimum i et krigsområde. Somaliere er smarte, høflige, og mange har en herlig humor. Ifølge dem selv er de både smartest i verden og det vakreste folket i verden. Og kanskje har de rett, ler Mjaugedal, skriver NRK.
Hva han reelt sett ler av er muligens påstanden om somaliere er smartest i verden. Man kan vanskelig se for seg at det klanbaserte landet med shariastyre huser klodens skarpeste, gitt landets håpløse situasjon.
Allerede i 2010 skrev professor Helmuth Nyborg et innlegg i Jyllandsposten der han påpekte at landene sør for Sahara ikke er klare for demokrati.
Immigranter fra Afrika syd for Sahara har et IQ-gennemsnit på omkring 70. Vi ser, at de betragtet som gruppe løber ind i alvorlige problemer med at få en kvalificerende uddannelse i alle de lande, de hidtil er udvandret til, og at de, ganske som svenskere med samme lave IQ, løber stor risiko for at ende på permanent overførselsindkomst.
(…) Det burde forurolige både nuværende og kommende statsledere, at demokrati ikke er uforenelig med et gennemsnitligt nationalt IQ på under 90.
Bistanden fortsetter
Til tross for at det mest vellykkede bistandsprosjektet beskrives å være etablering av noen gatelys, fortsetter den norske bistanden til Somalia med uforminsket styrke.
Mjaugedal forklarer til NRK at mye av problemet med å pøse penger over landet handler om islam og sharia.
Islam er i praksis eneste religion i landet. Og befolkningen lever under et strengt islamsk regime. Det eneste som kan minne om kristendom i Somalia i dag, er ruinene etter en katedral i Mogadishu.
Men moskeene er overalt. Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og Qatar bruker store ressurser for å posisjonere seg i landet, sier Mjaugedal.
Med dette bakteppet vil Norge etablere demokratisk styre og styrke menneskerettighetene i landet. Jens Mjaugedal mener at det blir helt håpløst når Norge går inn med sitt utviklingsprogram for å forvandle Somalia fra et tradisjonelt klansamfunn til et land med vestlige idealer som likhet, frihet og brorskap, skriver NRK.
Det har Mjaugedal god grunn til å mene, han har sett det i praksis i mange år. Det er liten grunn til å betvile at han har rett når han sier at helheten i bistandsprosjektet er skivebom, og at man ikke kan lykkes når det verken finnes politisk stabilitet eller sikkerhet.
Vil ikke fungere
Tidligere statsminister og nåværende arbeidende styreleder ved Oslosenteret, Kjell Magne Bondevik (KrF), har vært blant pådriverne bak bistandsarbeid i Somalia. Hans eget Oslosenter har også mottatt over 13 millioner kroner i støtte for prosjekter i Somalia og Kenya, med fokus på å bygge politisk kompetanse blant parlamentsmedlemmer.
Til tross for at millionene ikke har ført til noe som likner på demokrati overhodet, vil Bondevik fortsette bistandsarbeid i Somalia. Til NRK uttaler han at det kanskje kan være mulig å samarbeide med terrororganisasjonen Al Shabaab i fremtidig bistandsarbeid i landet.
Han er enig i at man må stille spørsmålet: Hva er veien videre og hva skal være Al Shabaabs rolle i den framtidige løsningen?
Bondevik sier at det er vanskelig å konkludere. Men han mener at man må erkjenne at Al Shabaab er en maktfaktor som internasjonale styrker ikke har klart å knekke. På samme måte som man ikke greide å knekke Taliban i Afghanistan.
– Skulle man begi seg inn i forhandlinger med Al Shabaab, så må jo det være for å komme fram til et stabilt Somalia, som gir sikkerhet for folket. Og organisasjonen må være med på en gradvis oppbygging av demokrati, menneskerettigheter, utdanning og helse, sier Bondevik til NRK.
Det synes åpenbart at bistanden til Somalia vil fortsette med fullt trøkk i årene som kommer. Å konkludere med at den ikke vil fungere denne gangen heller, er like åpenbart.