At tsjetsjenere fra Norge var overrepresentert blant IS-krigere, er ikke tilfeldig. Den muslimske regionen har i en årrekke vært preget av radikal islam, og der krigsflyktninger hadde wahabismen med seg i kofferten, kan ikke sees som overraskende. Om radikalisering av tsjetsjenske separatister skriver Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI):
De fleste russiske fremmedkrigere i Syria, kommer fra Tsjetsjenia og Dagestan i Nord-Kaukasus. Opprørere i Tsjetsjenia har helt siden 1991 hatt uavhengighet fra Russland som mål, til stor bekymring for sentralmakten i Moskva. Den første tsjetsjenske krigen (1994–1996) endte med at russiske myndigheter trakk troppene tilbake og utsatte å avgjøre republikkenes skjebne. Allerede under og etter den første tsjetsjenske krigen fikk den puritanske, radikale islamske retningen wahhabismen fotfeste i Tsjetsjenia.
Da VG i 2015 kartla Syria-farere, kom de fram til at minst ti av de i overkant 80 personene som dro fra Norge til borgerkrigen i Syria hadde opphav i Nord-Kaukasus sør i Russland.
Folkegruppen er derfor blant de med høyest representasjon i det norske fremmedkrigermiljøet, sammen med konvertitter, som ofte er etnisk norske.
VG opererer med et anslag på 10.000 tsjetsjenere i Norge, men dette antallet kan ikke verifiseres. Snarere er det slik at også SSB har vanskelig for å peke på konkrete tall. SSB skriver i 2010:
Innvandringen fra Russland består av to helt ulike grupper. Mange er flyktninger fra Tsjetsjenia, mens andre er (særlig kvinner) kommet for å inngå ekteskap med en uten innvandrerbakgrunn. Deres veier inn i det norske samfunnet vil være helt forskjellige.
Tsjetsjenske innvandrere regnes altså som russere, så offentlige innvandringstall vil ikke kunne gi oversikt over hvilke «russere» som er muslimske tsjetsjenere og hvilke som er vestlig orienterte innvandrere fra eksempelvis Moskva.
Islamiseringen av Tsjetsjenia skjøt for alvor fart på nittitallet. Slik beskrev NRK utviklingen av terrorarven fra Tsjetsjenia, allerede i 2011. Da hadde Norge tatt i mot et stort antall flyktninger fra området.
- Russland har mellom 20 og 23 millioner muslimer.
- De fleste er sunni-muslimer, bare to prosent er shia.
- Hovedtyngden bor i Nord-Kaukasus.
- I løpet av de siste 15 årene har antallet muslimer økt med 40 prosent.
- Også antallet moskeer har økt. I 1960 var det 500 moskeer i Russland. I dag er det nærmere 5.000. Mange av de nye moskeene er finansiert av Saudi-Arabia som ønsker å spre sin militante wahabittiske versjon av islam.
«Rotløse» Syria-farere
Norge evnet ikke å integrere de tsjetsjenske muslimene, og de evnet heller ikke selv å etablere et fungerende fellesskap på norsk jord, oppsummerte seniorforsker i NUPI, Julie Wilhelmsen, til VG i 2015.
– De fra Nord-Kaukasus som bor i Norge i dag, har stort sett fått opphold fordi de er flyktninger fra krigene i Tsjetsjenia. Barna deres er vokst opp i en verden preget av krig og kamp. Mange av dem er rotløse og vet ikke helt hvor de hører hjemme, sier Wilhelmsen, som har forsket på regionen de siste 17 årene.
På grunn intern mistenksomhet og splid, samt den ekstremt traumatiserte bakgrunnen, har ikke nord-kaukasiere i Norge klart å etablere en godt fungerende diasporaorganisasjon, noe som har ført til at noen familier har levd isolert.
– Barna i disse familiene har ikke hatt et sterkt miljø i Norge der trygge rammer kunne ha hjulpet dem til å hegne om sin identitet og kultur på en god måte. Samtidig er tilhørigheten til for eksempel Tsjetsjenia så sterk for mange at de ikke går inn i andre muslimske miljøer i Norge. Dette kan skape rotløse ungdommer, sa Wilhelmsen til avisen den gang.
Tsjetsjenere har ikke bare vekket bekymring i Norge, de har blitt lagt merke til i en rekke land som mottok krigsflyktninger fra landet. Irina Starodubrovskaya fra The Gaidar Institute fortalte til VG at hun har sett tre varianter av radikal islam i Nord-Kaukasus: «En ikke-politisk, en moderat som vil bruke lovlige midler, men også den militante jihadistformen.»
Sistnevnte bør absolutt være på radaren når tsjetsjenere i Norge nå åpner ny moské. Det er ellers verdt å stille spørsmål ved hvorvidt enhver «radikal islam» kan kalle «ikke-politisk» eller hvorvidt de som vil bruke «midler», om enn lovlige, kan kalle seg ikke-politisk. Radikal islam er jo nettopp politisk.
Tsjetsjensk moské
Tsjetsjenerne har etterhvert utviklet en aktiv diaspora i Norge, og på nettsidene til diasporaen kan vi lese:
Grunnlaget for den tsjetsjenske diasporaen i Norge er:
«Den tsjetsjenske diasporaen er en nøytral offentlig organisasjon som ikke tilhører noen politiske partier eller religiøse bevegelser, og fungerer i samsvar med norsk lovgivning, islamske normer og nasjonale adat» (adat er etablerte normer for straffe- og sivilrett, oftest styrt av et råd bestående av høytstående klansmedlemmer. I Nord-Kaukasus er det tradisjonelt for adatkoden at klanen bestemmer regler for lojalitet, ære, skam og kollektivt ansvar, min anm).
Erklærer sine prioriterte mål:
-
- Full hjelp til å finne samhold og harmoni både i vårt samfunn og med andre miljøer i og utenfor Norge.
- Bevaring og utvikling av vår nasjonale arv – morsmål, kultur, tradisjoner og skikker, ved å støtte kreative individer i alle aldre.
- Gi grunnlaget for religion og nasjonale adat videre til de yngre generasjonene. Oppdra dem i favn av høy moral og fysisk utvikling.
- Organisering av allmenndanningsklasser for barn og unge for å studere morsmålet deres, – litteratur, – historie.
- Engasjement i idrettsgrupper for fysiske aktiviteter. Oppmuntring til prestasjoner på alle felt.
- Åpning av barnehager, med vårt nasjonale utdannings- og utviklingsprogram tilpasset det norske miljøet i henhold til pedagogiske regler og forskrifter.
- Begynne å forberede tsjetsjenske familier til å ta imot barna våre fra Barnevernet.
- Fremme åpning av moskeer i bostedene.
Dette kan på ingen måte sies å være en gruppe som viser stor interesse for integrering i det norske samfunnet, snarere ser det ut til at diasporaen jobber aktivt for å bevare det selvvalgte utenforskapet. Åpningen av den nye moskéen bør definitivt sees i lys av diasporaens prioriterte mål i Norge.
Gratulasjoner
Da IRN søndag gratulerte det tsjetsjenske trossamfunnet med åpning av den nye moskéen, så kvinneandelen som feiret åpningen ut til å være av det svært så tradisjonelt muslimske slaget – nemlig ikke-eksisterende.
Kommentarfeltet er likevel enda mer interessant. Her er det bare å forvente at bønneoppmøte skal håndheves strengt, skjegget skal gro og kvinner skal henvises til den plassen de hører hjemme. Og konvertittene er selvsagt velkomne:
«Beste gutter i verden. De har kjempet mye mot undertrykking og urettferdighet. De er sterke troende. Supermaktene prøvde å knuse dem men ved hjelp av troen overlevde og klarte å vinne nesten alle prøvelser. Nå er de i Norge. De må finne balanse med å integrere seg i Norge og beholde identitet. Lykke til med deres trosamfunn. Min beste råd til dere og bygge en robust bro mellom dere og resten av samfunnet», skriver en annen.
Tsjetsjenere ble spesifikt nevnt i PSTs trusselvurdering for 2021. Når årets trusselvurdering foreligger førstkommende fredag er situasjonen neppe endret. Vårt tips er å følge nøye med på den nye moskeen, ikke minst på hvilke imamer ledelsen inviterer inn i varmen og hvilken «bevaring og utvikling av vår nasjonale arv» de tsjetsjenske muslimene vil bedrive. Grunnlaget for radikalisering har de lagt for lengst.
Illustrasjonsfoto: HRS