Vi omtalte denne besynderlige saken tidligere denne måneden. Vi reagerte kraftig på at den danske diskrimineringsnemnda (Ligebehandlingsnævnet, LB) mente det var indirekte «religiøs forskjellsbehandling» da en grunnskole krevde at de to muslimske kvinnelige lærerstudentene i praksisplass ved skolen skulle håndhilse på både menn og kvinner. I Norge ville ikke vår egen Diskrimineringsnemnd falt ned på en slik konklusjon.
Håndhilse-nekt får direkte konsekvenser for andre
Den norske Diskrimineringsnemnda har nemlig behandlet flere saker der det har vært fremsatt påstander om religiøs forskjellsbehandling. De har påpekt at i saker som disse, der det står to verdier mot hverandre, her likebehandling av kjønnene og religionsfrihet, er reglene strenge. Dette fordi likebehandling av kjønnene er en minst like tungtveiende verdi (i både Danmark og Norge) som religionsfrihet. Begge verdiene er lovbeskyttet i begge land. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har berørt slike kolliderende menneskerettigheter flere ganger og kommet til at hvis to menneskerettighetsbestemmelser kommer i konflikt med hverandre, skal det mer til for å konstatere at det foreligger brudd.
Dessuten er det her snakk om en type diskrimineringsgrunnlag (religionsutøvelse) som det er mulig å begrense til utenom de timene disse lærerstudentene er i praksis. Det i motsetning til for eksempel hudfarge eller kjønn, som det er fysisk umulig å «legge fra seg» i studie- eller arbeidstiden. Diskrimineringsnemnda har også påpekt at religionsutøvelse som får innvirkning på hvordan arbeidstakerne, eller her; studenter i praksis, oppfører seg i relasjon til hverandre og virksomhetens ledere har betydning. Når religiøs praksis får følger for direkte interaksjon med andre på arbeidsplassen, har arbeidsgiver adgang til å sette grenser for religionsutøvelsen.
Religiøst plaster på såret rives av
I Albertslund, en politisk blodrød kommune ved København, gjorde politikerne opprør mot å skulle betale totalt 66.000 kroner til de to muslimske studentene. Dette overrasket særlig representanten fra Dansk Folkeparti (DF), som var den som tok initiativet til utbetalings-nekt. Aldri i livet, de to kvinnene skal ikke ha en eneste krone, er holdningen til DF. Gir man etter for sharia, vil det nemlig kun komme flere som nekter å håndhilse og som krever erstatning.
Av de 21 medlemmene i kommunestyret i Albertslund har Høyre, Venstre og Dansk Folkeparti har til sammen kun seks medlemmer.
De øvrige er fordelt på de etablerte røde partiene, inkludert Socialdemokraterna.
– Albertslund er i utgangspunktet en rød kommune, og det gikk også opp for meg at vi kunne få flertall for å nekte å betale denne vanvittige og helt urimelige erstatningen, sier Tina B. Nielsen til Den Korte Avis.
Under det ekstraordinære møtet i kommunens økonomiutvalg var det imidlertid kun Socialistisk Folkeparti (tilsvarende det norske islampartiet SV) som stemte mot vedtaket om erstatning.
De øvrige røde partiene avsto enten eller var fraværende da det ble avgitt stemmer, mens Socialdemokratiet sammen med Høyre, Venstre og DF stemte for å nekte å utbetale erstatningen.
Å nekte å håndhilse er imot kommunenes policy, mener partiene som gikk for å nekte å utbetale erstatningen.
Hvilke eventuelle skritt LB nå vil ta mot Albertslund kommune fordi kommunene nekter å etterkomme vedtaket om erstatning, som eksempelvis et søksmål mot kommunene, skal bli interessant å se. Det gledelige er at politikere fra DF til Socialdemokratiet står opp mot sharia i praksis i Danmark.