Forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO) og Afghanistan-ekspert, Christian Berg Harpviken, sier til VG i morgentimene mandag at man kan stole på Taliban. Ordvalget var ikke godt, da det impliserer en form for tillit til terrororganisasjonen. Men dersom man tolker Harpviken dithen at «forutsigbar» var ordet han lette etter, har han definitivt rett i sine refleksjoner.
Politikken legitimeres av islam
Harpviken presiserer til VG at Taliban finner legitimitet for styresettet sitt i islam.
-Jeg tror man kan stole på Taliban i relativt stor grad. Det har man forsåvidt også kunnet. Det er ikke der hovedproblemet ligger. Hovedproblemet ligger faktisk i at Talibans politiske målsetninger ligger lysår fra de vi for eksempel holder oss med i Norge. Det er ingen grunn til å tro at Afghanistan under Taliban blir et demokratisk regime, det er i Talibans tankesett helt uaktuelt å åpne opp for demokratiske valg. Den politiske myndigheten legitimeres av religionen, ikke av folket, så dette er jo dilemmaer hele veien, men spørsmålet er jo hva som vil være konsekvensene av å ikke ha en dialog med Taliban.
Det dilemmaet Harpviken skisserer er egentlig enkelt. Taliban styrer med koranen i hånd, og den understreker at mennesker ikke kan tillate det som er forbudt av Allah eller forby det som er påbudt av Allah. Derfor er islam uforanderlig, og derfor kommer Vesten ingen vei med disse fanatikerne. Taliban kan ikke gjøre noe som er i strid med koranen, men de tar gjerne imot penger fra de vantro og bruker dem slik koranen foreskriver.
Dersom det fantes politisk vilje til å gjøre seg kjent med koranen, ville det kanskje vært grunnlag for å skjønne at møtene på Soria Moria kun er et spill for galleriet, men vestlige politikere generelt og norske politikere spesielt har ingen religionskunnskap overhodet, slik Hege Storhaug også presiserte søndag i saken Terrorister og halal-kanapeer: Det største sviket.
Fordi Koranen er fullstendig ukjent for norske politikere, forstår de ikke de enkleste sannheter.
Menneskemøter
Dersom man skal forstå både kommunikasjon og relasjoner, er det en forutsetning at man forstår hva menneskemøter innebærer. Det er to enkle faktorer som avgjør det bildet du skaper deg av en annen, og det skapes i tolkningsrommet mellom hvem du ønsker den andre skal være og hva den andre tillater deg å se.
Dersom man som utenriksminister Anniken Huitfeldt ønsker å se et Taliban med vilje til endring i retning demokratiske verdier, er det nettopp det man ser. Når Taliban på sin side viser fram samtalevilje og evne til å sitte pent og rolig på stolene i Soria Morias konferansesal, bekreftes viljen til å forstå terrorister som samarbeidspartnere.
Det hele minner om en scene fra et terapirom, der en kvinne som mishandles av sin ektemann fortsatt tror på ektemannens endringspotensiale fordi han bedyrer bot og bedring. Selvsagt har verken kvinnens håp eller ektemannens løfter hold i virkeligheten. Voldsspiralen fortsetter ved neste korsvei, og slik opprettholdes en dysfunksjonell og potensielt dødelig relasjon.
Kunnskap om den andres handlingsmønstre er verdiløs dersom en selv har et ønske om å se noe annet enn det som er åpenbart.
Det afghanske folk
Det afghanske folk lider under Taliban og Vesten må avhjelpe den humanitære katastrofen i landet, er det norske mantraet. Viljen til å si at afghanerne lider under koran-styre er derimot ikke tilstede. For det er liten grunn til å tro at Afghanistan under Taliban er vesentlig annerledes enn det ville være under et annet sharia-styresett.
Den amerikanskledede Operation Enduring Freedom (OEF, fra 7. oktober 2001), hadde som mål bekjempe al-Qaida og Taliban etter terrorangrepet på amerikansk jord 11. september samme år. Styrtingen av Taliban-regimet hadde likevel ikke stor kulturell effekt. Landet gikk fra ekstrem islam til «moderat» islam, og NTB-meldingen (kilde: NTB-AFP) som ble sendt ut 27. desember 2001 lød som følger:
Fortsatt steining i Afghanistan
Både kvinner og menn som blir funnet skyldige i utroskap vil fortsatt bli steinet i hjel i Afghanistan, men bare med små steiner, sier en afghansk dommer.
Dommer Ahamat Ullha Zarif sier at offentlige henrettelser og amputasjoner vil fortsette, i tråd med de islamske sharia-lovene, men at lovene vil bli håndhevet med mer rettferdighet og medfølelse enn under Taliban-regimet.
– Det blir en del forandringer fra Taliban-tiden. For eksempel pleide Taliban å la de henrettede henge synlig for publikum i fire dager. Vi vil bare la likene henge offentlig i kort tid, la oss si 15 minutter, sa dommer Ahamat Ullha Zarif.
Nytt rettersted
Dommeren kunne også opplyse at stadion i Kabul ikke lenger skal fungere som rettersted, slik den gjorde under Taliban.
– Stadionet er for sport. Vi skal finne et nytt sted for offentlige henrettelser, sa Ullha Zarif.
Steining fortsetter
Poenget med å steine de utroskapsdømte med små steiner, skal ifølge dommeren være å gi dem en sjanse til å stikke av før skadene blir dødelige.
– Men de får bare slippe unna dersom de har tilstått utroskapen, la Ullha Zarif til, og lovet skikkelig etterforskning og rettferdige rettssaker i framtiden.
Ministeren bekrefter
Afghanistans nye justisminister, Abdul Rahim Karimi bekreftet i dag at sharia-lovene fortsatt skal gjelde i Afghanistan, men i en noe mildere form enn under Taliban.
VGs utsendte reporter spør mandag morgen Afghanistan-ekspert Harpviken:
-Skylder man på en måte det afghanske folk å kunne få til et samarbeid med de rådende styresmaktene i landet?
-Ja, jeg vil jo si at de som nå tar til orde for at man bare må boikotte Taliban, ikke snakke med dem i det hele tatt, de er villige til å betale en veldig høy pris på vegne av den vanlige afghaner som bor i Afghanistan, for som jeg sa tidligere; den humanitære situasjonen er dramatisk. FN-organisasjoner anslår at opptil 95 prosent av Afghanistans befolkning kan få store utfordringer med å skaffe seg nok mat gjennom denne vinteren, så det er vanskelig å se for seg at man kan akseptere de prisene, og som vi nå hører den norske utenriksministeren legger vekt på, så er jo en ting den humanitære situasjonen i Afghanistan, men man er jo også opptatt av hva som kan være konsekvensene for Vesten, ikke minst i form av at Afghanistan kan bli et nytt oppmarsjområde for internasjonalt rettet terrorisme, og at en humanitær katastrofe kan forårsake store flyktningestrømmer ut av landet, svarer Harpviken.
Fredsforskeren mener altså at at de som tar til orde for Taliban-boikott er villige til å betale prisen både for at det afghanske folk går sultne og at terrortrusselen mot Vesten øker. Logikken tilsier at Vesten bør la seg presse av terrorister fordi alternativet er verre for alle involverte parter. Det hinsidige i denne logikken faller det ikke VGs reporter inn å adressere.
Avsporing
VGs reporter tar heller tak i kritikken som er framsatt av bl.a. Frp-leder Sylvi Listhaug, som mener det er meningsløs bruk av skattebetalernes penger å hente Taliban til landet med privatfly.
-Flere kritikere har tatt til orde for at det er for mye å hente dem hit i privatfly, at man heller skulle reist til Afghanistan. Kunne vestlige forhandlere reist til Afghanistan slik situasjonen er nå?
-Det kunne man absolutt. Jeg synes at den debatten om hva kostnadene er, er en avsporing som ikke tar innover seg hva det koster å drive internasjonalt diplomati, dette er ikke store penger i den store sammenhengen, så det er mer det prinsipielle politiske som er den interessante diskusjonen her. Hadde man gjort dette i Afghanistan – det har jo vært møter i Afganistan mellom internasjonale diplomater, vestlige diplomater og Taliban… Norske diplomater var i Afghanistan senest forrige uke for å forberede dette møtet blant annet. Men det man ikke ville fått til om man møttes i Afghanistan, det er jo nettopp møtet mellom Taliban og deres kritikere og det afghanske sivilsamfunnet, det ville være vanskelig å få til i Afghanistan. I Norge har det faktisk vært mulig og det var det som var fokus for møtene i går.
Det PRIO-forskeren sier er vesentlig, og handler om ideologien Taliban forfekter. Det er selvsagt sløseri med skattepenger å hente terrorister til Norge, men et langt mer vesentlig poeng ved å la være å foreta slike politiske stunt er det rent ideologiske. Harpviken sier rett ut at møtene ikke kunne blitt gjennomført i Afghanistan. I denne opplysningen ligger essensen av hvorfor det aldri burde vært godtatt å iverksette noen møteplattform på norsk jord. Kvinne- og menneskerettsforkjemperne som møter Taliban på Soria Moria ville blitt drept dersom de hadde forsøkt å delta på et tilsvarende møte i Afghanistan – og alle involverte vet det. Likevel forfektes den norske troen på at man utretter noe dersom alle får sagt litt om hva de føler. Dessverre er denne troen også tilstede hos PRIO-forskeren.
-Hvor viktig er nettopp det siste du sa nå for forhandlingene?
-Det er veldig viktig, og det er viktig at Taliban viser en vilje til faktisk å høre på noen av sine kritikere, også vet vi at noen av dem som er aller mest kritiske til Taliban, det er de samme som kanskje mener man burde boikotte dem, de har jo ikke vært villige til å møte dem, naturlig nok, men det er helt opplagt at Taliban har fått en veldig tydelig kritikk framført av dem de har møtt i går. Mange av dem er jo folk som har måttet flykte som et resultat av den sikkerhetstrusselen Taliban representerer for dem, så det har nok vært tøffe diskusjoner på Soria Moria i går.
«Tøffe diskusjoner», altså at folk får fortelle om sine opplevelser, har dessverre ikke effekt på et regime som er tuftet på at mennesker ikke kan tillate det som er forbudt av Allah eller forby det som er påbudt av Allah. Å klappe for at Taliban sitter stille på stolene sine er ikke annet enn et spill for galleriet. Verden er full av lidende mennesker og de humanitære katastrofene står i kø. Å få sagt litt om følelser til et koppel sharia-entusiaster endrer ingenting.
Hovedfoto: Talibans dokumentasjon over at de er landet på Gardermoen