Den kulturelle revolusjonen

En historisk forside: Kampen mot kvinners frihet

Dagsavisen publiserte en tragisk Norges-historie i helgen. Forsiden på lørdagens utgave var preget av unge somaliske kvinner i hijab. Avisens journalister hyllet dem for deres modighet til å bruke hijab, verdens mest utbredte kvinneundertrykkende plagg. Forstår ikke avisen hvilken ideologiske vei de legger ut på? Har de engang intet lært av Khomeinis revolusjon, en revolusjon som kostet de iranske kvinnene friheten?

Dagsavisen har i flere år vist at avisen ikke følger med i sin samtid. Tross titalls millioner kroner fra skattebetalerne årlig, velger avisen aktivt å kjøre videre med et kompass ute av kurs, det ideologiske kompasset.

Dette burde ikke være mulig i 2022, men når man en gang har inntatt et standpunkt om at islams etablering i Norge er av det udiskutable gode, så vil man uunngåelig tråkke i salaten.

Ikke nok med det: Avisen snur virkeligheten fullstendig på hodet. Det kommer vi tilbake til senere i teksten.

Ikoniske forbilder

Det hele startet på lørdag med en forside preget av hijab på to unge somaliske kvinner. Et portrett med Sumaya Jirde Ali, og hovednyhetssak med modellen Rawdah Mohamed, begge innvandret som barn til Norge, og begge fremheves som ikoniske forbilder av Dagsavisen.

Først til Jirde Al, som presenteres som «Tøff som få». Dette er hva hun sier om hijabbruken, gjengitt i sin helhet her da artikkelen er bak betalingsmur:

– Jeg tok valget om å bruke hijab selv, men det ble jo uunngåelig fordi de fleste kvinner rundt meg hadde på seg hijab, så da kan man jo spørre om det er et frivillig valg, sier hun.

(…)

Helt siden Sumaya Jirde Ali begynte å engasjere seg for feminisme, har hun fått kommentarer på at hun bruker hijab. En del av henne forstår det, men hun mener problemet er at det mangler kunnskap om hvorfor muslimske kvinner velger å bruke hijab og hvor lite homogene muslimske kvinner er.

– Det finnes et hav av ulike grunner til at kvinner bruker hijab. Det handler ikke bare om religion, men om etnisitet, kultur, identifikasjon, hva slags signaler man vil sende ut. For mange er det ikke frivillig, mens andre velger å gå med det fordi de ikke vil gi de som ber dem om å ta den av seg, rett.

– Det er et press, det er sosial kontroll, det også. Jeg har kjent på det selv.

Hun har blitt fysisk forfulgt, fått spørsmål om hvorfor hun ikke drar hjem til Somalia, fått slengt apelyder og «jævla terrorist» etter seg. Fordi hun er en synlig minoritet når hun har hijaben på. Hun har gått forbi en mann på gata som så på henne, banket seg på brystet, lagde korstegn med fingrene og brølte at den eneste religionen det er plass til i Norge, er kristendommen. Dette skjedde da Sumaya var på vei til Post Nord med en venninne, for å hente en pakke hun hadde bestilt fra nettet.

– Jeg hadde forsøplet jorda som alle andre, men så kommer han og forteller meg at jeg ikke er som alle andre. Jeg blir frarøvet muligheten til bare å være menneske.

– Men jeg er mange minoriteter i en og samme kropp. Hadde jeg tatt av meg hijaben, hadde jeg først og fremst vært svart kvinne. Da hadde jeg opplevd det mine nære venninner opplever, at folk tar på krøllene deres, at håret blir politisert.

Problemene forsvinner ikke av at Sumaya tar av seg hijaben, konstaterer hun. Det vil bare gjøre henne én synlig minoritet mindre, og haterne får andre knagger å henge hatet sitt på.

Den kjøper vi ikke

Jeg skal la Jirde Alis fortellinger om hva nordmenn skal ha utsatt henne for ligge, da de ikke er verifiserbare. Også hennes fokus på hat skal få ligge. Det interessante er at hun ikke avviser tvang ved bruken av hijab, hvilket hun skal ha honnør for. Men at det er et «hav av ulike grunner til at kvinner bruker hijab», den kjøper vi ikke. Det er i hovedsak fire grunner til at kvinner bruker hijab:

  1. Tvang og sosial kontroll.
  2. Politisk beviste islamistiske kvinner.
  3. Vane fra opprinnelseslandet.
  4. Ønsket om å fremheve religiøs identitet/muslimsk overlegenhet.

Går vi til modellen Rawdah Mohamed, også betalingsmur, har hun i henhold til Dagsavisen «gjort tidenes råeste klassereise». Avisen kan fortelle at denne klassereisen, som de kaller det, ble muliggjort av «modellpappa», Amar Faiz, som hadde en plan om å skape verdens første supermodell med hijab, altså er «klassereisen» muliggjort av rå, internasjonal kapitalisme.

Vi får vite at Mohamed ikke fikk «jobb i klesbutikk fordi jeg gikk med hijab» og dermed at «fordi de trodde det ville skremme bort kundene».

Hennes hijabbruk forklarer hun slik:

– Jeg ble aldri bedt om å bruke hijab av foreldrene mine. Jeg ville det selv. Ikke minst etter at jeg ble mobbet på skolen og lærerne foreslo at jeg skulle ta den av. Jeg følte meg så liten og uglesett når de satt der og diskuterte hva jeg måtte forandre for å bli godtatt, mens mobberne liksom var bra nok. Jeg husker de sa sånn «Det er trist at du blir ertet Rawdah, men ta av deg hijaben så blir den ikke dratt av deg». Det forsterket bare følelsen av at jeg var mindre verdt. At det var noe galt med meg, at jeg var problemet. Så da ble jeg sta, og nektet.

(…)

– Jeg forsto på en måte hvorfor jeg ble ertet, jeg var jo den eneste svartingen på hele skolen og den eneste med hijab. De syns jeg var rar og jeg syntes de var rare, det ga en slags mening.

Intervjuet er en lang fortelling om mobbing og erting som barn.

Verken Jirde Ali eller Rawdah Mohamed blir bedt om å forklare hvilke verdisignaler en hijab sender ut. Dagsavisen har åpenbart redaksjonelt bestemt seg for å fremme bruken av dette undertrykkende og totalitær plagget, omfavnet av Det muslimske brorskapet (vet avisen hva denne organisasjonen står for?) og eksempelvis salafistene i Islam Net.

Vi merker oss denne ideologiske markeringen fra den statsstøttede avisen. Det spores ingen sympati med ofrene for hijabbruken, ei heller noen bekymring for reverseringen av jenters og kvinners frihet i Norge. Dagsavisen vil ikke ha noen prinsippdebatt om hijab. Avisen fremstår tvert om som reaksjonær. Slik melder de seg selv ut av sin samtid.

I strupen på Kjetil Rolness

Samfunnsdebattanten Kjetil Rolness har satt seg inn i hva hijab betyr verdimessig for et samfunn. Samme dag som Dagsavisens forside var hijab-prydet, la han ut denne korte statusen på Facebook:

De er tøffe. De er rå. De dekker til håret sitt etter gammel religiøs skikk for ikke å tiltrekke seg menns seksuelle oppmerksomhet. Og de framstilles som feministiske forbilder i en «moderne, uavhengig og samfunnskritisk kvalitetsavis» som mottar 30 millioner årlig i statsstøtte (det korrekte er 36,9 millioner for 2022, red.).

Statusen vakte bred debatt og fikk over 2.000 reaksjoner. En av debattørene på tråden, Linda Haugen, legger ut dette kloke sitatet fra Jeannette Bougrab, medlem av det franske statsråd, tidligere minister og kjæreste med Charb, satirebladet Charlie Hebdos myrdede sjefsredaktør.

Slør. Enhver som forsvarer kvinner som bærer hodetørkle og nikab, er medskyldig i undertrykkelsen av kvinner overalt i den muslimske verden og i Europa.

[…] Det er en fullstendig grotesk situasjon. Vesten – og ikke minst de vestlige feminister – gjør seg skyldige i et kolossalt forræderi mot de iranske kvinner rettigheter. Overalt øker islamistenes press for å tildekke kvinnene og presse dem ut av gatebildet. Likevel er folk overbevist om at den slags aldri vil skje her i Europa.

Men det er også et slag i ansiktet på kvinners rettigheter her i landet. For likheten mellom kjønnene utgjør en av de viktigste hjørnesteinene i våre vestlige demokratier.»

Bougrab avrunder med denne salven: De som forsvarer tildekte kvinner er «islamismens nyttige idioter».

Nettopp.

Rolness’ status falt tydeligvis Dagsavisen tungt for brystet, for på lederplass i dag går avisen i strupen på Rolness. Dagsavisens logikk er i klassen Mor Nille. Tittelen er «Problematisk seksualisering av feminister», og feministene er de to i hijab fra lørdagsutgaven.

Rolness’ seksualisering av to unge kvinners frie klesvalg er etter vårt syn problematisk, og viser først og fremst hvorfor det er så viktig at modige, unge damer som Mohamed og Jirde Ali ikke lar seg presse til å velge ut fra andres forventninger, men står opp for feministiske og humanistiske prinsipper og verdier og tar sine egne valg, slik de gjør.

Det er altså Rolness som seksualiserer disse to kvinnene! Og disse to står opp for feminisme og humanisme ved sin hijabbruk!

Lederartikkelen kan oversettes til persisk og trykkes i diktaturets nasjonale presse.

Dagen er ikke helt den samme uten Dagsavisen…