1,8 millioner kroner hver eneste dag i fjor, julaften som 17. mai, sendte somaliere fra Norge til privatpersoner i Somalia. Dette er transaksjoner som Valutaregisteret hos Skatteetaten har fått rapportert inn fra private pengeforetak som Forex, Western Union og Moneygram. Pengene sendes fra privatperson her til privatperson i Somalia. Det er altså ikke firma som står bak transaksjonene, og bankbeløp er ikke inne i regnestykket, ei heller hva folk tar med seg i bagasjen når de besøker sitt hjemland.
111 millioner opp fra år 2020
I 2020 var det totale beløpet for somaliere 535 millioner kroner, som var ny rekord sammenliknet med årene før. I 2021 endte beløpet på 646 millioner kroner, altså opp 111 millioner kroner på ett år og nok en ny rekord. Dette avslører de ferske tallene vi har hentet inn fra Valutaregisteret hos Skatteetaten. Personer fra de ti landene på topp sendte totalt over 1,7 milliarder «hjem» i fjor.
Tar vi også med tallene som foreligger for 2018, 2019, og 2020, har somalierne overført mer enn 2,2 milliarder kroner til privatpersoner i Somalia de siste fire årene. Pakistanere ligger på en god andreplass med 1,35 milliarder kroner. De tre topplandene Somalia, Pakistan og Afghanistan, er alle mislykkede muslimske stater (failed states).
Som vi ser har somalierne økt transaksjoner til Somalia med nesten 200 millioner kroner de siste fire årene. Pakistanerne holder seg på i overkant av 300 millioner i året, mens afghanerne har gått tilbake med om lag 60 millioner kroner i fjor sammenliknet med tidligere år.
Hvor mye per hode?
Somalierne er en stor gruppe i Norge, totalt på 43.591 personer (2021-tall). De største alderskohortene er barn fra 0-9 år og fra 10-19 år, totalt i underkant av 20.000 personer. Går vi til den yrkesaktive alderen, 20-69 år (som er kohortene SSB benytter), står vi tilbake med 25.003 personer.
I 2016 kjøpte Fremskrittspartiet tall hos SSB på sysselsettingsgrad på 30 timer i uken eller mer blant innvandrergrupper. Her kom det frem at én av fem somaliere falt inn i kategorien fulltids sysselsatt. Dette betyr at om lag 5.000 somaliere i Norge er fulltids sysselsatte.
Gitt at trygdede ikke burde ha kapasitet til å sende penger til Somalia, kan vi ta som et tenkt utgangspunkt at 5.000 personer sendte 646 millioner kroner til Somalia i 2021. Dette betyr at 5.000 sendte 129.200 kroner per person i fjor, altså over 10.000 kroner i måneden. Sysselsettingstallene kan ha endret seg siden 2016, men om det er opp eller ned i disse koronatider er ikke godt å si. Uansett er det skyhøye tall.
Hvor kommer pengene fra?
At somalierne topper statistikk over barnefattigdom, 75 prosent av somaliske barn lever i lavinntektsfamilier, bør kanskje nevnes i denne sammenhengen. Og at de samme er en tungt trygdet gruppe med svært lav yrkesdeltakelse, bør også påpekes. Det samme at de er den gruppen i Norge som bor trangest.
Hvor kommer så alle disse pengene fra?
Vi har tidligere spekulert i om deler av pengene som sendes ut, stammer fra kriminalitet. I 2017 ble eksempelvis en somalisk heroinliga i Oslo avslørt. I fjor kom det frem at en somalisk liga smuglet heroin via fly fra Oslo til Tromsø.
Et annet sentralt spørsmål, er om deler av disse beløpene går til terrorgruppen Al Shabaab.
Det vi undrer oss over er at norsk presse er så lite interessert i å gripe fatt i problemstillinger knyttet til forholdene vi avdekker. Det er tross alt enorme beløp vi snakker om blant de «fattigste» gruppene i Norge.
Vi kan også lage en annen vri på dette, en regelrett gladsak: Somalierne i Norge er den mest vellykkede innvandrergruppen hva gjelder tykkelsen på lommeboken. Baksiden av denne gullmedaljen er at disse pengene ikke ser ut til å komme barna deres til gode.
Er dette et tema for den nye Ap-ledede regjeringen, med finansminister Trygve Slagsvold Vedum og justisminister Emilie Mehl? Hvis ja, ville det vært hyggelig. Men vi forventer ikke at Ap eller Stortinget ber aktuelle myndighetsinstanser, som Kripos, Økokrim etc, om å komme til bunns i disse voldsomme transaksjonene. Da avkles jo og innvandringspolitikkens falitt. Eller hva sier arbeids- inkluderingsminister, Hadia Tajik? Tajiks familie er fra nomadebyen Quetta, som ligger mot grensen til Afghanistan. 41 prosent av pakistanske barn i Norge lever under fattigdomsgrensen, så Tajik burde vel føle et visst engasjement for å rydde opp i disse gigantiske pengetransaksjonene?
Hovedbilde: HRS-illustrasjon.