Man skulle anta at Israel, som eneste demokratiske land i Midtøsten og med konstant behov for å beskytte seg for angrep, selv var i stand til å vurdere hvilke organisasjoner som bør føres opp på terrorlister. Men når Norges regjering har fått plass i FNs sikkerhetsråd, er det med klare tanker om hva som er rett og galt i Israel-Palestina-konflikten.
-Jeg er sterkt bekymret for at handlingsrommet for sivilt samfunn i Palestina blir stadig mer begrenset. Det gjør det vanskeligere å få pålitelig informasjon om menneskerettsbrudd – og overgrep, skriver Anniken Huitfeldt i et skriftlig svar til Bjørnar Moxnes(R).
Spørsmål og svar
At Rødt står på Palestinas side er det ingen som betviler, ei heller når man leser Rødt-lederens skriftlige spørsmål som ble inngitt før jul. Spørsmålet fra Bjørnar Moxnes var formulert slik:
Hvorfor har ikke regjeringen bedt Israel trekke tilbake terrorlistingen av de seks palestinske organisasjonene, hvilken dato var «fristen» som utenriksministeren refererte til i Stortinget 15. desember, er denne fristen passert og har regjeringen i så fall gitt Israel en ny frist og innen hvilken dato krever regjeringen nå at Israel skal legge frem dokumentasjon?
Det er noe smått komisk over norsk venstresides klokkertro på egen evne til å orkestrere israelske politiske avgjørelser, men sett vekk fra komikken, er svaret Huitfeldt gav Rødt også svært Israel-kritisk. Deler av svaret lyder som følger:
Vi har nulltoleranse for mislighold av tilskuddsmidler, og har uttrykkelig bedt Israel om å dokumentere de alvorlige anklagene. Vi er i dialog med Israel, og konsulterer også andre giverland og FN om saken. Om vi ikke innen rimelig tid får tilstrekkelig informasjon som underbygger beslutningen om terrorlisting, vil vi i samråd med andre giverland be om at den omgjøres.
Utenriksdepartementet har allerede utbetalt alle midler som er innvilget for 2021 til MR-organisasjonen Al Haq, i tråd med gjeldende tilskuddsavtale. Søknader om støtte for 2022 vil bli behandlet i 2022.
Israelske vurderinger
Huitfeldt skriver at «Norge har over tid vært en sterk støttespiller for palestinsk sivilsamfunn,» og det er med dette bakteppet utenriksministeren vil løfte Israel-Palestina-debatten og holde et ekstra møte om diplomati og konfliktløsning.
NTB meldte 4. januar at FN-ambassadør Mona Juul uttalte at debatten i Sikkerhetsrådet om situasjonen i Midtøsten 19. januar, skal ledes av utenriksminister Anniken Huitfeldt.
– I våre øyne fortjener Israel-Palestina-konflikten mer oppmerksomhet. Det er 30 år siden Madrid-konferansen, påpekte Juul.
I tillegg inviterer Norge til det Juul kaller «et Oslo Forum i miniatyr» for å diskutere diplomati og konfliktløsning, med henvisning til den årlige konferansen i Oslo om konfliktløsning og fredsmegling.
Hvor stort fokus de nevnte terrorlistede palestinske organisasjonene som Norge vil beskytte – og fortsetter å sende bistandsmidler til – har på de «sårbare», er det derimot tvil om.
Israel har terrorlistet seks ulike NGOer. Ifølge den israelske avisen Haaretz er ikke terroroppføringene av organisasjonene ubegrunnede. De har snakket med en israelsk sikkerhetstjenestemann som sier at terrorlistingen er basert på en undersøkelse utført av Shin Bet mellom mars og mai i år, som fant at «gruppene hadde forfalsket dokumenter om aktiviteter som aldri fant sted, for å sikre midler til PFLP (Folkefronten for Palestinas frigjøring, min anm.).»
Sikkerhetskilden nevnte som eksempel Union of Agricultural Work Committees, som bistår palestinske bønder i område C. Han sa at to medlemmer av PFLP, Samer Arbid og Abed al-Razek, ledet NGOen frem til de ble arrestert for involvering i drapet av Rina Shnerb i 2019. Arbid ble siktet for drap og Faraj ble siktet for å ha medvirket til drap, samt for å ha hatt verv i en ikke-anerkjent organisasjon.
Kilden siterte også Bisan-senterets aktiviteter som et annet eksempel på slik involvering i terrorhandlinger. Ifølge kilden pleide senteret å være vertskap for PFLP-møter. Inntil han ble arrestert ble senteret ledet av Attaref Rimawi – et medlem av gruppens militære fløy som utførte terrorangrep, inkludert drapet på Shnerb.
Ifølge kilden har Addameer, en organisasjon som tilbyr juridisk støtte til palestinske fanger, formidlet meldinger og instruksjoner på vegne av PFLP. Kontorene deres, la kilden til, «brukes til aktiviteter og møter med lederne av PFLP,» skriver Haaretz.
Bistandsaktuelt beskriver PFLP med disse ordene: «PFLP er en liten sekulær, venstreorientert bevegelse som har både et politisk parti og en væpnet fløy som har utført angrep mot israelere. PFLP sto bak en rekke flykapringer på 1970-tallet og er listet som en terrororganisasjon av både Israel og flere vestlige land.»
Men Norge fortsetter å støtte denne organisasjonen økonomisk.
Bistandskluss
Avsløringen av den tette forbindelsen mellom de palestinske «sivilsamfunnsorganisasjonene» og terroristorganisasjonen Folkefronten for frigjøring av Palestina ser ikke ut til å bekymre Huitfeldt i samme grad som hun bekymrer seg for Israels evne til å ha fokus på menneskerettigheter. Mens Nederland stanser støtten til den palestinske organisasjonen, fortsetter Norge å gi bistand.
«De individuelle forbindelsene mellom UAWC og PFLP, og mangelen på åpenhet om dette emnet fra UAWC», er grunnene til å stanse finansieringen, skriver den nederlandske regjeringen i et brev til nasjonalforsamlingen etter en granskning av organisasjonen, skriver Bistandsaktuelt.
«Sivilsamfunnet i Palestina spiller en viktig rolle for å fremme respekt for menneskerettigheter, folkeretten og demokratiske prinsipper. Dette er viktige rammebetingelser for en forhandlet to-statsløsning, som er en målsetning for Norges engasjement i Midtøsten,» fastslår Huitfeldt i sitt skriftlige svar til Rødts Moxnes, samtidig som hun påpeker:
Jeg er sterkt bekymret for at handlingsrommet for sivilt samfunn i Palestina blir stadig mer begrenset. Det gjør det vanskeligere å få pålitelig informasjon om menneskerettsbrudd – og overgrep.
Jeg har advart om at den israelske beslutningen om å terrorliste seks palestinske organisasjoner vil begrense dette handlingsrommet ytterligere. Sårbare grupper som barn, kvinner og fattige bønder vil bli rammet særlig hardt.
Huitfeldt ser ikke ut til å forstå at å velge palestinere som ønsker Israel jevnet med jordens overflate som samarbeidspartnere for en tenkt tostats-løsning, neppe kan sies å være fredsforsterkende eller ivaretakende overfor sårbare grupper.
Ikke første gang
Det er likevel ikke overraskende at Støre-regjeringen med Huitfeldt i posisjon som utenriksminister vil tale palestinernes sak – og da de palestinerne med terrortilknytning.
Sommeren 2020 holdt Solberg-regjeringen tilbake bistandsmidler til palestinske skolebøker.
Et flertall på Stortinget ba i desember regjeringen om å holde tilbake den økonomiske støtten etter et oppslag i Aftenposten om at tekster i nye palestinske skolebøker forherliget hellig krig og martyrdød.
I de nye skolebøkene i Palestina fantes ikke landet Israel. Referanser til fredsprosesser var fjernet. I stedet lærer elevene at martyrdøden er «det viktigste i livet», skrev Aftenposten den gang.
Etter regjeringsskiftet har derimot Utenriksdepartementet gjort det klart at de vil fortsette å støtte utdanningssektoren i Palestina. I tillegg foreslår de å øke støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinere, UNRWA, med 50 millioner kroner. UNRWA drifter et stort antall skoler, så disse 50 millionene innbefatter i praksis også en støtte til det palestinske skolesystemet.
I spørretimen 10. november 2021 påpekte Frp-leder Sylvi Listhaug at den EU-bestilte rapporten, utarbeidet av Georg Eckert-instituttet, «sier at undervisningsmaterialet fremdeles glorifiserer vold og fremmer holdninger mot Israel og jøder som er uakseptable». Hun spurte Huitfeldt:
– Kan regjeringen være bekjent av å bidra til å finansiere et undervisningssystem som bruker skolebøker som fremmer disse holdningene, og som dermed undergraver en fredelig løsning på konflikten mellom israelere og palestinere?
Utenriksminister Anniken Huitfeldt svarte at hun er enig med Eriksen Søreide i at innholdet i palestinske skolebøker «har blitt forbedret fra 2017 og til i dag». Hun hevdet at Georg Eckert-instituttets rapport også viser dette, men mente at fokus måtte være på at «utviklingen går i riktig retning».
– Det er likevel klart at det fortsatt er eksempler på problematisk innhold i palestinske skolebøker, og vi jobber for ytterligere forbedringer av pensumbøker selv om utviklingen har gått i riktig retning.
Ikke imponert
Christian Tybring Gjedde (Frp) var heller ikke spesielt imponert over Norges rolle i FNs Sikkerhetsråd. Torsdag kommenterte han videoopptaket av sitt eget innlegg fra Stortingets talerstol med disse ordene på Facebook:
Som kjent sitter Norge i FNs Sikkerhetsråd. Perioden er 2 år. Norge har brukt flere titalls millioner for å få muligheten til å sitte der og sågar kronprinsen engasjerte seg aktivt i markedsføringen av Norges kandidatur. Ett år har gått og Norge tok 1 januar over det såkalte roterende presidentskapet. Det betyr at Norge skal lede noen møter i rådet og det gir oss samtidig muligheten til initiere egne tematiske møter, såkalte signaturarrangementer. Norge skal holde to slike. Det ene skal dreie seg om kvinners deltakelse i politiske prosesser og kvinners beskyttelse og skal ledes av utenriksministeren. Det andre skal fokusere på beskyttelse av sivile når kriger utkjempes i byer og tettbygde strøk. Det skal ledes av statsministeren.
Utenriksministeren holdt i går redegjørelse om regjeringens planer for år 2 i FNs Sikkerhetsråd. Redegjørelsen inneholdt en endeløs rekke av floskler om Norges rolle og betydning for å skape fred og forsoning i verden. En påstand FrP stiller seg svært tvilende til.
«Norges innsats i FNs Sikkerhetsråd har ikke gjort en tøddel av forskjell i verden,» sa Tybring Gjedde, og det er liten grunn til å anta at verken Israel eller Palestina skal la seg forføre av vår utenrikspolitikers visjoner.
Det er derfor ikke vanskelig å konkludere med hva som er Huitfelds posisjon når hun skal lede «en debatt om situasjonen i Midtøsten» i FNs sikkerhetsråd. Det vil bli store ord om «forståelse» og «samarbeid» med Palestina og «bekymring» for Israels antiterror-tiltak. Som på bestilling kommer Huitfeldt til å distansere seg fra regionens eneste vestlig-orienterte demokrati og i stedet tale islamistenes sak. Så får hun sitte der og tenke at strategien er «snill» mot Palestinas «sårbare» og ignorere det faktum at en eventuell fremtidig tostats-løsning må hvile på reelt samarbeid mellom parter som begge anerkjenner den andres rett til eksistens.