NRK har vært i kontakt med «Camilla», som oppsøkte gynekologen for å få hjelp. Camilla forteller til kanalen at hun opplevde å bli seksualisert i stedet for å få undersøkelsen hun kom for.
– Vi burde vel ikke gjøre det, med tanke på jomfruhinnen, sa den kvinnelige gynekologen ifølge Camilla.
– Hun sa det som et statement, som en setning, i stedet for et spørsmål. Hun spurte ikke om hva jeg syntes om det, sier Camilla til NRK.
Ungjenta hadde i forkant blitt spurt og svart benektende på at hun var seksuelt aktiv, og opplevde at gynekologen endret innstilling til å gjennomføre undersøkelsen av denne opplysningen. Fokuset endret seg fra å gjelde undersøkelsen til å handle om å bevare «jomfruhinnen» intakt.
Holdninger
Kanalen har vært i kontakt med både pasient- og brukerombud, gynekolog ved Sex og samfunn og Camillas far. Faren bekrefter Camillas historie og forteller at gynekologen gjentok utsagnet om å bevare jomfruhinnen da han ringte henne for å forhøre seg om Camilla hadde misforstått.
NRKs intervjuobjekter reagerer på at gynekologens behandling av jenta.
– Det jeg opplevde var at hun seksualiserte det som skulle ha vært en normal legeundersøkelse, sier faren til NRK.
Han fortsetter:
– Gjennom å skape tvil rundt hvordan min datter ville oppfatte og føle rundt det i etterkant.
Gynekolog ved Sex og samfunn Siri Kløkstad synes heller ingenting om å sammenlikne en undersøkelse med et samleie.
– Jomfrudom tenker jeg knyttes til å debutere seksuelt. Ikke til å putte en ultralydprobe opp i skjeden, sier hun til kanalen.
Også Anne-Lise Kristensen, pasient- og brukerombud i Oslo og Viken, synes hendelsen er bekymringsfull, og mener det grunn til å stille spørsmål ved gynekologens holdninger og syn på kvinners kropp og seksualitet.
– Det å i det hele tatt snakke om hun er jomfru eller ikke, etter å ha gjennomført en underlivsundersøkelse, er veldig merkelig, sier hun.
Hun mener det er problematisk hvis kvinner ikke får nødvendige undersøkelser, fordi de ikke er seksuelt aktive, skriver NRK.
Omvendt forskning
I Norge har det vært stort fokus på hvordan det oppleves å være profesjonsutøvende innvandrer. «Ferske tall viser at leger tilhørende en etnisk minoritet oftere opplever vitsing og latterliggjøring på bakgrunn av identitet eller tilhørighet», skrev MD, PhD og CEO i Equality Check Marie Louise Sunde og lege i spesialisering, Friha Aftab, i Aftenposten 2021.
De to påpekte at leger med innvandringsbakgrunn hadde det vanskeligere på jobb enn norske leger grunnet «etnisk diskriminering», og viste til en rekke studier som konkluderte med at leger med innvandringsbakgrunn oftere følte seg sjikanert og mobbet på jobb.
Tilsvarende har det vært fokus på at norske leger ikke er flinke nok i møte med pasienter med innvandringsbakgrunn. NRK har gjentatte ganger publisert saker om dette fenomenet, blant annet denne:
Mange norske fastleger har mangelfull kunnskap om hvordan man kommuniserer på en tydelig måte når man møter pasienter med innvandrerbakgrunn. Det viser forskning fra Universitetet i Bergen (UiB). Studien har også blitt publisert av Oxford University.
– Vi oppdaget at norske fastleger har lite refleksjon om at de, og institusjonen de jobber for, er preget av deres en egen kultur, sier førsteamanuensis Esperanza Diaz.
Mens det er åpenbart at kulturforskjeller kan komme til uttrykk både for leger med innvandringsbakgrunn i møte med norske kolleger og i møtepunktet mellom norske leger og pasienter med innvandringsbakgrunn, synes viljen til å se nærmere på norske pasienters møter med leger som har innvandrerbakgrunn ikke å vekke noen interesse hos forskerne.
Det er svært underlig at problemstillingen ikke anses aktuell i forskningsmiljøene, for det er dette som er den aller vanligste problemstillingen i Norge i dag. Hvorfor stilles ikke spørsmålet «Tør norske pasienter si ifra om dårlige erfaringer med leger med innvandringsbakgrunn?» når det er uproblematisk å stille spørsmålet «Tør unge leger å si ifra om etnisk diskriminering»?
Kulturforskjeller
Kulturforskjellene er «stuerene» å påpeke i de situasjonene der disse forskjellene er i innvandrernes disfavør, men når disfavøren tilfaller etniske nordmenn, synes den mindre interessant både for forskere og norske medier.
Når Camilla ikke får underlivsundersøkelse fordi gynekologen er redd for å «ta jomfrudommen» hennes, er det et åpenbart kulturkræsj i Camillas disfavør. Det er uvesentlig hvor gynekologen kommer fra, men det som er bekymringsfullt er at de kulturelle holdningene til seksualitet og kropp ikke har forsvunnet på veien til yrkestittelen.
SSB oppgir at rett i overkant av 16 prosent av medisinstudentene har innvandringsbakgrunn.
Når det etterspørres bedre kulturkompetanse hos leger i møte med innvandrerpasienter, bør ikke også innvandrerstudenter lære om norsk kultur for best mulig å møte pasientene sine på medisinske vilkår, snarere enn å henfalle til eksempelvis religiøse eller kulturelle forestillinger om å ivareta jomfruhinnen?
Vi skrev tidligere denne måneden om en ny kartlegging som viser at de gamle, pleietrengende verken klarer å gjøre seg forstått eller selv forstår hva personalet sier. I saken var det manglende språkkunnskaper hos personalet som gjorde at behandlingen de har krav på blir for dårlig, men det er flere faktorer enn språk som utgjør den kulturelle rammen rundt pasienter.
Aleris og den gjeldende gynekologen vil ikke uttale seg om bruk av ordet «jomfruhinne», men administrerende direktør i Aleris, Anita Tunold, sier til NRK at deres gynekologer i møte med unge jenter med menstruasjonssmerter, vurderer sykehistorien og den individuelle problemstillingen før de utfører en gynekologisk undersøkelse.
– Dersom det ikke er indikasjon og en helhetlig vurdering tilsier at det er ikke nødvendig, vil gynekologene som regel ikke anbefale en vaginal undersøkelse da det før seksuell debut kan være ubehagelig, og mange unge jenter kvier seg for det.
Dermed svarer hun helt på siden av det hun ble spurt om. Dersom det anbefales en gynekologisk undersøkelse, skal ikke denne avvises med begrunnelse i å holde «jomfruhinnen» intakt. Det er en religiøs eller kulturell vurdering, ikke en medisinsk sådan. I Norge betyr det å «ta jomfrudommen» å ha sitt første samleie, ikke å ha sin første underlivsundersøkelse. Det bør alle praktiserende leger vite i møte med pasientene sine.
Illustrasjonsfoto: HRS