Det var den 10. desember i fjor at Folketinget hadde første behandling av forslaget fra de borgerlige partiene Nye Borgerlige (NB), Venstre (V), Dansk Folkeparti (DF) og Liberal Alliance (LA) om å utarbeide et undervisningsopplegg om Muhammedkrisen til bruk for lærere i grunnskolen. Inkludert i forslaget er at undervisningsmaterialet skal ligge på kunnskapsdepartementets digitale undervisningsportal (emu.dk).
Socialistisk folkeparti (SF) støttet forslaget, som dermed fikk flertall. Forslaget gikk så til utvalgsbehandling, men da trykket «plutselig» SF på pauseknappen.
Frykten rår
Debatten om Muhammedkrisen, ytringsfrihet og hvorvidt dette, ikke minst Muhammedtegningene, skal være en del av grunnskolens pensum, blusset opp etter hodeavskjæringen av den franske læreren Samuel Paty (16. oktober 2020). Han hadde vist Muhammedtegninger fra satiremagasinet Charlie Hebdo i undervisning om ytringsfrihet, der elever som eventuelt «opplevde seg støtt» kunne forlate undervisningen. På ettårsmarkeringen ble alle franske skoler pålagt å ha et undervisningsopplegg knyttet til det bestialske drapet.
Norge på sin side har utarbeidet egne undervisningsopplegg om 22. juli, rasisme og menneskerettigheter, men er fullstendig handlingslammet når det kommer til islamistiske angrep. Vi klarer heller ikke å ha noen offentlig saklig debatt om temaet. Norske mainstream media (MSM) er tause av frykt.
I Danmark mottok en lærer på Københavns Professionshøjskole markante trusler etter at hun publiserte Jyllands-Postens 12 Muhammedtegninger og skrev følgende på Facebook:
«Fremover vil Muhammedtegningene inngå som en del av min undervisning. Jeg oppfordrer andre lærere til det samme i respekt for vår modige kollega i Paris. Og for å sikre grunnlaget for vårt arbeid: ytringsfriheten.»
Truslene haglet inn og politiet rådet henne til å slette innlegget, noe hun gjorde samme kveld. Hun fikk hemmelig adresse og en kontaktperson hos politiets sikkerhetstjeneste (PET). Truslene opphørte – og det er problemet, sier hun: «Voldsmannen vant, og frykten for ham forplanter seg til skoler, utdanninger og samfunnet som helhet».
En annen lærer, Jannie Høegh, ble frosset ut av kollegene fordi hun gjorde som Paty, hun brukte Muhammedtegninger i undervisningen. Utfrysningen handlet også om at det ble kjent at Høegh tilhørte «feil» politiske side, hun er tilknyttet DF. Nettopp sistnevnte kan være fella SF også rotet seg opp i. Det ble tatt ille opp at SF stilte seg sammen med «motparten», altså de borgerlige.
Høy temperatur
Under debatten i første behandling av forslaget var SFs representant Karsten Hønge høyt på banen. Det førte til en skarp duell mellom Hønge og Enhedslistens Jakob Sølvhøj, som sammen med De Radikale og kunnskapsminister Pernille Rosenkrantz-Theil (S) avviste forslaget. Sølvhøj gikk til angrep på SF for brudd på lærernes metodefrihet, men Hønge minnet om venstresidens historiske standpunkt:
«Religionskritikk er forutsetningen for enhver samfunnskritikk, sitat K. Marx», lød det fra Hønge da han forsvarte at SF på dette området gikk sammen med de borgerlige.
Kunnskapsminister Rosenkrantz-Theil har tidligere hevdet at det er mange temaer som det ikke er laget statlige undervisningsopplegg for, der hun blant annet har eksemplifisert med 1. verdenskrig og Danmarks inntreden i EU. Men, som kritikerne hevder, da hopper kunnskapsministeren bukk over det sentrale: det er ingen som frykter å undervise om verken 1.verdenskrig eller EU. Realiteten er at det – i det herrens år 2022 – er forbundet med angst, sosialt press og trusler, inkludert drapstrusler, å undervise om et emne som ikke bare har historisk relevans, men som i aller høyeste grad har samtidsrelevans. For islamister fortsetter å spre frykt for å forhindre kritikk av islam, samtidig med at de setter seg selv i offerrollen. Og det ufattelige: de har mediene med seg.
Men de har også noen andre med seg: mange av politikerne. Da overnevnte forslag fikk flertall i Folketinget, steg temperaturen i det danske utenriksdepartementet. De fryktet en ny krise med den muslimske verden hvis den danske stat godkjente undervisningsopplegg om Muhammedkrisen, rapporterte Altinget. I tillegg fulgte frykten for at det skulle spres seg falske oversettelser, slik at danske ambassader igjen ble satt i brann av «Den arabiske gate».
Bøyde av
Det danske utenriksdepartementet advarte således Statsministerens kontor (SMK) og regjeringen om å videreføre forslaget. Men hvordan argumentere for å stoppe et slikt undervisningsopplegg? Innrømmet regjeringen frykten for en ny krise ble det ensbetydende med å innrømme at en bøyer av for trusler. Da var enkleste vei å få SF til å trekke sin støtte, men det er ukjent hvilke lokkemidler, eventuelt press, som ble tatt i bruk.
For da andre beslutningsrunde om forslaget fant sted i Folketinget 21. desember, fossrodde SFs Høgne. De ville trekke seg, noe de også gjorde, for nå var flertallet et «spinkelt flertall». SF ville ha sosialdemokratene med og viste til De Radikale og Enhedslistens «sterke tradisjoner for religionskritikk», som SF da forventet ville bidra til at også de støttet et undervisningsforslag, men ett som er bedre enn det som lå til votering. Og det skulle regjeringen selv ta initiativet til. Utvilsomt har spinndoktorene spunnet litt.
Så fikk vi i tillegg vite at SF overhodet ikke hadde tenkt å bøye av, nei, det var andre som var besatt «smålige følelser og taktiske snedigheter»:
– Jeg forstår på de borgerlige at de er erger seg for ikke å kunne bringe regjeringen i mindretall, men der må jeg se bort fra den slags smålige følelser og taktiske snedigheter. SF er ikke redd for å bringe regjeringen i mindretall, men det er altså ikke et selvstendig mål for oss, fordi vi fokuserer på sakens innhold, nemlig at det skal undervises i Muhammedkrisen, men også at det skal skje på en så smidig som mulig ute på skolene. Høyrefløyen vil så gjerne forsure regjeringens liv, men det har bare ingenting med substansen i denne saken å gjøre. Takk.
Nå var det ikke mange som bet på denne retorikken og man kan bare undre seg hvorfor SF satte seg selv i en slik situasjon. Hvis regjeringen klarer å komme opp med noe bedre er det jo fint, men gitt advarslene de allerede har fått om statlig innblanding i dette lukter det mer som de desperate kjøper seg tid.
Ta grep
Om regjeringen har tatt noe initiativ til forhandlinger om et nytt undervisningsopplegg for Muhammedkrisen har vi enda ikke sett snurten av, selv om justisminister Nick Hækkerup 16. desember – altså dagen før første behandling i Folketinget – sendte ut en pressemelding om innkalling til «forhandlinger om selvsensur». Her hevdet justisministeren blant annet at temaet krevde en «grundigere og bredere behandling» enn hva det opprinnelige forslaget gikk ut på. Hækkerup inndro i tillegg andre problemstillinger som også fortjente oppmerksomhet, som for eksempel Holocaust, LGBT+ spørsmål, kvinners likestilling og seksuell frigjøring. Dette ligner mest av alt enn dekkoperasjon for å i det hele tatt kunne snakke om Muhammedkrisen.
Det kan jo også nevnes at statsminister Mette Frederiksen allerede i mai 2021 under en partilederdebatt lovte forhandlinger om undervisningsopplegg for Muhammedkrisen, men så ble det taust.
Spørsmålet er nærliggende: Skal Danmark (igjen) legge seg under for press fra islamister? Norge har jo allerede gjort det, så våre politiske ledere bør bøye nakken i skam – eller de kan ta initiativet til et undervisningsopplegg om Muhammedkrisen. Her har jo vår egen statsminister en del å svare for som sviktet ytringsfriheten i 2006 da våre ambassader ble angrepet 0g Støre var Utenriksminister.
Danskene bør ikke slippe taket i det foreliggende forslaget, der de borgerlige partiene bør plage regjeringen – og ikke minst SF – til et opplegg er på plass. Og det bør inneholde samtlige av de 12 Muhammedtegningene fra Jyllands-Posten.
Alt annet er å la islamistene vinne, der vi nå også lar dem styre hva våre elever skal kunne undervises i. Skjønner vi vitterlig ikke hvor vi er på vei?