Den syriske 16-åringen som i juni i fjor ble dømt til fem års fengsel av Oslo Tingrett, planla et terrorangrep i Norge ved bruk av gift eller eksplosiver.
– Etter bevisførselen er retten ikke i tvil om at X, på tross av sin unge alder, hadde tatt en bevisst beslutning om å gjennomføre en terrorhandling, selv om planene ikke hadde materialisert seg i en konkret plan, skrev tingrettsdommer Ingvild Boe Hornburg i dommen, ifølge ABC Nyheter.
Nå, over et halvt år senere, har førsteamanuensis og ekspert på strafferett, Katrine Holter ved Politihøgskolen, analysert dommen. Hun mener gutten ikke burde ha blitt straffet i det hele tatt.
– Dommen fra Oslo tingrett er ikke egnet til å overbevise om at det var riktig å straffe for terrorforsøk i denne saken, sier Holter til NRK.
«Dagligdagse» guttestreker
Katrine Holter ved Politihøgskolen mener at syrerens samlebåndsproduksjon av propagandavideoer fra IS på Twitter, nedlasting av bombeoppskrifter, besittelse av nikotingift og løfter om jihad er «langt unna et terrorforsøk».
– Dommen fra Oslo tingrett er ikke egnet til å overbevise om at det var riktig å straffe for terrorforsøk i denne saken, sier Holter til NRK.
Det er kun tiltaleposten for terrorforsøk som Holter har tatt stilling til. Hun mener det er flere grunner som tilsier at gutten ikke burde ha blitt dømt for dette. Holter trekker blant annet fram kjemikaliene som ble funnet hos gutten, skriver kanalen.
I kritikken mot dommen fokuserer Politihøgskole-kvinnen på at 16-åringen er et barn, og hun mener videre at det ikke er bevist at syreren ville gjennomføre terrorangrep.
– Det virker som om det dreier seg om et nokså håpløst forsøk utført på gutterommet av et barn. Dommen overbeviser ikke om at barnet hadde reell gjennomføringsvilje eller evne.
Tilsynelatende har Holter en klar tanke om at alle under myndighetsalder er barn og at alt de bedriver er en form for viljeløs lek. Det er dessverre ikke en overraskende holdning fra Politihøgskolen. Ønsket om å se ungdomskriminelle som ofre for «slemt» lovverk trumfer viljen til å straffeforfølge unge lovbrytere.
Holte får en viss støtte av professor og ekspert på strafferett, Jørn Jacobsen ved UiB, som sier til NRK at særregelen i terrorlovene som gutten er dømt etter, er for vid. Han sier at lovbestemmelsen i seg selv ikke er godt nok utformet og at den bærer preg av å ha kommet inn da landet hadde «terrorpanikk».
NRK har videre fått en uttalelse fra syrerens forsvarer, Andreas Berg Fevang, som sier han deler Holters oppfatning av det rettslige. Hvor sann denne uttalelsen er, vites ikke, men Berg Fevang anbefalte åpenbart ikke 16-åringen å anke dommen, for dommen er ikke anket og dermed rettskraftig. Det kan tyde på at til og med forsvareren mener dommen er i samsvar med gjeldende lovverk og at det ville være nytteløst å forsøke saken for retten en gang til.
-Klart innenfor
Statsadvokat Marit Formo er uenig i at syrerens «gutteromsaktivitet» kan karakteriseres som dagligdagse handlinger. Hun mener at det er bevist at syreren hadde et mål med handlingene sine til tross for at han ikke hadde kommet så langt at han hadde klart å produsere en bombe.
– Dette var handlinger som verken hver for seg eller samlet sett kan anses som dagligdagse handlinger. De gikk inn i et mønster som pekte i retning av forberedelse til terrorhandlinger, sier Formo til NRK.
Hun påpeker helt korrekt at hensikten med lovbestemmelsen var å unngå at noen kommer så langt at de lager et dødelig våpen og skader noen.
– Det er en markant økning i angrepsplott begått av mindreårige. Bestemmelsen gjør det mulig å gripe inn overfor slike personer før de kommer så langt at de er i ferd med å ta livet av noen sier Formo til NRK.
Formo har rett i at det er en markant økning, ikke bare i angrepsplott, men i ungdomskriminalitet generelt. Den største økningen gjelder ikke terrorplanlegging, men vold og mishandling. Og økningen er definitivt innvandringsrelatert.
I de nye tabellene har unge mannlige innvandrere samlet sett en rate på 580 siktelser per tusen innbyggere, mens den tilsvarende raten for norskfødte med innvandrerforeldre er 600 per tusen. Begge deler utgjør en overrepresentasjon på over femti prosent i forhold til øvrig befolkning, der raten er 380 siktelser per tusen menn i alderen 15-24 år.
For personer bosatt i Oslo er forskjellene mellom de med innvandrerbakgrunn og øvrig befolkning enda større. Her har unge menn i øvrig befolkning lavere rater enn i resten av landet, på 260 siktelser per tusen innbyggere, mens tilsvarende rater for både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er betydelig høyere, på henholdsvis 720 og 750 siktelser per tusen menn i alderen 15-24 år, skriver SSB.
Radikaliseres hjemme
Mens Politihøgskolens Katrine Holter framholder at den terrordømte syreren bare har bedrevet «dagligdagse ting» på gutterommet, og ekspert på strafferett Jørn Jacobsen mener loven favner for vidt og i realiteten straffer unge for bare å ha tanker om kriminelle handlinger, viser PST-rapporten Mindreårige involvert i terror og terrorrelaterte handlinger at terrortrusselen er økende fra fundamentalistisk islam, og at den skiller seg fra høyreekstrem terror ved at mindreårige i overveiende grad radikaliseres i eget hjem.
At terrorplanlegging straffes – og straffes strengt – er dermed vesentlig for å beskytte samfunnet mot terrorhandlinger.
For den norske 16-åringen er på ingen måte alene. Det som skiller fundamentalistiske islamske mindreårige terrorister fra høyreekstremistiske mindreårige terrorister er det fysiske miljøet de oppholder seg i. Mens de høyreekstreme ikke finner likesinnede når de skrur av pc-skjermen, utsettes islamske mindreårige for radikalisering også i sitt fysiske miljø, enten det er i familien eller i det utvidede religiøse miljøet.
Påvirkning fra foreldre og søsken har ofte vært viktig. En undersøkelse fra 2016 viste at 88% av ekstreme islamister registrert i PSTs etterretningsregister, hadde foreldre eller søsken som også var registrert i registeret .
Enkelte mindreårige har vært utsatt for radikalisering fra barnsben av. Noen ganger fremstår dette som en bevisst målsetting fra foreldrene og andre ganger som en konsekvens av det å vokse opp i omgivelser der ekstreme holdninger er alminneliggjort (min utheving).
Det at terroristene «kommer fra en flokk», er svært tydelig i tallmaterialet PST presenterer, og tilsvarende tydelig er det at langt fra alle migranter som har kommet til Norge og Vesten har kommet med gode hensikter.
De siste tiårene har vi imidlertid sett eksempler på radikalisering av barn i enkelte familier som har kommet til Norge fra krigsområder. Barn som returnerer etter opphold i terrororganisasjonen ISIL, deler mange erfaringer med barn som kommer fra konfliktområder og vurderes å være særlig sårbare for radikalisering.
De ekstreme islamistene PST har satt søkelyset på før og under syriakonflikten har også etter hvert fått barn. Det er sannsynlig at enkelte av disse vil holde fast ved den ekstreme ideologien de vokser opp med. Vi ser at enkelte barn indoktrineres på en slik måte at barnehage eller skole fanger dette opp gjennom uttalelser fra barna, skriver PST.
«Meget sannsynlig»
PST er tydelige på at de forventer mer terror utført av mindreårige i tiden som kommer, de anser det som «meget sannsynlig». Årsaken til at de ser det som meget sannsynlig at barn i tiltakende grad vil utføre terrorhandlinger, er mange.
- Propagandaen rettes nå mot arenaer der barn og unge er aktive, noe som gjør den allment tilgjengelig.
- Nettet gir utløp for spenningssøken når mindreårige, som generelt befinner seg i en spenningssøkende og risikovillig fase av livet, kan få utløp for dette behovet i møte med ekstremistiske aktører, propaganda og aktivitet på nett.
- Nettet muliggjør manipulasjon av alder og roller.
- Enkelte barn og unge som kommer til Norge fra krigsområder, vil ta med seg eller utvikle ekstreme holdninger.
- Ekstremister vil fortsette å utnytte religiøse arenaer i sin søken etter personer de kan radikalisere.
I klartekst sier PST at masseinnvandring og moskémiljøer, kombinert med tilgang på internett, er oppskriften på økt terrorfare. At konklusjonen av rapporten er at det vil bli mer terror i årene som kommer, er ikke overraskende. Hverken masseinnvandring, moskémiljøer eller tilgang på internett vil avta de kommende årene, tvert i mot vil presset øke. Så kan Politihøgskolens førsteamanuensis sitte med en forståelse av at dette er barn som bedriver guttestreker, men at samfunnet straffer disse kriminelle «barna» er faktisk en forutsetning for samfunnssikkerheten.