Tyskland opplever en bølge av knivangrep, knivtrusler og knivstikkinger – mer enn hundre med dødelig utgang. Det er ingen tvil om at masseinnvandringen til landet har ført til den voldsomme veksten i antall knivangrep. Statistikken viser at innvandrere er sterkt overrepresentert, skriver den tyske avisen Junge Freiheit.
Tusentalls angrep
Avisen skriver at hver tyske delstat fører statistikk over knivangrep, med unntak av en delstat som ikke oppgir tallene.
Det høyeste antallet knivangrep har delstaten Nordrhein-Westfalen, med mer enn en fjerdedel av alle landets registrerte hendelser, skriver JF.
På andreplass kommer Berlin med 2.593 knivangrep. I Niedersachsen var det 2.377. Bare delstaten Mecklenburg-Vorpommern ga ingen tall. Totalt døde minst 100 mennesker i slike hendelser.
Delstaten som ikke oppgir tall over knivangrep kan sammenliknes med Norge. Her har det ikke blitt ført statistikk over knivstikkinger siden 2015, og det finnes således ingen som har vet nøyaktig hvor mange knivstikkinger vi har årlig.
Dårlig oversikt
Før 2015 hadde loven en egen bestemmelse om økt straff dersom man hadde brukt kniv eller særlig farlig redskap til legemsbeskadigelse (nå kalt kroppsskade), mens knivstikkinger ble fjernet fra statistikken etter lovendringen dette året. Knivstikking inngår i dag under statistikkgruppene grov kroppskrenkelse og grov kroppsskade.
– Den nye straffeloven har inntatt bruk av kniv som momenter i vurderingen om forholdet er grovt, om grov kroppskrenkelse og om grov kroppsskade. De lovtekniske endringene har medført at vi har færre statistikkgrupper enn tidligere innen voldsfeltet, sa seksjonsleder Harald Bøhler i straffesaksseksjonen i Politidirektoratet i en e-post til NTB i februar 2019, her gjengitt fra Nettavisen.
Mens Norge mangler fullstendig oversikt, viser NTB til en politirapport som viser at antallet knivtrusler har økt over tid også i Norge. Om Oslo meldte NTB dette:
– Ny straffelov i 2015 medfører at bruk av kniv ikke registreres som før. Politidistriktet har imidlertid sammenlignbare tall over tid for trusler med kniv som har økt med 34,1 prosent fra 2013 (179) til 2018 (240).
Til tross for at det ikke lenger føres statistikk over knivstikkinger, kan vi med sikkerhet vite at en spesifikk type knivstikkinger øker i Norge i likhet med i Tyskland; knivstikkinger med dødelig utgang. Politiets drapsoversikt viser følgende:
I perioden 2011–2020 ble kniv og stikkvåpen benyttet som våpen i 49 % av sakene, mens andelen i 2020 var 57 %.
I samme periode har 141 mennesker blitt knivdrept i Norge. Den samme oversikten viser at antallet drapsforsøk siste femårsperiode ble mer enn tredoblet.
Utlendinger overrepresentert
Ti av de 16 tyske delstatene ga informasjon om opprinnelsen til gjerningsmennene, opplyser JF.
Rundt 60,4 prosent av de mistenkte har tysk pass. En mulig migrasjonsbakgrunn ble ikke gitt. Omtrent 39,6 prosent er statsborgere i andre land.
Ifølge det tyske statistiske sentralbyrået utgjorde utlendinger 12,5 prosent av den totale befolkningen i Tyskland i 2020, noe som medfører at utenlandske statsborgere er vesentlig overrepresentert, og den gruppen som utmerker seg aller mest er syrere.
En andel på 17,4 prosent av knivangrepene ble utført av innvandrere som oppholdt seg ulovlig i Tyskland, eller av migranter med beskyttelsesstatus, skriver avisen videre. Ifølge opplysninger fra flere delstater kom de fleste mistenkte fra Syria. Blant de mest alvorlige angrepene var syrere også gjerningsmenn, skriver JF:
I begynnelsen av november stakk en syrer passasjerer vilkårlig med en jaktkniv på et tog på strekningen Nürnberg-Regensburg og skadet fire personer, noen alvorlig. Etter forbrytelsen fant politiet propagandavideo for terrororganisasjonen «Islamsk Stat» av mannen, som forøvrig kom til Tyskland i 2014, og politiet utelukket ikke et islamistisk motiv.
Overrepresentasjonen av innvandrere i saker som omhandler trusler med kniv og knivdrap er tydelig også i Norge, til tross for at knivstikkinger ikke lenger registreres spesielt. Drapsoversikten viser at 37 prosent av drap de siste ti årene er begått av utenlandsfødte.
Bør gjeninnføres
Det er all grunn til å mene at statistikk over knivstikkinger bør gjeninnføres i Norge, men med innvandring lavt på norsk politisk agenda i skyggen av strømpriser og korona er det liten grunn til å anta at dette vil være noen fanesak for norske politikere. Vi må derfor anta at samleposten «kroppsskade» blir videreført, og at vi blir sittende med et system med manglende oversikt over samfunnsutviklingen på akkurat dette punktet.
Overnevnte NTB-melding kan tyde på at heller ikke politiet er spesielt opptatt av å ha tilgjengelig statistikk over antall knivstikkinger.
Oslo-politimester Hans Sverre Sjøvold opplever imidlertid ikke at manglende statistikk over antall knivstikkinger er noe direkte problem for dem lokalt.
– Jeg tror ikke måten statistikken føres på, gjør det verken dårligere eller bedre for oss. Jeg tror ikke det spiller stor rolle. Vi har mange hendelser og håndterer dem, sier han til NTB.
– Vil det være nyttig å få bedre statistikk på dette?
– Ja, men det er ikke flere saker enn at vi kan håndtere dette fra måned til måned. Det viktigste er jo at vi pågriper gjerningspersonene og håndterer sakene, sier han.
Med henblikk på Tysklands årlige 20.000 knivangrep kan det være rimelig å peke på at streng innvandringspolitikk er vel så viktig som pågripelse av gjerningspersoner som befinner seg i landet per i dag. Det er innvandringen som er fremste driver for det stadig økende antallet knivangrep.