I studio var olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) og budsjettkamerat Kirsti Bergstø, SVs nestleder. I budsjettforhandlingene mellom SV og Ap/Sp-regjeringen var målet til SV å reversere den forrige regjeringens «usosiale kutt», de ville ha inn brillestøtte til barn, feriepenger for arbeidsledige og gratis halvdagsplass på SFO, men hvordan få penger til disse formålene? spør programleder Fredrik Solvang. Han svarer selv: SV og regjeringspartiene har tatt 2,3 milliarder kroner fra overskuddet til Statkraft, altså de pengene vi betaler i høye strømregninger, for å betale valgløftene.
Solvang introduserer oss deretter for Anita Bjørnevig Knutsen. Hun er invitert fordi hun ønsker å få fokus på hvordan de høye strømprisene slår ut for helt vanlige folk. Det gjør hun ved modig å blottlegge egen livsituasjon – i håp om at politikerne skal forstå.
Modig og klartenkt dame
Bjørnevig Knutsen tilhører ikke lavinntektsgruppen, altså «fattige», men hun er heller ikke rik. Hun eier egen bolig og er deltidsansatt (etter en sykdomsperiode) som autorisert tannhelsesekretær i fylkeskommunen. Hun er mor til to jenter på 6 og 8 år. Til tross for at huset hun og jentene bor i er fra 1991, blir det kaldt når det er kaldt ute. Når strømmen er så dyr, har hun ikke råd til å holde rommene til jentene, som er i kjelleren, varme nok.
Siden økonomien er så trang, må hun snu og vende på hver krone, men hun kvalifiserer heller ikke til boligstøtte fordi hun tjener litt for mye. Med andre ord kunne hun fått det økonomisk bedre ved ikke å jobbe, men hun vil jobbe, men hun kan ikke per se jobbe 100 prosent.
Hun forteller om en livssituasjon med evig dårlig samvittighet overfor barna, at hun må spinke og spare der hun kan, hun kan ikke handle mat som andre, hun må til billigkassa på Kiwi. Og med stadig dyrere strømregninger, med stadig nye rekorder, vet hun de må betales. At det snart er jul hjelper heller ikke på, hun aner ikke hvordan hun skal få råd til julegaver til jentene. Den kommende strømregningen, som kommer i dag, forventer hun ligger på 4.500 kroner. Det velter budsjettet hennes, som har en smertegrense på 3.000 kroner.
Helseskadelig politikk
Solvang tilbyr Bjørnevig Knutsen å stille spørsmål til de tilstedeværende politikerne Marte Mjøs Persen og Kirsti Bergstø, men hun har ingenting å spørre dem om. Hun viser heller til politikernes «fine formuleringer med løfter som ikke holdes». Bjørnevig Knutsen kommer heller med en oppfordring:
– Dere kaller det grønt skifte og miljøpolitikk, men dette er ikke miljøpolitikk, det er helseskadelig politikk. Det går ut over Ola Nordmann, det går ut over min nattesøvn og at mine jenter på 6 og 8 år kan ha det varmt på sitt eget soverom. Der de skal leke og ha det fint, ha venner på besøk. Spise vanlig middag. Det kan vi ikke, vi spiser fløyelsgrøt mange ganger, First Price tomatsuppe veldig mange ganger, for jeg må spinke og spare for å ha råd til å betale den strømregningen jeg vet kommer. Det er ikke greit. Hvis dere vil, kan hvem som helst her få mitt månedsbudsjett og leve på det én måned, og så kan vi snakke, fastslo Bjørnevig Knutsen.
Politikernes svar til Bjørnevig Knutsen og hennes like var mildt sagt latterlige. Mjøs Persen var fullstendig tafatt og bakpå, mens Bergstø frekt og freidig viste til at SV har foreslått at folk med lav inntekt skal få hjelp til strømregningene, men som Solvang påpekte: åpenbart ikke viktig nok for SV siden det ikke var en del av SVs budsjettforlik med regjeringen. Da gjør politikere som politikere bruker, begynner med de fine formuleringer: støtte til varmepumpe, tette vinduer – som Bjørnevig Knutsen forteller at hun allerede har. – Strømprisene hjelper ikke oss, hjelper ikke arbeiderklassen, de knuser oss, minner Bjørnevig Knutsen dem om.
Det var én vinner i denne debatten: Anita Bjørnevig Knutsen. Gratulerer!
Så kan det legges til, men som det ikke er like enkelt å få noen debatt om, at hadde vi tatt inn andre høye utgifter, som til innvandring og integrering, så ville «vanlige folk» fått seg et nytt sjokk. Som vi har påpekt før: At kostnadene med den ikke-vestlige innvandringen skal kunne ligge på 250 milliarder kroner i året, har fått mange til å steile. Men det er ikke forunderlig i det hele tatt, det forunderlige er at fagpersoner og politikere holder seg langt borte fra disse sensitive, men dog så viktige, tallene.
Hadde vi benyttet disse pengene noe annerledes, kunne kanskje Norge taklet de høye strømprisene – og partiene kunne faktisk finansiert valgløftene sine.
Gratulerer også til «vanlige folk»!
Programleder Fredrik Solvang skriver på Facebook om gårsdagens debatt:
I går sto tapre Anita Bjørnevig Knutsen fram og fortalte en halv million Debatten-seere at strømregningene tar knekken på henne og økonomien hennes. Hun sa at strømprisene knuser den norske arbeiderklassen. Etter Debatten har mange meldt meg og tilbudt seg å betale strømregningen hennes.
Anita tok selv kontakt med meg helt uoppfordret på mandag. Hun forklarte at hun var desperat og fortvilet, følte seg litt dum som skrev til meg, men ba om hjelp til å finne en løsning for henne og så mange andre. Hun skrev om fløyelsgrøten eller nudlene hun satt og så jentene hennes spise til middag – med klump i halsen. Hun beskrev frykten for inkasso og for at all trygghet i livet skal forsvinne om hun ikke får betalt innen forfall. 3 000 kroner i ekstraregning velter hennes budsjett.
Anita er fortsatt på vei hjem til Sørlandet etter besøket i Oslo. Hun vet ikke ennå hvor mange hun berørte, for ironisk nok knakk ladeledningen til telefonen hennes. Men bare hun får strøm på batteriet igjen, vil hun forstå.
Jeg er så glad for at Debatten oppfattes som et sted der vanlige folk tas på alvor og der de får møte politikerne som har bestemt hvordan deres hverdag skal være. Det er et stykke demokrati i praksis, og jeg er også stolt over å ha omtenksomme seere med store hjerter og tenkende hoder.
Det er fantastiske gode nyheter, og Anita Bjørnevig Knutsen fortjener drahjelpen. Men det er et stor men: Hvor er de tenkende hoder i politikken? Hva med alle de andre «Anita-ene»? De fleste av våre styrende politikere bør ha en forferdelig flau smak i munnen.
Det kan legges til at Solvang FB-kommentar etter tre timer har nesten 10.000 «likes» og nesten 1.000 kommentarer – og de går i Solvang og Bjørnevig Knutsens favør.
Foto: skjermdump fra Debatten