Vårt Land presenterer januarmålingen torsdag, og har kalt saken «Sjokkmåling: Rødt er fjerde største parti i Norge«. Og mens avisen anser det sjokkerende at Rødt havner på 9,5 prosent, er det i realiteten Arbeiderpartiet som opplever det største sjokket. Mens regjeringspartiet fikk 48 mandater ved valget, ville det i dag bare fått 39. Nå må man lete fram hver femte velger for å finne de som ville stemt på Ap.
«Vanlige folk» er ikke kommunister
Det er neppe slik at nær ti prosent av Norges befolkning lefler med kommunistisk tankegods når Rødt fosser fram på partibarometeret. Snarere er det Arbeiderpartiets velgere som ser etter løsninger som samsvarer med slagordene «vanlige folks tur», og målingen forteller om velgere som fortviles over regjeringens realpolitikk.
Det finnes et merkelig paradoks ved å «straffe» Ap ved å foretrekke Rødt – et parti som vil legge ned oljenæringen og øke innvandringen til Norge betraktelig, men Rødts suksess er resultatet av en protest mot en regjering som velvillig overkjører vanlige folks økonomi og rettferdighetssans. Rødt-leder Moxnes’ uttalelse til Vårt Land om at det norske folk ønsker «en kraftig styrking av den radikale venstresiden», er ønsketenkning snarere enn politisk analyse.
At Rødts suksess forklares av strømkrisen, mener også Bjørgulv Braanen i Klassekampen.
Rødts rekordoppslutning, og det bunnløse fallet for Ap og Sp, må likevel først og fremst forklares med strømkrisa. Rødt har sakseierskap her etter i årevis å ha kjempet mot dagens markedssystem for kraft og utenlandskablene, i sterk kontrast til de fleste andre partier.
Rødt har stått i fremste rekke, fra striden om Northconnect-kabelen for fire år siden til flere runder om EUs energibyrå Acer. Vinterens prissjokk har vist at konsekvensene er akkurat så alvorlige som partiet har hevdet. SV er på sin side mer delt i energipolitikken.
Til forskjell fra SV har Rødt heller ingen motforestillinger mot å alliere seg med folkelige protestbevegelser, som Facebook-gruppa «Vi som krever billigere strøm» med 600.000 medlemmer. Mímir Kristjánsson og Bjørnar Moxnes får tusenvis av «likes» og stiller villig opp når gruppa arrangerer demonstrasjoner. Der er det ikke mange SV-ere å se.
Partibarometeret i Vårt Land viser fordelingen av velgernes oppslutning om de ulike partiene i januar.
Paradokser
Det er flere paradokser ved målingen, men den viser i alle tilfelle at velgerne skvetter både til høyre og venstre. På målingen er Høyre i tillegg til Rødt vinnere. På mange måter er det like paradoksalt at Høyre får økt oppslutning som at Rødt gjør det. Det tidligere styringspartiet må sies å ha tilsvarende skyld i strømkrisen som Arbeiderpartiet, med sin grønne elektrifiseringsvisjon for sokkelen og sin enighet i å gjennomføre «samarbeidsmøter» med Taliban på norsk jord.
Neste mål for Rødt er å ta igjen Frp og bli landets tredje største parti, bekrefter Moxnes:
– Ja, det er klart det, sier han.
Bare 1,7 prosentpoeng skiller Rødt fra Frp, som med 11,2 prosent knapt har rikket seg siden høstens valg.
Høyre gjør derimot en svært sterk måling og går fram 3,8 prosentpoeng fra desember. 27,1 prosent er hele 6,7 prosentpoeng over valgresultatet. Det motiverer til statsminister-comeback i 2025, sier Erna Solberg til Vårt Land.
Men Høyres fremgang må forklares med at Ap/Sp-regjeringen oppfattes som et dårligere alternativ, og Solberg bør ta innover seg at resultatet handler om et valg mellom pest og kolera der hennes parti kommer vinnende ut. Reelt sett er det ingen vinnerstrategi å være best av pest og kolera.
Når styringspartiet Ap forvitrer, er det fordi partiet ikke evner å ta styring i de store spørsmålene, men det samme kan sies om avgått statsminister Erna Solbergs manglende evne til samme – med det resultat at hun måtte gi fra seg nøklene til statsministerkontoret i 2021.
«Vanlige folk» ser dette, men straffer verken styringspartiet Ap eller Høyre så hardt som de burde. Å belønne Høyre for i realiteten det samme man straffer Ap for, må sies å være et paradoks.
Belæring og stempling
Ser man nærmere på tallene og velgernes bevegelse, kan man rimelig enkelt konkludere med at det er to faktorer «vanlige folk» ikke liker: Det ene er belæring og det andre er stempling.
Arbeiderpartiet taper dobbelt, de vil både belære folk om «anstendighet» og samtidig stemple en stor del av befolkningen som «høyreekstreme». Vi forutså at dette ville slå tilbake på Støre, og skrev i april 2021 følgende:
Jonas Gahr Støre er en godt voksen mann, en yrkespolitiker og leder av et tidligere statsbærende parti. Tidligere er vesentlig her, for under Støres ledelse er det ingen voksende oppslutning i vente. Det er forståelig, all den tid Ap-lederen fortsetter å tillegge store deler av den norske befolkning ansvar for det største nasjonale traumet i moderne tid.
At Støre satte merkelappen «høyreekstrem» på innvandringskritikere, men i regjeringsposisjon henter ekte terrorister med privatfly for å initiere «samarbeid», er det naturlig at velgerne får nok. Velgerne ser at det ikke finnes noe moderat eller statsbærende ved slike ekstreme uttalelser.
Et annet parti som får straff for stempling er Frp, som står på stedet hvil oppslutningsmessig siden valget. Det handler øyensynlig om Sylvi Listhaugs famøse uttalelse om at «nasjonalkonservativ minner om nasjonalsosialistisk», hvorpå hele den konservative velgermassen følte seg stemplet som nazister. Partiet har heller ikke evnet å kritisere Støres henting av Taliban på godt nok ideologisk grunnlag, men fokusert for mye på den økonomiske kostnaden ved privatfly og opphold på luksushotell. Til tross for at denne kostnaden for norske skattebetalere selvsagt er hårreisende, er det anerkjennelsen av den ekstreme sharia-ideologien folk reagerer mest på.