«Europeiske myndigheter til å få slutt på sin selvtilfredse naivitet i møte med lobbyvirksomheten til islamistiske foreninger», skriver Global Watch Analysis om gjennomgangen av offentlige subsidier til det som i realiteten er islamistiske organisasjoner som jobber for politisk islamsk innflytelse.
Og alt tyder på at islamistisk lobbyvirksomhet i Europa er en innbringende affære. GWA skriver at mye av problemet består i selvvalgt naivitet fra europeiske myndigheters side, og at det har vært vellykket fra islamistisk ståsted å fokusere på behovet for kampen mot europeisk islamofobi.
«Humanitære» organisasjoner
Når GWA beskriver EU som «selvtilfreds naivt» er begrunnelsene flere. Men hovedsakelig består problematikken i at islamister med beviselig tilknytning til Det muslimske brorskap oppretter «humanitære» organisasjoner. Så lenge organisasjonsbeskrivelsene inneholder ord som «humanitær», «ungdom», «kvinne» eller «menneskerettigheter» er EU velvillige og åpner lommeboken.
Men «the proof is in the pudding» som det heter på engelsk. Eller som GWA skriver:
Alle disse foreningene har til felles en bevist tilknytning (selv om de nekter å innrømme det offentlig – se side 15, vårt intervju med den tidligere lederen av FEMYSO, Michaël Privot) til Federation of Islamic Organizations in Europe (FIOE), den øverste strukturen som overvåker det muslimske brorskapets tentakler i pan-europeisk skala.
Organisasjonene som har blitt avdekket å ha tilknytning til Brorskapet er mange, men som nevnt har de fellestrekk. Tre typer foreninger er øverst på listen over islamistiske organisasjoner som nyter godt av de europeiske tilskuddene:
Islamistiske humanitære NGOer, som Islamic Relief (IR) eller Islamic Human Rights Commission (IHRC); forbund av ungdoms- og kvinneforeninger, slik som Forum of European Muslim Young & Student Organizations (FEMYSO) eller European Forum of Muslim Women (EFOMW); Samfunnsorganisasjoner som driver en «lovlig jihad» mot motstandere av islamisme – som Fadila Maaroufi, grunnlegger av Observatory of Fundamentalisms i Brussel, sier det – som Collective Against Islamophobia in France (CCIF) og dets belgiske avatar (CCIB).
Fortsatt støtte
Ifølge Global Watch Analysis går brorparten av europeiske subsidier til islamistiske organisasjoner til Islamic Relief, en London-basert «veldedighetsorganisasjon» med avdelinger i 60 land. Den alene har mottatt €40,026,424 fra EU-kommisjonen siden 2009, opplyser GWA.
Enda verre er skandalene knyttet til antisemittiske overgrep og bortforklaringer av terrorisme, som førte til at organisasjonen Islamic Relief i sin daværende form ble presset til oppløsning i august 2020. Men det at presidenten for organisasjonen, og deretter hele styret, trakk seg, hindret ikke EU-kommisjonen i å fornye den som en «humanitær partner» fram til 2027!
Det er flere islamistiske piller som er tunge å svelge i GWAs avsløringer. IHRC har mottatt €600,000 i europeiske subsidier, mens FEMYSO har mottatt €720,000, til tross for at man skal se langt etter både menneskerettsengasjement og kvinnekamp i disse organisasjonene.
Verst av alt er kanskje at CCIF, organisasjonen som ble beordret oppløst av det franske utenriksdepartementet i oktober i fjor etter å ha oppfordret til drapet på læreren Samuel Paty, har mottatt €810,000 i europeiske subsidier mellom 2012 og 2017.
«De islamistiske angrepene som har vært rettet mot Europa siden 2015 og de påfølgende avsløringene av Det muslimske brorskapets sanne natur og dets urovekkende mål i Europa, burde ha presset europeiske myndigheter til å få slutt på deres selvtilfredse naivitet i møte med lobbyvirksomheten til islamistiske foreninger», skriver GWA – med rette, men naiviteten fortsetter.
Økte subsidier
Ikke bare fortsetter europeisk naivitet til tross for at bevisene mot islamistene er omfattende. EU går lenger og har faktisk i kjølvannet av angrepene i Paris og Brussel i november 2015, snarere enn å ta et fast standpunkt mot den islamistiske faren, opprettet en stilling som «koordinator mot anti-muslimsk hat».
Stillingen, som hører inn under EU-kommisjonen, er et direkte resultat av muslimsk lobbyvirksomhet, fastslår GWA.
Det muslimske brorskapets påvirkningsnettverk og deres islam-venstreorienterte «nyttige idioter» grep deretter muligheten til å få folk til å tro at «jihadistisk ekstremisme er et resultat av anti-muslimsk hat». For å bekjempe jihadistisk terrorisme, måtte europeiske myndigheter bare fordoble innsatsen for å økonomisk støtte foreninger som kjemper mot islamofobi!
Det lyder umiskjennelig kjent, til tross for at Norge ikke er EU-medlem. Regjeringens handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer er skåret over nøyaktig samme lest. Om handlingsplanen skriver regjeringen:
Likestilling, inkludering og mangfold er sentrale og viktige verdier i det norske samfunnet. Norge er et av landene i Europa der befolkningen har mest positive holdninger til religiøse minoriteter.
Samtidig viser undersøkelser at fiendtlighet, fordommer og negative holdninger til muslimer er et reelt og økende problem i Norge. Det samme gjelder store deler av verden hvor det har vært en økning i diskriminering av og angrep på muslimer. Flere terrorangrep internasjonalt og i Norge, som angrepet på Al-Noor-moskeen i Bærum i august 2019, har ført til at mange muslimer føler seg utrygge.
Politiets sikkerhetstjenestes (PST) trusselvurdering de siste årene viser at det har vært en økning i trusselen fra høyreekstreme i Norge. Dette er bakgrunnen for at regjeringen besluttet å lage denne handlingsplanen mot diskriminering av og hat mot muslimer. Målet med handlingsplanen er å forebygge og hindre rasisme og diskriminering av muslimer og personer som antas å være muslimer.
Nordmenn er åpenbart like «hatefulle» som europeere forøvrig og har i likhet med EU begitt seg ut på å rette baker for smed. Det er bare å ta av seg hatten for Det muslimske brorskapets kampanje, den er utvilsomt vellykket fra deres ståsted, og ingenting tyder på at gigantinntektene vil slutte å renne inn.