«Det vestlige hegemoniet er over», sa Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan nylig. «Det varte i århundrer, men det er over.»
Samtidig har moskeene i Köln, Tysklands fjerde største by, fått lov til å kringkaste bønnerop hver fredag fra minaretens høyttalere.
«Mange innbyggere i Köln er muslimer,» sier ordfører Henriette Reker, «og etter min mening er det et tegn på respekt å tillate muezzinens bønneoppfordring.»
For andre representerer det muslimske bønneropet det samme krigsropet som kristne i Midtøsten og Afrika hører fem ganger om dagen i nærheten av deres kirker og hjem. Nå er det Tyskland sin tur.
For 16 år siden avla pave Benedikt XVI sitt første pavebesøk i Köln. Han oppfordret de unge i Europa til å vende tilbake til røttene sine og dra på pilegrimsreise for å se relikviene til de tre vise menn. Året etter advarte han i Regensburg mot islams iboende vold. Tyskland har nå kapitulert i Köln.
Erdogan med 900 moskeer i Tyskland
Journalist Daniel Kremer fra Bild minner om at mange av Kölns moskeer er finansiert av den tyrkiske regjeringen og drevet av Erdogan, som er «en mann som motsetter seg de liberale verdiene i vårt demokrati», og han legger til :
«Det er feil å sette likhetstegn mellom kirkeklokker og bønnerop. Klokkene er et ordløst signal som også angir tid. Muezzinen på sin side roper «Allah er størst» og «Jeg vitner om at det ikke finnes andre guder enn Allah». Det er en stor forskjell.»
Kirkeklokkene forkynner ikke at den kristne guden er den eneste guden og at Jesus er hans sønn.
Integreringsekspert Ahmad Mansour bestrider også ordfører Reckers syn. «Det handler ikke om ‘religiøs frihet’ eller ‘mangfold’, som ordfører Recker hevder», sa Mansour. «Moskeene ønsker synlighet. Muezzinen er en maktdemonstrasjon.»
I Münster avgjorde en domstol i fjor at en lokal moské fikk lov til å kringkaste fredagsbønnen i det offentlige rom ved hjelp av høyttalere. Moskeen drives av den tyrkisk-islamske foreningen for religiøse anliggender (DITIB), som er den største paraplyorganisasjonen for moskeer i Tyskland. DITIB gir imamer og finansiering, administrerer rundt 900 moskeer i Tyskland og har rundt 800 000 medlemmer.
Kort tid etter denne rettskjennelsen avgjorde delstatsregjeringen i Hessen at muezzinens bønn fra minaretens høyttalere var tillatt, selv uten tillatelse.
Fri religionsutøvelse eller maktdemonstrasjon?
Der Spiegel bemerker at åtte av Tysklands 100 største byer tidligere har gitt tillatelse til at islamske bønneoppfordringer kan kringkastes i offentlige rom. I Düren kaller den tyrkiske moskeen Fatih de troende til bønn tre ganger om dagen. Etnolog og professor Susanne Schröter fra Goethe-Universität i Frankfurt mener at muslimer ser på bønnekall som en «sterk islam»-triumf over en «svak kristendom» – dette er tilsynelatende ledsaget av et ønske om å erstatte EU-stjerner med halvmåner.
«Vil vi kunne høre muezzinens bønnerop hvor som helst i Tyskland?» spør Bild, Tysklands mest populære avis. Muezzinens bønnerop kan allerede høres i München. Her har fem moskeer siden april 2020 sendt ut bønnerop over høyttalere. «Muezzinens bønnerop krever ikke tillatelse», sa myndighetene i Hannover, som har 27 moskeer. «Det er som lyden av kirkeklokker; fri religionsutøvelse er beskyttet av Grunnloven.»
«En lignende reaksjon kommer fra Dresden: «Vi anser oss selv som et mangfoldig og kosmopolitisk bysamfunn.»
I Frankfurt, som har en moské med plass til opptil 6000 tilbedere, erklærer borgermesteren: «Loven har ikke en godkjenningsprosedyre for muezzinens bønneopprop akkurat som for kirkeklokker.»
Byer som Dortmund, Hamm, Siegen, Düren og Oldenborg har også tillatt moskeer å kringkaste den islamske bønneoppfordringen over høyttalere. I Nürnberg, som har et titalls moskeer, er tillatelse til muezzinens bønneoppfordring tilsynelatende «ikke et problem».
Tidligere formann for forfatningsdomstolen i Nordrhein-Westfalen, Michael Bertrams, snakker om en «politisk triumf for Tyrkias president, mens sosiologen Hamed Abdel-Samad, som har bevæpnet livvakter på grunn av islamistiske drapstrusler, er enda klarere:
«Bønneropet begynner med ‘Allahu akbar’, som også er muslimenes krigsrop. Det betyr at Allah er større. Større enn fienden, større enn folket, større enn livet, større enn Tyskland, større enn alt. Og siden han er større enn alt, vil til syvende og sist bare hans lov, sharia, seire.»
– Det kristne Vesten blir forrådt
Forbundsmedlem Malte Kaufmann skriver:
«Fra nå av, på fredag i Köln, vil det gjelde at ‘Det er ingen gud utenom Allah!’ Imidlertid bør det ikke være noen islamisering i Tyskland i det hele tatt … Vi har blitt advart om det i årevis! For muezzinen er det en maktdemonstrasjon. Skritt for skritt blir det kristne vesten forrådt.»
«Prosessen rundt sentralmoskeen i Köln viser tyske myndigheters naivitet i forhold til islamske organisasjoner», skriver den sveitsiske avisen Neue Zürcher Zeitung, den eldste tyskspråklige avisen i Europa.
«Før byggingen startet, lovet den tyrkiske foreningens daværende ordfører i Köln, Fritz Schramma, at fredagsbønnen skulle holdes på tysk og at moskeen skulle være et samlingssted for mennesker som tilhører forskjellige religioner. Den tidligere ordføreren var en av moskeens største bidragsytere, men han ble ikke invitert til innvielsen. De ønsket å bygge et hus for tverrkulturelle møter der islam ble forkynt på tysk. I Erdogans ånd ble det opprettet et islamistisk, nasjonalistisk senter. Etter dette forløpet lever alle som tror at muezzinen vil stoppe etter fem minutter i en fantasiverden.»
Det ser ut til å være en ekstremt blåøyd barnslig kapitulasjonsstemning. «Alle som sier ja til kirkeklokker, må også si ja til minareter», sa kardinal Rainer Maria Woelki, erkebiskop av Köln. Det ser ut som de tyske kirkene begår selvmord. Erkebispedømmet i Köln – det største i Tyskland og et av de rikeste i verden – planlegger å redusere sine prestegjeld fra 500 til 50 innen 2030. Erdogan kom til Köln for å innvie den største moskeen, og ble ønsket velkommen av Tysklands kansler Angela Merkel, som er datter av en prøyssisk prest. Den vennlige gesten hindret ikke at den tyrkiske presidenten i 2020 omgjorde den store bysantinske basilikaen Hagia Sofia til en moske. Som del av en tenkt interreligiøs dialog bidro St. Theodors katolske kirke i Köln selv til islamiseringen av byen ved å finansiere moskeen.
«Gigantisme»
En jødisk forfatter som unnslapp Holocaust, Ralph Giordano, har kritisert avgjørelsen i Köln, «politisk islam» og «gigantismen til den store moskeen», som han oppfatter som «en slags krigserklæring». Giordano skriver i en artikkel i FAZ :
«Jeg vil fortsette å være kritisk til de imamene som bruker Grunnlovens liberale struktur og toleranse for å påtvinge et totalitært syn på staten, og som med anti-vestlig indoktrinering undergraver rettsstatens lover ….
«Jeg vil gjerne kunne si at jeg ikke ønsker å se burkaer og chadorer i de tyske gatene, på samme måte som jeg ikke ønsker å høre muezzinens bønnerop fra minaretene. Jeg ønsker heller ikke å tilpasse mitt syn på ytringsfrihet til en demon som tolker det som følger: ‘Alle har rett til fritt å uttrykke sine synspunkter på en måte som ikke er i strid med sharia-loven’. Nei, nei og igjen nei!»
Når en demning først kollapser, gjenstår det bare å se hvem som gir seg raskest. Til og med sjefen for kanslerens kontor, Helge Braun, som tilsynelatende ønsker å være leder for Angela Merkels CDU-parti, har tatt til orde for å la moskeer sende ut bønnerop.
I Aachen, byen til keiser Karl den Store og hans praktfulle katedral, kan muezzinens bønnerop nå høres i det offentlige rom. Byen endrer også navnene på stedene for å gi plass til islam. Et torg i Aachen har endret navn til «Moscheeplatz» (moskeplassen»). Endringen var helt klart et ønske fra ordfører Marcel Philipp i samråd med den tyrkiske DITIB: «Som ordfører er jeg veldig glad for å ha et moskétorg», sa ordføreren.
Den 11. november kom muezzinen til Raunheim, en by i Frankfurts omland, som er den første i delstaten Hessen som offisielt tillater bønnerop over høyttalere hver fredag og under Ramadan også hver dag ved solnedgang.
– Likhetsprinsippet omfatter også religion i et demokratisk samfunn, forklarer ordfører Thomas Jühe. Så er det spørsmålet om demografi: 70 % av Raunheims innbyggere er migranter. «Vi har flere muslimer enn kristne her», sier Jühe.
Til tross for dette hevder de at den «store depresjonen» og islamiseringen av Europa bare er konspirasjonsteorier. Har vi fullt ut forstått hvordan morgendagens Europa kommer til å bli?
– Utviklingen er i tråd med den demografiske fremtiden
Thilo Sarrazin er tidligere sjef for Tysklands sentralbank og forfatter av to bestselgende bøker om multikulturalisme og islam, som skapte mye debatt i Tyskland. I et intervju på Boulevard Voltaire sier han at avgjørelsen i Köln er helt i tråd med Tysklands demografiske fremtid:
«Hvis trenden fortsetter, vil den tyske befolkningen bli utryddet i løpet av de neste hundre årene. Jeg skisserte i den siste delen av Deutschland schafft sich ab ( Tyskland avskaffer seg selv), hvor situasjonen vil føre oss de følgende årene … Avgjørelsen i «Köln overrasker meg ikke det minste. Det er i tråd med mitt syn på hvordan ting kommer til å utvikle seg på dette området. I Frankrike opplever jeg at Michel Houellebecq har det samme budskapet i sin bok Soumission» (Underkastelse, red.).
Selv Tysklands to største aviser kritiserer den voksende trenden.
Frankfurter Allgemeine Zeitung kritiserer Kölns beslutning om å tillate muezzinens bønneopprop fra 50 moskeer i byen. Ronya Othmann skriver :
«I motsetning til det islamske bønneropet, adhan, er ikke klokkeringing et budskap, men bare en lyd. Ord som «toleranse», «mangfold» og «respekt» er som gammel tyggegummi som har blitt tygget til smaken er borte. Når «Erdogan har overdynget landsbyene til aleviene og jesidiene med moskeer og latt det runge i landsbyene fem ganger om dagen med bønnerop, er dette en islamistisk underkastelse, og vi bør ikke tillate [det i] Köln.»
Süddeutsche Zeitung i München er også kontant:
«Bønnerop er ikke noe nytt i Tyskland. Det har pågått lenge i flere byer. Hvis det kristne vesten fortsatt eksisterer, så står det ikke umiddelbart for fall. Imidlertid resiterte Recep Tayyip Erdogan en gang et dikt: ‘Minareter er bajonetter, kupler er hjelmer, … troende en soldater’. Dette kan være langt unna synspunktene og tankegangen til de fleste muslimer i Tyskland. For en islamist er imidlertid adhan en daglig bekreftelse av det politiske mandatet.»
Høy musikk høres nå fra et telt på Willy-Brandt-Platz i Leipzig, det er store grønne bannere med arabiske skrifttegn, og ungdom deler ut flygeblader til forbipasserende. Bild forteller oss at Muhammeds bursdag feires i en stor tysk by. Der Frankrike er et land med islamistisk aggresjon, er Tyskland et land for overgivelse. Pew Research Center anslår at innen 2050 vil Tysklands muslimske befolkning utgjøre 17,5 millioner eller 20 % av befolkningen. Andelen er for tiden bare 8%. Vil «byen til de tre vise menn» ta en navneendring til «muezzinens by»?
«Forbered deg på den daglige muezzinen …», advarer Henryk Broder i Die Welt . «Det er allerede en realitet i Stockholm, London, Brussel, Amsterdam ….»
Giulio Meotti, kulturredaktør for Il Foglio , er en italiensk journalist og forfatter. Artikkelen er publisert hos danske Gatestone Institute.
Hovedillustrasjon: Stormoskeen til Erdogan i Köln