Det eneste som finnes på hjemmesiden til Wasila, den muslimske tenketanken, er tre innlegg fra mars 2021, publisert under fanen Aktuelt. Innleggene viser til en reportasje i Vårt Land og to krenkede innlegg i Aftenposten, der det første var rettet mot HRS under overskriften Handlingsplanen mot muslimhat uthules, mens det andre var en oppskrift på hvordan norske muslimer bør reagere mot hets og provokasjoner.
På Facebook har også den muslimske NGOen opprettet en egen side, med siste oppdatering publisert 17. februar i fjor.
Ufrivillig komisk
Det blir noe ufrivillig komisk over hele den muslimske tenketanken når den framstår fullstendig tanketom. Da Wasila ble opprettet, anbefalte vi at tenketanken burde rette kritikk mot islam i stedet for å rette kritikk mot islamkritikere.
Norske muslimer, særlig de som jobber i en tenketank, bør rette kritikken mye mer mot islam selv, slik religionen de facto praktiseres her og nå, som religiøst, juridisk og politisk system – og ikke slik noen få i Norge og i Vesten ellers drømmer om at islam egentlig er.
Hva islam egentlig er, er et teologisk spørsmål, som islamsk lærde og rundt 1,5 milliarder muslimene selv må finne ut av. Mange venter utålmodig på resultatet. Per i dag er den islamske verden på vesentlige punkter i strid med den moderne verden og de universelle menneskerettighetene.
En islamsk tenketank i Norge bør videre rette sitt kritiske blikk mot islamske land, som både muslimer og ikke minst ikke-muslimer forlater og regelrett flykter fra i milliontall. Vi kan trygt regne med at langt flere ville gjort det, på grunn av elendige økonomiske, religiøse, sosiale og politiske forhold, om de hadde klart å komme seg ut av land som Afghanistan, Pakistan og Iran, og dersom ikke-islamske land hadde ønsket å ta imot dem.
Disse elendige forholdene er en følge av islam og sharia, slik professor Ruud Koopmans viser i boka Islams forfalne hus, med undertittelen «De religiøse årsaker til ufrihet, stagnasjon og vold» – en bok som er siste skudd på stammen av saklige, islamkritiske bøker.
Er stillheten fra Wasila et uttrykk for at det er veldig vanskelig å formulere kritikk av islam, faktisk så vanskelig at det ikke lar seg gjøre? Ikke vet vi, men når de eneste tankene Wasila evnet å formidle videre var krenkede, forvridde oppfatninger av legitim islamkritikk, før det deretter ble stille, er umiskjennelig likt holdningen fra det konservative islamske miljøet generelt. Moské-islam er ikke opptatt av deltakelse i samfunnet de har kommet til, men vil gjerne si noe om at de føler seg krenket. Slik sett er den tause tenketanken et moské-islam i miniatyr.
Så kan det påpekes at det ikke er første gang Usman Rana oppleves ufrivillig komisk. I 2016 skrev journalist og prisbelønt forfatter Ole Asbjørn Ness i Finansavisen, årets morsomste anmeldelse av det han selv mente var «årets morsomste bok», Mohammad Usman Ranas Norsk islam: Hvordan elske Norge og Koranen samtidig. Boka er «en gave til enhver standup-komiker som ønsker å oppildne til ny karikaturstrid», skrev Ness, og føyde til at Ranas «liksom-kritiske tone er intellektuell selvskading».
Mørkemenn og hijab-kvinner
Islamske mørkemenn og unge, pene, hijabkledde kvinner skulle fronte Wasila og «bidra til det norske samfunnet ved å være forankret i tradisjonelle islamske verdier som nestekjærlighet, rettferdighet, menneskeverd, fred, frihet, likhet og barmhjertighet.»
Hva slags islam det er Usman Rana og co fronter, har HRS belyst i en årrekke, men det oppsummeres godt av Hege Storhaugs beskrivelse av hvordan Aftenposten hjelper islamisten å spre løgner og konspirasjoner.
For Rana finnes det to grupper muslimer: de som er voldelige (jihadister) og de som er muslimer. Han hopper altså over Medina-muslimer som ideologisk vil mørklegge Vesten. Ikke underlig. Han er jo en av dem: «Dermed viser han hvordan ekstremister gjør livet lettere for muslimer som Rana: Takket være at det finnes noen som vil bruke vold, skal fredsommelige mørkemenn mottas med takk», som Ness skrev i sin anmeldelse.
For Rana er ikke de muslimer som kun er spirituelle og private i sin tro, ekte muslimer.
Hva barmhjertighet fra Rana angår må det kanskje anses barmhjertig at det forblir taust fra tenketanken hans, både fra ham selv og fra de hijabkledde unge kvinnene Fatima Hazzam Almanea og Muniba Ahmed. En tanketom tenketank står unektelig i stil med holdningen om at koranen ikke kan kritiseres, slik Rana hevder.
Skulle du være i tvil har vi spurt Wasila om hva de holder på med for tiden. Noe svar forventer vi dog ikke.
