Det omtales som en suksessfaktor for integrering når innvandrere kommer ut i arbeid. Og visst er det flott at innvandrere i større grad blir i stand til å forsørge seg selv, men sysselsettingen kommer dessverre med negative følger for de svakeste blant oss: de eldste som har behov for pleie- og omsorgstjenester mister muligheten til å gjøre seg forstått.
En fersk kartlegging av svenske Ekot, gjengitt av Sveriges Radio, viser svært nedslående resultater. I et flertall av de 200 kommunene som har besvart kartleggingen er språkferdighetene blant ansatte i pleie- og omsorgssektoren så dårlige at det fører til stadige misforståelser, mangelfull dokumentasjon og kommunikasjonsvansker mellom pleiere og pasienter.
Total ensomhet
I Sveriges Radio er det 81 år gamle Gert Larsson som gir ensomme eldre et ansikt. Etter et slag ble han avhengig av hjelp fra hjemmetjenesten, men de ansatte som møter opp hjemme hos ham evner ikke å forstå hva han ber om hjelp til. Det er et hjerteskjærende bilde på situasjonen mange gamle og pleietrengende står i.
Selv til vanlig ville en slik situasjon vært for dårlig for de svakeste blant oss, men koronasituasjonen har forverret tilstanden. Da behandlingen av eldre sykehjemsbeboere ble kartlagt et halvt år ut i koronaåret 2020, viste rapporten den munnet ut i at knappe 7 prosent av de eldre i sykehjem fikk fysisk møte en lege. De var dermed overlatt til pleiere, og nær 3.000 sykehjemsbeboere hadde dødd av korona i svenske sykehjem innen november samme året.
Allerede i 2020 ble altså omsorgen de eldre fikk gitt strykkarakter, mens den nye kartleggingen av de ansattes språkkunnskaper kommer på toppen av dette.
I praksis sitter de eldre i total ensomhet, i lange perioder isolert fra besøk av sine nære grunnet korona-restriksjoner, omgitt av pleiere som ikke forstår hva de sier og som snakker så dårlig svensk at de ikke heller klarer å gjøre seg forstått. Med tallene som foreligger i begge rapportene er det rimelig å anta at over 1.000 gamle mennesker har dødd på denne fryktelig ensomme måten.
-Når jeg ber om noe, så gjør de noe helt annet, sier Gert Larsson når han forteller Sveriges Radio om sine pleiere. -De forstår jo ikke hva det jeg sier betyr, sier den pleietrengende 81-åringen.
Suksess eller svikt
Mens Sverige har hatt språkproblemer i pleie- og omsorgssektoren en årrekke og svenske kommuner nå har fått bevilget 60 millioner kroner fra regjeringen for å gi de utenlandske ansatte ekstra språkopplæring, gjenstår et ubehagelig faktum som også gjengis av Sveriges Radio. Det er ganske enkelt umulig å stole på de opplysningene om språkkunnskaper som oppgis på CVene til søkere til pleie- og omsorgsyrker. Til tross for at det kan stå at de har fullført språkkurs og behersker språket, viser praksis at de likevel verken forstår eller klarer å gjøre seg forstått.
Da blir spørsmålet om hvorvidt sysselsettingen er en suksess eller en svikt helt nødvendig å stille. Svaret blir i Ole Brumm-stil «ja takk, begge deler», men det blir samtidig åpenbart at det ikke på noe tidspunkt er foretatt noen nytte/kost-analyse av ansettelse av tusenvis av innvandrere uten tilstrekkelige språkkunnskaper til å gjennomføre arbeidet de er satt til. Er det verdt å ofre våre eldres behov for at innvandrere skal komme i arbeid?
Det korte svaret er dessverre «ja, det kan se sånn ut». For praksisen har vært kjent også i Norge de siste ti årene, men stadig flere innvandrere ansettes i pleie- og omsorgssektoren.
Erfaringer
For ti år siden gjennomførte NRK en stor undersøkelse blant ansatte i norske sykehjem. Funnene var minst like nedslående som dagens funn ved kartlegging av svenske sykehjem.
I pleiernes kommentarer til undersøkelsen er det svært mange som forteller om språkvansker hos noen av de ansatte.
«På grunn av språkvansker forstod ikke pleieren at pasienten har store svelgvansker og må ikke få mat eller drikke via munnen. Pleieren ga pasienten vann, alt vannet gikk i lungene. Pasienten døde.» -Anonym sykehjemsansatt
Det er også hele 60 prosent som svarer «JA» på spørsmål om de har opplevd kritikkverdige episoder som følge av at ansatte snakker for dårlig norsk.
De beskriver alt fra feilmedisinering til at pasientene blir redde fordi de misforstår.
«En stor utfordring er fremmedspråklige helsearbeidere med dårlige norskkunnskaper. Fører til mye misforståelser. De er som oftest omsorgsfulle og pliktoppfyllende, men mangler evnen til kommunikasjon og innsikt i norsk regelverk.» -Anonym sykehjemsansatt
Det er verdt å bite merke i at undersøkelsen er ti år gammel og dermed er gjennomført før masseinnvandringen påfølgende år. Antallet ansatte i pleie- og omsorgssektoren med innvandrerbakgrunn har økt betraktelig siden undersøkelsen ble gjennomført. SSB opplyser følgende om temaet:
Økningen i antall avtalte årsverk har variert de siste årene, men det som har vært en tydelig tendens, er at innvandrere har stått for den største andelen av denne nettoøkningen. Dette var særlig tydelig fra 2012 til 2013 da samlet antall årsverk økte med 1.451, der innvandrerne sto for 1.406 eller 97 prosent av de ekstra årsverkene. I tidsseriens siste år er forholdet litt annerledes. Fra 2016 til 2017 økte antall årsverk med 4.990, og av disse sto innvandrerne kun for 1.750 eller omtrent en tredjedel.
Nå står innvandrere for ett av seks årsverk innen omsorg, og bakgrunn fra Asia er det vanligste.
Hva kan gjøres?
Visst jobbes det iherdig med språkforståelse i norsk omsorgssektor, men kanskje ikke på den måten du skulle tro. Selvsagt er ansatte med for dårlige språkkunnskaper fremdeles et problem for norsk omsorgssektor, på samme måte som i Sverige, men det finnes ingen fersk kartlegging av de ansattes språkferdigheter.
Rimelig nytt, gjeldende fra august 2020, er at alle helsepersonellgrupper må bestå en godkjent norsk språkprøve på B2-nivå på Europarådets nivåskala for språk (CEFR) for å oppnå autorisasjon i Norge.
Men det finnes altså ingen kartlegging som viser hvordan situasjonen reelt sett ser ut i norske sykehjem, og Sveriges erfaring med at formalkompetanse ikke samsvarer med evnen til å forstå brukerne av tjenestene, bør være et varsku til norsk helsesektor.
Det som derimot finnes er et økt fokus på pleietrengende med innvandrerbakgrunn, og problematikken som oppstår i deres møte med norsk helsevesen. I fagskriftet Sykepleien kan vi lese følgende:
Dårlige norskkunnskaper kan føre til at innvandrere får feil behandling på sykehus. Sykepleiere kan forhindre feilbehandling, blant annet ved å bruke tolk.
Kanskje våre gamle burde ha krav på tolk de også, hver gang de møter pleiere som ikke forstår hva de sier?
Foto: HRS